Hvilken bok ble du aldri ferdig med?

Hvilken bok ble du ikke ferdig med - og hvorfor?

Jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke klarte å lese ut Focaults pendel. (Eco) Og mannen min mobber meg fortsatt for det.

Årsak til nederlaget; Jeg vet ikke - men da jeg hadde sovnet fra den tilstrekkelig antall ganger, ga jeg opp.

Å, det er dessverre så altfor mange. Den siste boken jeg begynte på uten å fullføre er Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafón. Snublet over The Devil Wears Prada, og den er så morsom at jeg må lese den ferdig før jeg leser noe annet. Men det er aldri for sent, og Vindens Skygge er i hvert fall blant de bøkene jeg planlegger å fullføre en gang.

Sult og Vindens skygge.

Det er ikke så ofte, jeg kommer rent umiddelbart på Mists of Avalon, Anders Hegers Mykle-biografi og Melvyn Braggs The Adventure of English. Den første fordi jeg syntes den var fæl, og de to andre pga. fiksjonshunger.

Ringenes Herre og diverse Harry Potter-bøker.

Ringenes Herre gjør seg fabelaktig som film, men er dørgende kjedelig å lese rett og slett. Samme med Harry Potter. Jeg er ikke i fantasy-målgruppen.

Tinetoff skrev:

Det er ikke så ofte, jeg kommer rent umiddelbart på Mists of Avalon

:grøss: Den har jeg prøvd meg på også. Det værste er at jeg sleit meg gjennom 2/3 av boka før jeg la inn årene.

Jeg ble aldri ferdig med "Forføreren" av Jan Kjærstad. Den traff meg ikke, og jeg syns den var tung og kjedelig. Jeg pleier ellers alltid å lese ut bøker jeg har begynt på, selv om noen tar lenger tid enn andre.

"Les Misérables". Jeg var syk da jeg forsøkte, og jeg begynte flere ganger, men den ble for tung rett og slett...

Ulysses av James Joyce. Nå har jeg offisielt gitt opp. Den handler om Dublin, liksom :snork:

Ellers er det svært sjelden jeg gir opp, men det hender at jeg ergrer meg på siste side på at jeg kastet bort verdifulle timer på dustebøker. DaVinci-koden og Alkymisten er eksempler på det siste (men de gikk i det minste kjapt )

Ellers har jeg vanskelig for å skjønne at ikke alle blir like oppslukt av Vindens skygge som meg Den var jo superdeilig OG lettlest, liksom :misjonerer:

Fermat's last theorem.


Jeg har kapitulert!

Jeg begynte på "Enke for et år" av John Irving sommeren 2005, og den er fortsatt bare halvlest. Synes den var veldig bra i starten, men så ble den så rar.
Jeg bør nok bli ferdig med den snart, har nemlig lånt den av en svigerinne. 😮

Kasia skrev:

Jeg ble aldri ferdig med "Forføreren" av Jan Kjærstad. Den traff meg ikke, og jeg syns den var tung og kjedelig. Jeg pleier ellers alltid å lese ut bøker jeg har begynt på, selv om noen tar lenger tid enn andre.

Den ble jeg heller aldri ferdig med. Har også Da Vinci-koden liggende urørt 😮

En av mange: Jostein Gaarders Sofies verden.

Det er mange, men en av de som jeg har forsøkt flest ganger og ennå ikke har gitt opp håpet om å få lest, er Anna Karenina.

Jeg klarte aldri Kristin Lavransdatter, og sliter også med å bli ferdig med Irvings "Til jeg finner deg".
Den første pga tungt språk og den andre engasjerte meg bare ikke.

glitterchick skrev:

Ringenes Herre gjør seg fabelaktig som film, men er dørgende kjedelig å lese rett og slett. Samme med Harry Potter.

Teofelia skrev:

en av de som jeg har forsøkt flest ganger og ennå ikke har gitt opp håpet om å få lest, er Anna Karenina

Berglijot skrev:

Vindens skygge.

Jeg kom meg heller aldri gjennom James Joyce's "Ulysses". Prøvde flere ganger.
"Presten" av Hanne Ørstavik greide jeg ikke engang å høre ferdig på lydbok …

Ellers kommer jeg ikke på noen spesielle.

Jeg er ikke heller i fantasy-målgruppen, og kom ikke gjennom Ringenes Herre. (Ja, bare bli sjokkert!) 🙂
Jeg har heller aldri orket å fullføre en bok av Jan Kjærstad. Sirkusbarn av John Irving har jeg begynt på tre ganger uten å få lest ferdig. Med årene har jeg blitt mye mindre innstilt på å presse meg gjennom bøker som ikke fenger etter de første 70 sidene.
Ulysses er vel igrunnen høyt på lista over bøker som ikke blir lest ut, men der kom jeg faktisk gjennom.

Er det juks å komme trekkende med fagbøker? Jeg kom meg aldri lenger enn til kapittel 4 i pensumboken i atom- og kjernefysikk. (Jeg begynte på nytt fra begynnelsen flere ganger, men så snart jeg kom inn på kapittel 5, sa det stopp.) Heldigvis fikk vi en eksamen der oppgave 1 telte 40% og utelukkende omhandlet stoff fra de fire første kapitlene. Det beregnet jeg raskt at skulle utgjøre nøyaktig karakteren 4.0, og det gjorde det da også.

Brødrene Karamasov. Jeg leste så lite om gangen at jeg kom utav det hele tiden. Jeg vet ikke helt om den blir tatt frem igjen. Bør jeg lese den?

Vindens skygge og Forføreren er begge skikkelige godbøker, syns jeg. Så det så.