Tusen takk for en morsom/interessant tråd.
Og for å begynne med en digresjon jeg har ruget på en stund: Og ENDELIG en tråd helt fri for etter min mening totalt tullete svar som bare består av et følelsesikon og ingen tekst. (Det er totalt %¤#§¤#! umulig å komme sent inn i en tråd og forsøke å sette seg inn i hva som er skrevet når man må scrolle seg forbi evigheter av slike! Selv om jeg kan forstå at det kan være festlig for de som har skrevet innlegget å vite at "hey - jeg har en som er enig" eller "hey - noen syns jeg er hysterisk morsomt".)
glitterchick skrev:
Nei, men hvis jeg skal testes i en profesjonell situasjon så vil jeg at de som har laget testen har kunnskap om slikt, og nettopp vet at det ikke er en eksakt vitenskap. Hvis det Dunning sier stemmer, om at Myers-Briggs ikke tar hensyn til de flytende overgangene, men derimot lager et skille på midten av bellkurven, så tyder jo det på nettopp lite kunnskap om nyanser og hvor vanskelig det er å kategorisere noen.
Dette er faktisk et ganske godt poeng! Men er også dette som gjør den egnet til å ha som utgangspunkt for diskusjon - jeg ville vet uansett ikke ansatt noen som ikke kan argumentere litt selv for sine egenskaper.
Jeg har tatt testen tre ganger, og har opplevd at den ene "bokstaven" min varierer (med mindre konsulenten regnet feil da -

). Jeg tror selv at dette handler om noen av mine kanskje aller viktigste egenskaper, det jeg velger å kalle meget velutviklet empati (god på å snu kappa etter vinden

) og tilpasningsevne. Dette fikk jeg bekreftet i en annen test (DISC).

Så ja jeg tror visst litt på horoskopet/personlighetstester.
him skrev:
Dette med at folk bruker for dårlige verktøy, feil verktøy, tror at verktøyet kan erstatte kompetanse, at verktøyet er virktigere enn resultatet vet jeg alt om - og jeg hater det. (Men det er i bunn og grunn feil med folkene og ikke verktøyet, synes jeg.)
glitterchick skrev:
Men begrepsaparatet er jo basert på tull! Man blir forledet til å tro at det er slik, og jeg tror det er langt vanskeligere å komme ut av en boks etter at man har blitt plassert der, selv om *alle vet* at det ikke stemmer helt.
Er det ikke slik med seriøs psykologi også da? At det er mye av det som er teorier, fordi det ikke er mulig å gjennomføre rent kliniske tester av påstandene. Ingen av testobjektene, eller pasientene om du vil, har helt likt utgangspunkt eller er som et blankt ark. Når man eventuelt "utsetter" dem for et psykologisk verktøy vil det noen ganger feile og noen ganger fungere utmerket. Gitt at det fungerer utmerket kan man likevel ikke vite at det faktisk var verktøyet som var årsaken til dette eller om det var en spuriøs sammenheng.
PS: Jeg elsker hermetegn og parenteser. Og jeg liker å begynne setninger med "Men", selv om jeg vet at det er språklig ukorrekt. NICE. Ditt eget problem hvis du hater det.
