Shantaram - hva synes dere?

Jeg holder på å lese Shantaram av Gregory Davis Roberts. Jeg ble anbefalt den av flere på jobb, da de mente den var såååå fantastisk. Jeg er nå på side 722 av 933, og begynner å bli mektig lei. Noen av episodene i boken er kjempespennende, og vil sitte i meg lenge, men store deler av boken synes jeg er langtekkelige og ikke minst altfor svulstig. Måten han skriver om Karla på, for eksempel, gjør at jeg nesten må hente spybøtta. Hans måte å beskrive kvinner på, minner meg om Dan Brown. Dessuten blir altfor mye sentimentalitet innimellom.

Men hva synes dere? Hvis dere liker boka, hva er det med den som gjør den så bra? Jeg trenger noen synspunkter, slik at jeg kanskje ser på boka med litt andre øyne. Jeg trenger det, jeg har tross alt over 200 sider igjen.

Og nei, jeg gir aldri opp en bok, så å slutte å lese den er ikke noe alternativ. :sta:

Jeg slet skikkelig med den boken jeg også. Den var til dels veldig spennende men samtidig utrolig kjedelig. Jeg slet meg gjennom boken. Jeg kan ikke la vær å lese ferdig en bok selv om den ikke er bra.

Jeg likte boka veldig godt, synes det var et spennende eventyr. Men den hadde helt klart sine svakheter, som de altfor omstendlige( og til tider svultsige) beskrivelsene av alt mulig. Allikevel synes jeg at selve kjernen i historien, handlingen, var såpass fengende at boka ble bra, og verdt tiden.

Jeg synes også det var et spennende eventyr, og at den ga innblikk i helt andre kulturer.

Dessverre for deg synes jeg også at de siste 200 sidene var betydelig dårligere enn resten.

Jeg syns det var mye kvasifilosofi i boka, men elsket den likevel. Slukte den fra første til siste side fordi historien er så fantastisk og Bombay som bakteppe er så magisk.

Eg likte den veldig godt, bortsett frå den delen då han reiste til Afganistan. Den syns eg var litt kjedelig. Veit ikkje heilt kvifor.
Kanskje fordi det er Mumbai og bekrivelsen av samfunnet der som fascinerte meg.

allium skrev:

Dessverre for deg synes jeg også at de siste 200 sidene var betydelig dårligere enn resten.

Huff, dette var jo nesten litt tragikomisk, Divine. /

Elinblu skrev:

Huff, dette var jo nesten litt tragikomisk, Divine. /

:stålsetter seg:

Divine skrev:

:stålsetter seg:

Eller så kan man se det sånn: Jeg likte de første 700. Det gjorde ikke du. Da liker du kanskje de siste 200?

Jeg er litt sånn som allium. Likte veldig godt de første 700 sidene, de siste 200 var litt overflødige. Men ja, jeg likte godt boka. Både som gode historier, men også med innblikk i en annen kulturell virkeligehet enn den jeg kjenner. Likte den kanskje spesielt godt siden jeg har vært en del i India og kjenner mange fra Mumbay?

Jeg likte den supergodt! Brukte en hel høst på den, siden den kun ble lest på senga, men det betyr ikke at den var kjedelig. For min del handler den mest om India, endel om sosiale bånd og tilknytning, og minst om mafia/kriminalitet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg likte stemningen i boka og får lyst til å dra til India med første fly.

Men har du lest over 700 sider uten å bli fenget er det nok ikke håp for deg. (men du skal jammen ha for pågangsmotet!)

Jeg likte den veldig godt til å begynne med, men merket at jeg ble litt lei etter en rundt 500 sider, og da ga jeg meg faktisk. Skummet litt fremover før jeg leste de siste sidene på ordentlig.

Jeg leste den på norsk, og det var mulig en tabbe? Den var nemlig ikke så fengende som jeg hadde sett for meg. Jeg brukte lang tid på den i forhold til andre, bedre bøker jeg har lest, men jeg likte jo historien og mange av karakterene.

Likevel, den var ikke så fantastisk som jeg hadde trodd.

Kasia skrev:

Jeg syns det var mye kvasifilosofi i boka, men elsket den likevel. Slukte den fra første til siste side fordi historien er så fantastisk og Bombay som bakteppe er så magisk.

Samme her.

Jeg er omtrent halvveis i den nå, og liker den veldig godt, bortsett fra, som allerede nevnt, at språket tipper over i det svulstige noen ganger. Men jeg synes karakterene er fantastiske, og har ledd høyt for meg selv mange ganger, særlig av Prabaker.

Nå, Divine - kom du i mål?

Ikke ennå, jeg leser ikke så mange sidene per dag. Jeg har akkurat begynt på den siste delen, del 5. Nå ligger han skadet i en sykehusseng og mimrer om de som døde i Afghanistan.

Jeg konkluderer med at dette neppe er noe for meg.

Si ikke det. Mange er jo veldig glad i boken. Jeg diskuterte den med en venninne i går, og hun hadde ikke lagt merke til det svulstige i boken, hun synes bare historien var ekstremt fascinerende.