Er det hardt å være hjemmeværende?

Ser at en del påstår at det er langt verre å være hjemme med barn enn i jobb. Blir du utslitt av å være hjemme?

Nei, jeg blir ikke utslitt av å være hjemme. Da jeg hadde tre relativt små barn og var hjemme på dagtid og gikk på skole/jobbet om kvelden ble jeg heller ikke utslitt av hjemmelivet, men det var mer krevende. Det kommer vel også mye an på hva slags jobb man har, men å sitte på et kontor i ro og fred er på mange måter fredeligere enn lange dager med mange små, det er helt klart.

Jeg ble ikke utslitt av det, men opplevde vel studier og jobb som veldig kjærkomne avbrekk. Jeg tror det kanskje er det som er greia. Å få input på flere områder. Blir det for ensidig, blir man lettere sliten. Tror jeg.

kie skrev:

Jeg ble ikke utslitt av det, men opplevde vel studier og jobb som veldig kjærkomne avbrekk. Jeg tror det kanskje er det som er greia. Å få input på flere områder. Blir det for ensidig, blir man lettere sliten. Tror jeg.

Men tror du ikke at mye på akkurat dette området blir hva man gjør det til? Pluss at det har en del å si når det gjelder hvilken holdning man har til det å være hjemme?

Jeg var hjemmeværende med tre små barn fra september til juni, og det syns jeg var ganske slitsomt. Barna var 8 mnd, 2 år og 3,5 år da vi flyttet, og siden vi ikke fikk barnehageplass, ble jeg hjemme med dem. Det var vanskelig å komme seg noen steder siden de to yngste sov til forskjellige tider om dagen, og det var mye styr med bleieskift,mating og gulping, for ikke å snakke om alle gangene mellombror, som slet med dårlig språk, tydde til slåing som konfliktløsningsmetode. Jeg opplevde det som en ganske hektisk periode.

Storesøster kjedet seg og var ganske rastløs, så det var en krevende periode. Å begynne på jobb igjen etter det året var utrolig deilig. (Jobbet på ungdomsskole). Det beste med å begynne på jobb igjen var å kunne drikke kaffen min i fred, og vite at jeg faktisk kunne ha en pause uten at noen ropte på meg. 😉

Sitron skrev:

Men tror du ikke at mye på akkurat dette området blir hva man gjør det til? Pluss at det har en del å si når det gjelder hvilken holdning man har til det å være hjemme?

Kanskje.

Jeg var i alle fall obs på at det ikke var "helg hele uka", men hadde et slags opplegg på hverdagene med barna. I tillegg var det jo mitt ansvar å sørge for annen input, så jeg studerte litt og/eller hadde en deltidsjobb ved siden av.

Jeg synes jobb er mer krevende. Jeg blir i alle fall mye mer sliten enn da jeg var hjemme med en toåring og en halvtåring på denne tiden i fjor.

Jeg er lærer. På barneskolen. Det er mulig det er en sammenheng et sted.

Slettet.

Jeg syns vel hverken det ene eller det andre er mer slitsomt en det andre. Det er noen ganger deilig og få gå på jobb og slippe og være mamma på samme måte som det er deilig og ha fri fra jobb for å bare være mamma iblandt.

Tror nok kanskje jeg ikke hadde blitt utslitt av å være hjemmeværende, men da jeg begynte å jobbe etter endt permisjon merket jeg at jeg hadde mye mer overskudd til ungene.

Med 1 barn som er i barnehage 16 timer i uken (Mannen jobber 60t i uken) og hvor barnet er forholdsvis grei (jeg fikk da lese et helt ukeblad i fred her forleden, mens han lekte selv) så kan jeg si at det er lettvint. Jeg vil likevel påstå at det kommer an på ungen(e) og eventuell avlastning.

Jeg syns ikke det er slitsomt å være hjemme med barna, men jeg liker å jobbe. Med de to eldste delte vi permisjonen, slik at jeg jobbet to dager i uken hele tiden, det var helt topp. Den yngste ammet jeg, og syns det var deilig å ha ni måneder fri til å pusle med baby og sove på dagtid hvis jeg ville.

Det er vel mer slitsomt å være hjemme med 3-4 aktive barn enn å ha en rolig kontorjobb, tipper jeg, på samme måte som det er mer slitsomt å ha en fysisk krevende jobb kontra å være hjemme med ett rolig barn. Det er så mange forskjeller her at det ikke går an å si noe helt konkret.

Når man ser bort i fra at vi har økonomi som suger for tiden, nyter jeg å være hjemmeværende, og syns at det er mindre slitsomt enn å jobbe.
Jeg liker at jeg kan planlegge dagene mine som jeg vil. (Nå er begge gutta i barnehage, da - så jeg skal ikke klage...)

Krysset av på "mindre slitsomt fordi jeg kan planlegge mine egne dager".
Jeg nyter å være hjemme i barselpermisjon og synes ikke det er slitsomt. Kan bli litt tussete i hodet av å drive med babyting hele tiden og snakke med andre som er i samme situasjon, men hverdagen med 100% jobb, bringing og henting i barnehage, forsøk på å gjøre de to-tre timene sammen med barna før sengetid til god kvalitetstid og så husarbeid om kvelden er adskillig mer slitsom.

Jeg syns ikke det var mer slitsomt å være hjemme med barna (svangerskapspermisjon). Da hadde jeg en stillesittende jobb. Jeg syns jeg var mer effektiv og fikk gjort mer hjemme når jeg jobbet enn når jeg var hjemme. Rotet ofte bort mer av dagen når jeg var hjemmeværende.

Skulle jeg valgt da jeg hadde små barn så ville jeg hatt i pose og sekk, jobbe litt og være litt hjemmeværende. Perfekt.

Det kommer veldig an på barnet, vil nå jeg si. Husarbeidet her er det jeg som gjør uansett.

Med storebror var jeg nok deppa, kjente ingen andre det første halve året som gikk hjemme og kjedet meg masse sånn sett og hadde en tass som var helt hyper og sov aldri mer enn 2timer tilsammen på dagen og våknet en milliard ganger på natten. Kjempeovergang fra å ikke være mamma. 🙄 Alt var et pes så det var igrunnen en lettelse å begynne å jobbe da jeg fikk bhg plass da han var 1,5 år.

Med lillebror koste jeg meg hver time for vi var to som hadde "planlagt" dette året hjemme og var masse på kafè, byturer, venninneluncher hadde en barselgrupe som fungerte kjempefint og hadde alltid en å trille tur med eller en som ville komme eller en å dra til. Lillebror har vært utrolig grei og var med på alt.. han har også sovet veldig bra på natten og det har nok mye å si for meg at jeg får sove skikkelig.
Var nesten litt lei meg for at vi var så utolig heldig å få bhg plass fra han var 1 år.

Jeg trives best med å jobbe litt redusert og ha begge i bhg og heller la støvet være der det er og la kleshaugene flyte litt.... 😮

Husarbeidet er det jeg som gjør, eller ikke gjør, alt etter som man ser det. Jeg syntes det var helt forferdelig å være hjemme i barselpermisjon. Jeg holdt på å kjede vettet av meg etter bare en uke, og hadde verdens lykkeligste dag når jeg endelig kunne begynne å jobbe igjen. Jeg egner meg overhodet ikke som hjemmeværende.

Jeg skjønner ikke helt det med å KJEDE seg så mye i barselpermisjonen? Kan man ikke gjøre ting da? Sitter man kun på sofaen og ser Days of our lives? Er det kun jobben man har et liv på til vanlig, siden man kjeder seg sånn når man ikke jobber? Klart, ved å jobbe kommer man seg kanskje mer ut, men dersom hjemmetilværelsen er så kjedelig bør man kanskje gå inn for å gjøre den mindre kjedelig? Jeg har ofte hørt frasen "gleder meg til å jobbe igjen, da får jeg komme meg ut og møte folk", men trenger man å ha en jobb for å gjøre det?

Synes begge deler er hardt jeg, men det er jo opp og ned.
Jeg har stort sett to barn hjemme på dagtid, og jobber på kveldstid. Føler meg ofte som dobbeltarbeidende, men setter utrolig pris på at det er mulig å ha det slik også ! Jeg føler jeg får både i pose og sekk når jeg kan ha barna hjemme og tjene penger.
Enkete dager f.eks en regnfull lørdagsettermiddag med grinete, kavete unger, er det bare kjempedeilig å stikke på jobb 🙂