Hvilke fordommer blir du møtt av i hverdagen, og hvordan takler du det?

Blond, barmfager og søt, fra bygda med bondeforeldre.

Der jeg kommer fra er det vanlig å bo på gård, men da jeg flyttet til mer urbane strøk ble det faktisk kommentert at jeg "var veldig smart til å være bonde".

Jeg takler evt. fordommer med å være TYDELIG, høyrøstet, rappkjeftet og sjarmerende.

Noen har fordommer mot yrke mitt.
Og så er jeg nordfra.

shg skrev:

Og så er jeg nordfra.

Har vi fordommer mot nordlenninger også nå?

Jeg måtte tenke litt over dette.
Har vel opplevd det i forhold til yrket mitt. Jeg er bibliotekar, og blir ofte møtt med enten:
1) Åh. (snur seg mot sidemannen og prater videre)
2) Åh, du ser ikke sånn ut (det er da ment som et kompliment)

Ja, også lurer alle på om jeg er glad i å lese.

Noen lurer på om det finnes skole for det, og "hva lærer man der, da? Alfabetet?" Hæh? Er det høyskole? 3 år?

Claire skrev:

Det er store mørketall når det gjelder fordommer mot flisespikkere.

Det er på et vis sant, men det må jo også sies at ganske mange av disse "fordommene" strengt tatt mer er for alminnelige dommer å regne.

Camomilla skrev:

Tja, den derre " Hva! Skal dere ikke ha flere barn!?"
"Alle" mener vi bør ha flere enn ett barn og at barn trenger søsken, det de ikke tenker på et at ikke alle kan få det og ikke alle har energi og ønsker flere barn.

Huff, ja, jeg har til og med møtt folk som nesten blir sinte på meg fordi jeg kanskje ikke vil gi datteren min et søsken. Enebarn blir jo så ufordragelige, har jeg hørt.

Skvetten skrev:

Jeg blir møtt av: "Det er jo bare å"........."det kan ikke være så ille" og "du ser jo ikke syk ut". Jada, for sånn er det jo og alle vet jo best fordi de har hatt et barn eller vet om en kusine av en venn av en venn som har gjort sånn og sånn. Oh, lykke!

Hørtes kjent ut den det Skvetten.
Det er nytt for meg, men jeg ser ikke syk ut og går ikke ut de dagene det er ille.

Veldig få fordommer i grunnen, og de jeg eventuelt har måttet bli presentert for har jeg sannelig ikke bitt meg merke i engang kjenner jeg. Bryr meg fint lite i egentlig.

trøtt skrev:

Jeg har tatoveringer og derfor må jeg selvsagt røyke. Alle som har tatoveringer røyker og gjerne mer enn vanlig tobakk. Jeg har hatt en del diskusjoner med folk som er helt overbevist om at de har sett meg røyke, de tror meg rett og slett ikke når jeg forteller at det har jeg aldri gjort.

Jeg har barn med mer enn en mann. Jeg får barn med alle jeg er sammen med.

Her kjente jeg meg igjen. Jeg må være ganske harry og dum fordi jeg har mer enn en tatovering. Og jeg har også blitt beskyldt for å røyke, selv om jeg slutter for 17 år siden.

Og, jeg har også fått høre mange ganger at jeg er for tynn og pen til at jeg kan ha så mange barn. Det er svært sjelden at jeg opplever at folk godtar det første svaret mitt. En typisk samtale kan være sånn.

- Hvor mange barn har du da?

- 8, svarer jeg.

- Hæ? Nå tuller du, det tror jeg ikke noe på.

- Det er sant, og alle har samme pappa.

- Herregud. Du har virkelig stått på. Og så ser du så bra ut? Og du er jo så ung.

Og så kommer de vanlige spørsmålene om jeg er med i sekt osv.

Jeg lurer jo skrekkelig på hvordan andre mennesker seg for seg ei 8 barnsmor. Ei som er lubben, og sliten kanskje, og i 40 årsalderen?

Nora H skrev:

Huff, ja, jeg har til og med møtt folk som nesten blir sinte på meg fordi jeg kanskje ikke vil gi datteren min et søsken. Enebarn blir jo så ufordragelige, har jeg hørt.

De blir ikke ufordragelige, de blir fantastiske gode mennesker, har jeg hørt av en fugl

Brenda skrev:

Jeg lurer jo skrekkelig på hvordan andre mennesker seg for seg ei 8 barnsmor. Ei som er lubben, og sliten kanskje, og i 40 årsalderen?

Men synes du det er en fordom? Jeg synes ikke det er rart om de fleste som har rukket å få åtte barn har rukket å bli over førti, og kanskje ikke er blant verdens ti slankeste.

Tja, til tider har jeg vel blitt tatt for å være litt for blond og ung til å kunne noe særlig om sånn derre IT-greier , men det begynner å komme seg. Men jeg er bergenser da, så der er det jo en haug av fordommer å ta av. 😀 Ikke at de plager meg.

Da jeg bodde i Latin-Amerika var fordommene selvsagt mer plagsomme, det er liksom ikke bare bare å ha møte med generaler, ministre eller i og for seg fagforeningspamper når en er 27, blond og KVINNE.

Brenda: Akkurat at folk anser det som mye å ha 8 barn tar de nok ut fra egen erfaring - Jeg har to og synes det er nok. Det betyr ikke at dine unger får dårligere oppfølging enn mine - det går nok heller på at jeg kanskje har mer fritid enn deg - Forøvrig må du heller ta det som et kompliment at de synes du er for lekker til å ha 8 unger.

Jeg er trønder - så jeg er jo jovial, harry og sånn.

I familien min opplever jeg fordommer fordi jeg har høyere utdannelse. Jeg jobber og "stakkars Mr. Che" som må være hjemme med ungene like mye som meg, og stakkars che som må lage middag...og stakkars unger som må være i barnehagen hele dagen...

Men altså: I og med at jeg er mer "normen" enn familien min, så fnyser jeg selvfølgelig bare av dem.

Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste?

Men jeg er jo litt lite mottagelig for blikk og hint og denslags, så det kan også hende det preller av.

De aller fleste går ut fra at jeg har mer enn en far til mine tre barn pga. aldersforskjellen.
At eldste på 22 er gift, har bygd hus, har høyere utdanning og har god fast jobb er rart, siden vi var så unge når vi fikk henne. 🙄

Divine skrev:

Men synes du det er en fordom? Jeg synes ikke det er rart om de fleste som har rukket å få åtte barn har rukket å bli over førti, og kanskje ikke er blant verdens ti slankeste.

Nei, det er kanskje ikke noe fordom. Du har nok helt rett.

Fordommen går jo mest på at mange tror det ikke er mulig å klare 8 barn.

Bauche, det er rart det der, for jeg har faktisk mer fritid enn mange andre tror.

Jeg har faktisk en del fritid men pga. mine sosiale vansker, så holder jeg meg mest inne. Arbeidsledig er jeg jo ikke, enkelte dager er det mye å følge opp, og dagene går med til møter og kontroller.

Men jeg har ikke like mye fritid som dem som bare har 1-3 barn. Det sier seg jo selv.

Men igjen er det jo slik at man må være i en slik situasjon for å forstå hvordan det er, og det aller meste ordner seg, uansett. 🙂

Min mann opplever av og til at folk sperrer øynene sjokkert opp når de innser at han har fire barn med ei kone, og ikke fordelt på minst to.

Det kvalifiserer vel ikke som fordommer kanskje, men jeg synes det er sært at såpass mange synes det er uvanlig.

Vi har grunnet vårt barn som sondemates fått en del "jo, men der er jo bare" "hvis hun bare blir sulten nok" og mye mer. Jeg ser det som uvitende, men når samme person ikke tar hintet etter hvert som åren går, da kan jeg bli litt 🙄.

Jeg møter hovedsakelig fordommer fordi tatoveringene mine ikke er synlige hele tiden.

"Joda, jeg HAR tatoveringer! Lover!"

aC du er nå skjønn.
Er jo ikke rart at gutta vil at du skal strippe da.