«Spør om landbrukspolitikk»-tråden

Jeg gidder ikke gi den nr. Det er vel neppe et tema som fenger på linje med kovid

Men landbruket og bøndene har vært mye i media i det siste. Og i går var det en stor demonstrasjon foran Stortinget (og ja, jeg er svært hes og litt sliten etter å ha døgna på Eidsvolls plass) og totalt kaos i stortingssalen der de forkastet forslag i hytt og pine og en representant ble så forvirra at det ble stemt feil (finnes som merknad så det er offentlig informasjon) og har bedt om at stemmen endres.

Så fant jeg nok klokt en hadde skrevet på det store oppslagsverket Facebook. Som jeg tenkte å dele. Og jeg vil gjerne ha spørsmål og gjerne litt skikkelig motbør, for jeg trenger å skjerpe argumentasjonsrekken og sjekke at den står seg.

Hvorfor reagerer bonden på regjeringen sitt forslag.
Vi skal jo ha samme lønn som en lærer?

Her er dette med 20% luftpenger/normering.
Da sitter man igjen med 480 000kr/årsverk.

Så skal vi jobbe 50 timer mer enn andre/årsverk.

Og vi skal dekke reinvesteringer til egen drift med den inntekta. Altså bruke egenkapital/lønn til dette.

Så er spørsmålet, ville lærere godtatt å fått 240 000kr som lønn, og resten skulle man brukt på å kjøpe skolebøker, pulter og stoler og andre ting elevene trenger?
Om du som lærer ikke hadde gjort dette, ville stillingen din om noen år blitt kuttet.

Og i tillegg fått beskjed fra et parti som tidligere het lærerpartiet og at de hadde levert en historisk satsing?

Først og fremst: jeg vil ha økt matproduksjon i Norge. Så er spørsmålet hvordan det skal skje. Jeg mener jo personlig at hele systemet bør retenkes, men nok om det.

For å gi deg litt motbør: jeg mener det ikke er relevant å sammenligne lærerinvesteringer og bønders investering, all den tid lærere ikke eier arbeidsplassen sin. Der er det skoleeier som vurderer investeringer og "innsatsfaktorer". Og hva med effekten av investeringer? Bønder får jo også en verdiøkning ved investering?

Jeg skjønner ikke noe av det innlegget jeg trenger mere te skje for å forstå hvordan bonden får inntekter, og hva slags utgifter bonden har i bedriften sin. Kjenner heller ikke til hva slags årsverk som blir lagt ned av den enkelte bonde. Når det gjelder uttak av lønn i en gård og uttak av naturalia, hvilke regler gjelder der?

Eia skrev:

Først og fremst: jeg vil ha økt matproduksjon i Norge. Så er spørsmålet hvordan det skal skje. Jeg mener jo personlig at hele systemet bør retenkes, men nok om det.

For å gi deg litt motbør: jeg mener det ikke er relevant å sammenligne lærerinvesteringer og bønders investering, all den tid lærere ikke eier arbeidsplassen sin. Der er det skoleeier som vurderer investeringer og "innsatsfaktorer". Og hva med effekten av investeringer? Bønder får jo også en verdiøkning ved investering?

Der påpeker du nettopp det helt absurde i situasjonen. Når bonden nå skal jamnstilles med læreren skal den "lønna" (det heter inntektsmulighet for bønder) dekke både arbeidsvederlag, altså de timene man jobber OG avkastning på egenkapitalen.
Hva en skoleeier har av avkastning på eiendom og bygninger vet jeg ikke, men normalt skal en bedrift kunne levere minimum 8,5% for å regnes som solid. Landbruket har egentlig bare bedt om om at egenkapitalen anerkjennes. Egenkapitalen norske bønder har satt inn er beregnet til rundt 2,5 millioner pr bruk....

Og det jeg skriver nå er såpass at det for mange er vanskelig å forstå. fordi det framstår enten som om bønder er litt dumme, ekstremt snille eller ikke har forstått hva de driver med. Svaret er vel en blanding av alt.
Avkastningen på denne kapitalen hentes aldri ut. Den hentes ikke ut som inntekt, slik at bonden i mange tilfeller blir minstepensjonist, den hentes ikke ut i nye investeringer, gjelda øker og hverdagen er fortsatt såpass fysisk tung at mange bønder får slitasjeskader og den hentes ikke ut når eiendommen selges fordi en gård er underlagt svært strenge prisreguleringer og fordi de fleste vil gi ny generasjon et så godt utgangspunkt som mulig.

Side 48 i Regjeringens tilbud viser det jeg beskriver.

https://www.regjeringen.no/contentassets/07dc95b2ffbe4cc1b87abb3e59f71c6b/statens-tilbud-2024.pdf

meisje skrev:

Jeg skjønner ikke noe av det innlegget jeg trenger mere te skje for å forstå hvordan bonden får inntekter, og hva slags utgifter bonden har i bedriften sin. Kjenner heller ikke til hva slags årsverk som blir lagt ned av den enkelte bonde. Når det gjelder uttak av lønn i en gård og uttak av naturalia, hvilke regler gjelder der?

Det skjønner jeg veldig godt. Det er en salig blanding av bedrift, privat og politikk.
Jeg skal prøve å sette det opp litt skjematisk.

En bonde eier gården sin og driver den som et enkeltpersonforetak. Altså som en selvstendig næringsdrivende.

Man teller antall timer de forskjellige bøndene bruker hvert år. Dette svarer de på i et undersøkelse fra ssb og man er pålagt å svare. Som i at man bøtlegges ganske heftig (har jeg lært av en venn) og man kan ikke slippe å svare ved å betale boten (også hørt av en venn). Alle bønder svarer ikke hvert år, men et representativt utvalg. Slik vet man ca hvor mange timer en bonde bruker på å stelle 30 kyr på østlandet. Dette, sammen med skatteregnskap brukes for å lage noen fiktive gårder, som vi kaller referansebruk. Når man omtaler inntekt i landbruket er det pr årsverk (som er 1850 timer) sett opp i mot disse referansebruka som da bygger på faktisk rapporterte timer og tall.

Inntekt er på mange måter overskuddet når alle fysiske utgifter er trukket fra. Utgifter til gjødsel, dyrlege, såfrø, strøm, lån, diesel, osv. Det betyr at utgiften til egenkapital ikke er med her.
Den summen man sitter igjen med skal dekke private utgifter som bolig (herunder lån, dette deles i regnskapet), strøm til bolig, privatbil, mat osv slik alle andre har. Dette skilles i regnskapet slik at man har en % del av feks strøm som regnes som privat forbruk og skal dekkes av inntekta.

Bønder har jo forskjellige naturalia de kan bruke. Ved, kjøtt, melk osv. Dette føres i et eget skjema og regnes inn om fordel og beskattes. Noe som faktisk uttak og noe som gjennomsnitt.

Vet ikke om det gjorde det noe klarere?

Floksa skrev:

Der påpeker du nettopp det helt absurde i situasjonen. Når bonden nå skal jamnstilles med læreren skal den "lønna" (det heter inntektsmulighet for bønder) dekke både arbeidsvederlag, altså de timene man jobber OG avkastning på egenkapitalen.
Hva en skoleeier har av avkastning på eiendom og bygninger vet jeg ikke, men normalt skal en bedrift kunne levere minimum 8,5% for å regnes som solid. Landbruket har egentlig bare bedt om om at egenkapitalen anerkjennes. Egenkapitalen norske bønder har satt inn er beregnet til rundt 2,5 millioner pr bruk....

Takk for svar. Jeg må lese innholdet i lenken senere, men hvor i det du skriver skal verdiøkningen inn? Jeg tenker at du beveger deg litt inn i det de små familiebedriftene roper om, nemlig formuesbeskatning på bundet (investert) kapital (beveger meg på tynn grunn nå, men kanskje du eller andre kan korrigere meg hvis jeg tar feil). Eller som i min lille bedrift - at overskuddet som regel ikke er mer enn at vi holder hodet over vannet, og må veie eventuelle investeringer veldig nøye? Eller er jeg helt på jordet?

Eia skrev:

Takk for svar. Jeg må lese innholdet i lenken senere, men hvor i det du skriver skal verdiøkningen inn? Jeg tenker at du beveger deg litt inn i det de små familiebedriftene roper om, nemlig formuesbeskatning på bundet (investert) kapital (beveger meg på tynn grunn nå, men kanskje du eller andre kan korrigere meg hvis jeg tar feil). Eller som i min lille bedrift - at overskuddet som regel ikke er mer enn at vi holder hodet over vannet, og må veie eventuelle investeringer veldig nøye? Eller er jeg helt på jordet?

Nei, du er ikke på jordet.
Verdiøkningen er ikke noe sted. For den finnes ikke.
Jordbruket har gått fra å ha arbeidsinnsats som sin største kapital til at penger (bygninger, maskiner og jord) er hovedkapital. Dette har vært en ønsket utvikling for å frigjøre nettopp arbeidskraft til andre næringer. Norge trenger flere hender. Men da har bonden plutselig finansiert dette med betydelig risiko og uten mulighet til å hente avkasting.