http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat20/thread284229/#post_284229
For min egen del så mener jeg likestilling er en kamp uten visdom, ja til likeverd men likestilling er og blir for misunnelige som uansett aldri blir fornøyd. Likeverd er en aksept på at kjønn er forskjellige og at forskjellen er like mye verd uansett. Det er en aksept på at lønna er dårligere for en som jobber i kassa, kontra lageret og i det er man allikevell fornøyd. Likeverd er fokus på livet med andre verdier enn det å se på andre, det er å sette pris på det man har og er i. Penger og andres ve og vel i de baner kontra eget er ikke uvesentlig men det er ikke vesentlig i det sanne gode liv.
Jeg for min del forstår ikke spedbarn jeg ikke får øyekontakt med og fikk ikke noe ut av det. Jeg tror det er annerledes for mor som fødte barnet og med det har andre omsorgsevner mannen ikke har forutsetning for å ha/ få. Når jeg for min del fikk kontakt med barnet og respons endret det seg noe i meg og jeg følte og kjente kontakt jeg kun arbeide videre med, sammen med barnet. Barnet er ikke så veldig gammel da men det var da det startet for meg, og barnet med far.
Og hva mener en person med disse holdningene om kvinner som ikke får den umiddelbare morslykken?
Hvorfor begynte jeg å lese?
Jeg har blitt veeeldig flink til å sky steder hvor jeg får servert hårreisende og frustrerende kommentarer og utsagn. Jeg går sikkert glipp av noen debatter, meeeen det er helt greit å holde hodet ubesudlet fra enkelte ting også 
