Å arve i "feil" farge

Jeg er ikke på utkikk etter hva som er politisk korrekt, men hva dere faktisk gjennomfører.

Jeg har barn av forskjellig kjønn, og er ganske bevisst på hva vi bruker penger på. Dyre ting som vinterdresser og allværsjakker kjøpes inn i nøytrale farger, og så får ungene heller stæsje opp antrekket med luer, votter og buffer i farger de liker. Men det hender at eldstemann får presanger i "jentefarger". Hadde dere latt lillebroren (nå 6 år) arve dette?

Han går for tiden i en lilla jakke, og har lagt sin elsk på de lilla vottene hennes også. Og han stod på slalåm i knallrosa ski i juleferien. Han ser ikke ut til å bry seg, men jeg vet jo ikke noe om hva slags kommentarer han får på skolen. Og jeg vet ikke om han er av typen som ville fortalt noe hjemme hvis han ble ertet for dette på skolen.

Han hadde fått nytt hvis han hadde protestert, men det gjør han ikke. Skia tittet han på et par ganger, men trakk på skuldrene og fant ut at det ikke var så farlig.

Hva gjør dere?
Hvis det ikke er en relevant problemstilling, hva tror du at dere hadde gjort?

Jeg har to jenter, så har ikke erfaring selv, men om minste hadde vært gutt hadde jeg latt han arve både rosa og lilla om han ønsket det selv. Samtidig hadde nok lista vært litt lavere enn ellers for å kjøpe nytt, hvis det kom ønske om det.

Nå har jeg motsatt kjønnsrekkefølge, men vi har selvsagt arvet ned blått utstyr til lillesøster. Og da storebror valgte rosa hjelm, fikk han så klart det. Den har lillesøster også vært fornøyd med.

Vi arver imidlertid bort kun "riktige" farger, siden vi har både gutter og jenter som kan arve i samme alder. Nå har Snorkfrøken stort sett kun levd i kjoler siden hun kunne peke og trampe i bakken, så sånn sett løser det jo seg selv.

Ski hadde jeg nok ikke brydd meg så hardt om, men en veldig utpreget jentejakke hadde jeg muligens ikke latt passere til skolebruk. Men jeg synes det handler mer om snitt enn farge.

Jeg ville ikke lagt opp til at Poden "måtte" arvet typiske jentesaker, men hvis han ville arve, så hadde han selvsagt fått det.
Hvis han ville gått med rosa paljetter hadde han fått det. Om han ville gå med blomstrete badehette og snorkel hadde han fått det.

Også hadde han nok sluttet med det om kommentarene han fikk plaget ham.

Vi lar minstemann arve det han synes er ok, det han nekter å ta på seg er det ikke så mye å gjøre noe med.

Jeg har to jenter og to yngre gutter. Kjøper ofte typisk arvbare ting i nøytral farge og look. Gutta mine går også i en del arvet jentetøy, og har så langt være helt fornøyde med det.

Niobe skrev:

Ski hadde jeg nok ikke brydd meg så hardt om, men en veldig utpreget jentejakke hadde jeg muligens ikke latt passere til skolebruk. Men jeg synes det handler mer om snitt enn farge.

Jakka han går i er i mørk lilla, og ikke særlig feminin i snittet. Den har et hjerte inni foret, men den ser ikke særlig jentete ut. Men jeg har tenkt litt på det, altså.

For første gang opplevde vi på restaurant i jula at det var litt tvil om han var gutt eller jente. Men jeg tror det skyldes panneluggen mer enn klesvalget. (Da hadde han ikke den lilla jakka på, men hadde lilla votter.)

Jeg hadde gjort som du. Mine gutter arver litt med jentefarger. Det går bra ca ut førsteklasse er min erfaring. Etter det blir det ikke godtatt og det er i tillegg jentete i formen. Ulltøy farges. Men nå er lilla og rosa aksepterte farger hos mine gutter, spørsmålet er mer om det er typiske jenteplagg eller ikke. Nøytrale knallfargede votter aksepteres glatt, mens hvis det er snakk om pusete skjerf med sommerfuglmønster hadde de vridd seg i vemmelse. Om du skjønner.

Hadde gutten selv onsker og følt seg komfortabel med å gå med klær i "jentefarger," og vært typen som klarte feie av eventuelle dumme kommentarer med et "se hvor det bryr meg," så hadde jeg ikke lagt meg opp i farge på arvetøy/-utstyr.

Er det et barn som ikke ønsker bruke "feil" farger, og ville tatt seg nær av kommentarer, hadde jeg latt hensynet til barnets følelser gå foran.

Tror jeg, enkelt og greit, all den tid jeg har to gutter.

Lilla er det vel strengt tatt nesten flere gutter enn jenter som bruker rundt oss. I hvertfall hvis vi snakker mørk lilla. Samme med rød. Rosa er ennå mest jentefarge, men guttene bruker det glatt dersom det er et gutteplagg.

Nå har jeg to gutter, men jeg ville nok vurdert å bytte typisk jentete arvetøy med noen andre. Eldstemann (5) liker godt "jentefarger", men vet at det blir ledd av i barnehagen, og vil derfor bare gå med det hjemme. Det ville jeg respektert.

Minsten (2) måtte funnet seg i det, er jeg redd.

Yndlingsfargen til Guttungen, snart 11, er mørk lilla.

Vi har akkurat hatt den diskusjonen her hjemme, og vi er uenige. Jeg mener sønnen vår kan gå med det han vil (dvs han tenker ikke over hva han går med), mannen mener vi bør tenke preventivt, og hjelpe han å unngå kommentarer. Han har en olabukse med blomster på i livet, som startet diskusjonen.... og så mener også mannen at vi bør klippe av de nydelige krøllene hans, fordi mange fremmede kaller han jente.

Svaret er ikke ferdig diskutert.... 🙄

Minsten vår arver en del av mellomste. De er i tillegg født på samme årstid, så det passer jo veldig bra å arve. Mellomste må nok finne seg i litt mer nøytrale basisplagg enn mange andre, rødt i stedetfor rosa, blått fremfor lys lilla og sånn. Jeg har sagt til henne at det er fordi både hun og minsten skal bruke det og hun aksepterer den forklaringen fullt ut inntil videre. Minsten er Meget BestemtTM hva gjelder klær og farger, det skal være knallfarger, helst blått, rødt, grønt og gult, og sånn er det med den saken. Kjenner veldig godt igjen Candys beskrivelse av "peke og trampe i bakken."

Da snuppa var liten, fikk vi masse arvetøy etter nevøen min. Vi brukte det meste av det, uavhengig av farge. Etter hvert som hun har vokst til og fått egne meninger om hva hun skal ha på seg, har jeg selvsagt tatt en viss grad av hensyn til det. Hun hadde en liten periode der det kun var kjoler/skjørt som dugde, og alt skulle aller helst være rosa. Men nå går hun stort sett i bukser og proklamerer stadig at blått er yndlingsfargen. Det er imidlertid lite arvetøy ute og går for tiden, men hun hadde nok godtatt de fleste farger.

Her arvet gutten så lenge han ville. Det vil si til siste år i barnehagen. Etter det nekta han å gå med "jenteklær". Han var i overkant sær, da, så noe nøytralt har jeg tvunget på ham. Utstyr har vært veldig jentete her i huset -råååsa sykkel med fastmontert dukkesete og sånt, så det har han sluppet.

Ellers ville jeg bare latt ham arve så lenge han selv var komfortabel med det.

Vi har litt samme problemstilling. Til jul fikk begge barna ski av bestefar, noe som jo er veldig generøst og fint, men han hadde såklart kjøpt rosa jenteski og -skistøvler til Kløver, noe som kan gjøre det litt vanskeligere for Hassel å akseptere. Det er bare så unødvendig, når eldste helt fint hadde akseptert blå ski og svarte skistøvler! Men det er jo en gave, så vi ser på det på den måten at vi er heldige som fikk ski til barna, og så er kanskje en yngre jente i nabolaget (eller her på FP) også heldig som får arve av oss om et par år.
Hassel ville helst ikke bruke mørksblå vinterdress med mørksrosa skulderparti på tampen av sist vinter, men gikk med på det med litt overtalelse fra de ansatte i barnehagen. Da var jeg nemlig ikke interessert i å kjøpe ny dress på slutten av sesongen!

Det virker langt mer akseptert at jenter arver alt av gutter enn at gutter arver alt av jenter.

Gutten vår får bruke det han vil av storesøsteren så lenge det ikke er utslitt eller er alt for feminint i snittet.

Inagh skrev:

Hadde gutten selv onsker og følt seg komfortabel med å gå med klær i "jentefarger," og vært typen som klarte feie av eventuelle dumme kommentarer med et "se hvor det bryr meg," så hadde jeg ikke lagt meg opp i farge på arvetøy/-utstyr.

Er det et barn som ikke ønsker bruke "feil" farger, og ville tatt seg nær av kommentarer, hadde jeg latt hensynet til barnets følelser gå foran.

Det var omtrent det jeg tenkte også. (Rent hypotetisk for vår del, siden vi ikke kjenner noen jenter som Poden arver fra.)