Jeg har styrket mitt hat til stryking ...

Strykjernet er ikke akkurat flittig brukt her i huset. Jul og 17. mai, og en sjelden gang imellom.
I går skulle jeg prøve å reimpregnere anorakken min, siden jeg har kjent at jeg blir litt våt å skuldrene. Prøvde meg på slik "vask inn impregnering". Den skal varmebehandles for å funke. Siden anorakken ikke skal tørketromles måtte jeg stryke den i stedet.
Og det var HÅPLØST vanskelig! Kriker og kroker og snorer og lommer som kommer i veien😡

Heretter: spray-impregnering (en halv flaske impregneringsvæske gis bort...)

Mannen kjøpte et dampstrykejern for noen år siden. Det har faktisk lokket også meg til å stryke. Iblant.

Enten er man eller så er man ikke venn med strykejernet.
Jeg stryker alt, nesten alt. Duker, gardiner, skjorter og bukser. Alt av bukser. Jada, jeg stryker olabukser i fleng, flere ganger i uka.
Jeg er avhengig av strykejernet, greier ikke sette på meg ei olabukse som ikke er strøket. Sykt, men det lar seg ikke kurere, for tro meg, jeg har prøvd å slutte mange ganger.

Nin:
Vil du gifte deg med meg?

Nin skrev:

Enten er man eller så er man ikke venn med strykejernet.
Jeg stryker alt, nesten alt. Duker, gardiner, skjorter og bukser. Alt av bukser. Jada, jeg stryker olabukser i fleng, flere ganger i uka.
Jeg er avhengig av strykejernet, greier ikke sette på meg ei olabukse som ikke er strøket. Sykt, men det lar seg ikke kurere, for tro meg, jeg har prøvd å slutte mange ganger.

Har jeg ikke arvet min manglende strykelyst fra foreldrene mine, de stryker det meste de og, bestemoren min strøk visst truser også... Så det er nok et gen som har dukket opp igjen hos meg.
De få gangene mannen min trenger ei nystrøken skjorte gjør han det som oftest selv, eller han "kjøper" meg (ala litt ryggmassasje, eller andre tjenester....)

Observatøren skrev:

Nin:
Vil du gifte deg med meg?

Et frieri som start på helga.

Stryke? Nei takk. Ungene mine trodde faktisk ikke at vi hadde strykejern en gang. Hedda var så lei seg i forrige uke for at vi ikke kunne ordne de perlebrettene hun hadde lagt, "mamma vi har ikke en sånn ting for å ordne de". En sånn ting var altså strykejernet. Skal si hun ble overrasket og glad da jeg rotet det frem fra innerst i et skap.

Jeg pleier å bruke hårføner istedet for strykejern for å aktivere impregnering. Det funker det også, og mye enklere.

Heiko skrev:

Stryke? Nei takk. Ungene mine trodde faktisk ikke at vi hadde strykejern en gang. Hedda var så lei seg i forrige uke for at vi ikke kunne ordne de perlebrettene hun hadde lagt, "mamma vi har ikke en sånn ting for å ordne de". En sånn ting var altså strykejernet. Skal si hun ble overrasket og glad da jeg rotet det frem fra innerst i et skap.

Fnis. Nå har jeg altså fått prikker som antyder at dette må være en spøk, men det er det altså ikke. Jeg h-a-t-e-r og stryke og gjør det minst mulig, og helst aldri.Det medfører altså at jeg har et barn på 6-år som ikke vet hva et strykejern er/heter.

Jeg tror faktisk ikke at ungene mine vet at vi har strykjern heller, Heiko. Så da er vi i det minste to. Men jeg har en genial tørketrommel med dampprogram. Mannens skjorte puttes på "iron-aid"-programmet i ca 17 minutter og henges deretter pent på en henger i 15 minutter, og vips er den pen. Gardiner og duker henges opp/legges på bordet lett fuktige fra dampprogrammet. Helt fanstastisk skjønt!

Nin skrev:

Enten er man eller så er man ikke venn med strykejernet.
Jeg stryker alt, nesten alt. Duker, gardiner, skjorter og bukser. Alt av bukser. Jada, jeg stryker olabukser i fleng, flere ganger i uka.
Jeg er avhengig av strykejernet, greier ikke sette på meg ei olabukse som ikke er strøket. Sykt, men det lar seg ikke kurere, for tro meg, jeg har prøvd å slutte mange ganger.

Er vi tvillinger?

Jinx skrev:

Er vi tvillinger?

Tror du?
Jeg ønsker meg så fælt en søster.

Mine vet nok hva strykejern er, men det brukes nok ikke så flittig. Bruker det på noen skjorter jeg bruker på jobb, men passer alltid på å samle opp så jeg må bruke strykejernet på mer enn et plagg når jeg først begynner.

Etter å ha bodd i et kloster et par uker for mange år siden, hvor nonnene ville stryke både truser og sokker, kunne jeg konkludere med at man ikke merket forskjell.

Eg har akkurat stroke 5 bunadskjorter. :hat:

Jeg skjønner ikke poenget med strykjern, klærne henger seg da slett på, sånn etterhvert...

Nin skrev:

Tror du?
Jeg ønsker meg så fælt en søster.

Ja noe må det være.Folk syns jeg er gal som stryker sengetøy osv.For meg er det veldig rart og sette på seg en skrukkete skjorte eller legge seg i skrukkete sengetøy.Men mamma er akkurat såmm som meg,så det er nok et gen.

Stryke?

Vel jeg eier ikke strykejern. Er det noe som på død og liv skal strykes leveres det på renseri eller gis bort.

Jeg har strykejern, men å si at det brukes ofte vil være å juge.
Jul og 17 mai er vel det som får meg til å finne det fram.

Jeg må nok kjøpe et siden jeg har anskaffet meg bunad.
Jeg hører rykter om at en må stryke bunadsskjorten.

Vi har ikke strykejern.
Jeg har ikke tenkt over om ungene vet hva det heter, men det tror jeg kanskje siden de har perlet i bhg. og fått med herlighetene hjem ferdigstrøket.
Ting som bør bli minst mulig skrukkete ristes og henges på hengere rett ut av vaskemaskinen, blir så rette og fine da så. Mer enn nok for vårt bruk i hvertfall, det kunne virkelig ikke falle meg inn å stryke noe.