Apropos adventskalendere

Endelig noe fornuftig i VG.

Lille Ville har hatt kalender med tegninger de siste to årene. Jeg har kjøpt en i år også, i tillegg har hun fått en sjokoladekalender fra dansinga. Siden hun har bursdag rett før desember, blir det nok av gaver i adventstida uansett.

Jeg har lagd pakkekalender i 15 år og jeg kommer til å fortsette med det. Jeg har unger som stort sett blir takknemlig uansett hva de får og det året guttungen var paddesur over kalendergavene han fikk hadde vi mange samtaler med han om det (han fikk ett puslespill delt opp i 24 pakker). Vi var veldig tydelige på hva en kalender er og formålet med den. Jeg tror han tok den.

I år ønsker jentungen seg legokalender istede for pakkekalender så jeg har kjøpt inn det og pakket om for å henge det på kalenderen.

Jeg himler litt med øynene over forslaget om aktiviteter som er billige, som f.eks å reise i dyreparken. Ja for det er jo kjempebillig.

Sjokoladekalender er uansett ikke noe alternativ når 2 unger ikke tåler sjokolade og en unge ikke liker det.

Jeg synes forbruksgjenstander av typen truser og farger er helt ok å få i en kalender, og når jeg tenker på at noen pakkekalendere synes å ha tatt av, er det ikke SLIKE pakker jeg tenker at er problemet. Jeg synes igrunnen det virker som om de fleste pakkekalendere fungerer bra, men det er klart det er et problem hvis ungene begynner å sammenligne seg imellom. I den sammenheng er vel neppe ny tannbørste så stas heller.

Igrunnen synes jeg det er et større problem at mange barn synes å få ting i hytt og pine hele året, type "en liten ting" hver lørdag og slikt.

Nå har jeg fått lest artikkelen, og det var jo artig å se to eldre menn lire av seg selvfølgeligheter - en klassisk "ungdommen nå til dags"-historie. For egen del må jeg innrømme at jeg er vel så lei av å se og høre folk sutre over hvor materialistiske nordmenn har blitt som jeg er av å lage adventskalendere og kjøpe julegaver.

oslo78 skrev:

Derimot er jeg raus på opplevelser.

Heldigvis går det an å være raus på opplevelser selv om man kjøper nye fargeblyanter til barna oftere enn hvert andre år.

Jeg beklager, oslo78, jeg synes du sier mye fornuftig, men noen ganger synes jeg du viser en veldig ovenfra-og-ned holdning overfor dem som ikke velger det samme relativt spartanske livet du velger å forfekte.

Telttur er noe av det dyrere vi gjør sammen forresten.

Jeg er helt enig med det som står i artikkelen. Jeg tenker at mange som får pakkekalender i realiteten har fått 24 gaver før julaften, og at de så skal "toppes" på selve kvelden. ( ikke pakkekalender pr. def., det er forskjell hva som er i den. Men mange sier jo nettopp at de lager pakkekalender fordi det skal være noe såkalt "ordentlig" i den hver dag.)

En god del bruker like mye på kalenderen som vi bruker på julegaven fra foreldrene til jul ( og jadda, vi kunne sikkert brukt mer, vi. Det er ikke "nød" liksom. Vi syns bare det er "nok". jeg bruker rundt 500 pr barn på julegave til vanlig.)

Jeg syns ikke barn har godt av å få for mye for fort, og tenker det er bra og fint å vente, glede seg til noe som ligger fram i tid, og i enkelte tilfeller - føle gleden og mestringen ved selv å spare og vite at man har gjort en innsats for å skaffe seg noe.

Har kjøpt legokalender, og syns igrunnen jeg var raus

Jeg har hatt barn i 17 år og pakkekalender like lenge. En eneste gang har jeg opplevd sutring over kalendergaven, da var storebror 4 år og ble sur fordi han fikk en plasttiger. Kalenderen ble kastet i bosset (og senere plukket opp igjen), han var uten kalender i 4 dager og har aldri klaget etter det.
Jentene blir oppriktig glad for alle adventspakkene, det er jubel over Europris-sokker (til 9,90,-), votter og lipgloss. I fjor fikk vesla 5 truser i kalenderen (spredt over 5 dager) og hver truse var like stor stas. Ingen av dem er bortskjemte når julen kommer, de viser oppriktig glede og takknemlighet over alt de får. Storebror også, han er livredd for at jeg skal mene at han er for gammel for pakkekalender.

Og mine barn får veldig sjelden dill og dall utenom jul og bursdag. Mellomste kjøper Topp for egne penger, minste får Julia-bladet i ny og ne.

Er det virkelig tilfelle at så mange får store, flotte gaver hver dag? Jeg tror ikke det er vanlig her i området, jeg har ihvertfall ikke hørt om det. Joda, jeg har hørt om ett par venninner av eldste som får dyrere gaver enn det mine unger gjør, men i artikkelen høres det ut som om man får 24 gaver som man kunne gitt en av til jul.

Problemet er vel neppe selve pakkekalenderen, men holdningen til innholdet og hvor man legger lista.

Jeg var barn på det nøkterne 70-tallet og var så langt fra bortskjemt som det gikk an å bli, men pakkekalender hadde vi (der det gjerne vanket en clementin og lignende) og det var en sånn høytid over åpningen av de små pakkene mens vi gledet oss til julaften. Mine gutter får pakkekalender fra bestemor og den bringer så stor glede at jeg ikke på noe vis kan se noe betenkelig med "alle pakkene". Inne pakkene finner de ting som pepperkaker, ullsokker, refleks, noen mynter til sparegrisen etc. Eldstemann er 4. klassing, og jeg har ennå ikke hørt han sammenligne egne pakkegaver med andres så det er åpenbart ikke fokus i hans klasse.

apan skrev:

Heldigvis går det an å være raus på opplevelser selv om man kjøper nye fargeblyanter til barna oftere enn hvert andre år.

Jeg beklager, oslo78, jeg synes du sier mye fornuftig, men noen ganger synes jeg du viser en veldig ovenfra-og-ned holdning overfor dem som ikke velger det samme relativt spartanske livet du velger å forfekte.

Telttur er noe av det dyrere vi gjør sammen forresten.

Jeg tror ikke vår type telttur er noe av det dyrere du gjør, apan. Vi tar med teltet og går ut i skogen, slår det opp, lager bål (hvis det er ved vann), griller, sover og går hjem igjen.

Jeg forstår at jeg kan virke ovenfra og ned. Virkelig. Men det er ikke sånn ment. Jeg synes bare at overfloden i Norge tar helt av til tider, og vi er ikke noe unntak. Huset renner over av leker, klær, dippedutter og nødvendig og unødvendig utstyr. Jeg grubler meg ihjel på hva vi skal kjøpe til Lillebror både til jul og bursdag som er i starten av januar. Han har jo alt og litt til. Og jeg prøver å finne tilbake til litt andre verdier, men jeg er ikke kommet helt i havn enda. Derfor er jeg opptatt av slike diskusjoner, ikke fordi jeg mener at jeg er bedre enn andre. For det mener jeg absolutt ikke.

apan skrev:

Heldigvis går det an å være raus på opplevelser selv om man kjøper nye fargeblyanter til barna oftere enn hvert andre år.

Jeg beklager, oslo78, jeg synes du sier mye fornuftig, men noen ganger synes jeg du viser en veldig ovenfra-og-ned holdning overfor dem som ikke velger det samme relativt spartanske livet du velger å forfekte.

Telttur er noe av det dyrere vi gjør sammen forresten.

Ja, det er ikke enten-eller. Jeg har aldri opplevd en sur mine fra poden, når han har åpnet de små kalendergavene sine. Ei heller har han vært utakknemlig og kravstor på julaften. Ikke maser han om flere gaver 1. juledag, heller. Og jeg har aldri hørt hverken han eller andre barn vi omgås, omtale kalendergavene i det hele tatt.

Er dere klar over hva en helt ordinær sjokoladekalender med Vennebyen-tegning på koster?
119,- kroner.
Jeg holdt på å svime av i kassen på Rema.
Nei, takke meg til pakkekalender på deling der reflekssortimentet i huset kan utvides.
Her deler vi alle 4 på kalenderen.

Jeg tilstår at jeg kjøper både hårbørster og tannbørster på en vanlig onsdag- hvis vi trenger det. Jeg synes det er lenge å gå bustete på håret i ti måneder, og det tror jeg ungene også synes.

Du store min, så pakkekalendere er altså Satans eget verk?! Vel, vi koser oss nå godt med vår likevel.

Neisj, de får vente til desember, Rine!

Mine barn har ikke pakkekalender. Jeg synes det blir for mye gaver - særlig siden svigerfamilien min er gavebesatt. Ergo ser jeg ingen grunn til å lasse på i desember før julaften. Ikke synes jeg det høres koselig ut for meg å måtte gjøre istand heller.

rine skrev:

Jeg tilstår at jeg kjøper både hårbørster og tannbørster på en vanlig onsdag- hvis vi trenger det. Jeg synes det er lenge å gå bustete på håret i ti måneder, og det tror jeg ungene også synes.

Det er det jeg tenker også.

Om det passer seg slik at de trenger en ny hårbørste, nye truser, nye hårstrikk, osv på høsten så kan de gjerne få det til jul også.

Poenget er jo ikke når de får hva tenker jeg. Poenget må jo være om ikke mange barn samlet sett i løpet av året får altfor mye og altfor uten å ha fått tid til å ønske seg, spare til, glede seg til og håpe på å få. Jeg ser jo at den ene gangen vi har klart å lage et skikkelig prosjekt ut av noe (Storebror sparte til DS et helt år og kjøpte seg den like før han ble seks år), tok gleden helt av når han endelig fikk det. Mye større glede enn over syklene og skiene han har fått uten et slikt "forarbeid".

Jeg ser at dette ser ut til å være et lite problem her på FP, men i RL her jeg bor er dette absolutt et tema.

allium skrev:

Jeg har nektet å bli med på pakkekalenderkjøret. Gaver får de til jul. Jeg kjøper heller en skikkelig julegave enn å kaste bort penger på 24 dillepakker.

Her blir det hårbørster både på onsdager, til påske og til jul. Men det er mest fordi den i huset som bruker det mest har en lei tendens til å rote dem bort ...

Siden fargeblyanter var nevnt: Knotten fikk nye, dyre fargeblyanter til bursdagen for en mnd. siden. De er straks oppbrukt, han tegner MYE. Jeg må supplere penalet, like greit å putte det i kalenderen.

Jeg er i grunn glad jeg aldri har nådd å "skjemme poden bort" med en tettpakket opplevelses-desember. Nå som jeg ikke har mulighet til å gjennomføre noe sånt, så skulle det tatt seg ut om han surmulte over å ta til takke med pakkekalenderen igjen!

Jeg er slett ikke sikker på om han ville blitt mindre storforlangende av å få teaterbesøk på en søndag, i stedet for Angry Birds-klistremerker?