Forklar meg - hva er greia med påskeegg?

Anne C skrev:

For meg har aldri påskeegg hatt noen religiøs betydning. Godis i påsken liksom.

Min far var fortsatt traumatisert etter sin barndoms påsker tilbragt ufrivillig på indreminsjonsleir, med svovel og helvetesprekner, og mareritt i årevis etterpå. Så alt som luktet religion generelt, og knyttet til påsken i særdeleshet, ble unngått så langt det var overhodet mulig i min oppvekst. En idyllisert framstilling av Maria, Josef og Jesusbarnet på julaften gikk vel an, til nød.

Jeg er vokst opp med påskeegg og ungene mine får det også. Pleier å gjemme det ute et sted så må de leite litt. ��
De pleier vanligvis å få det før påskeaften. Litt godteri og kanskje et blad oppi.

Jeg er også vokst opp i ateistfamilie med påskeeggtradisjon. Tror de ble gjemt noen ganger mens andre ganger fikk vi de bare.
Det var vel aldri noen tanke bak det annet enn at det var en hyggelig tradisjon.

Mine bortskjemte småjenter har fått et lite egg hver av besøkshjemmmet, og så skal de få av meg til helgen. Og når svigers kommer på besøk neste uke får de helt sikkert flere sjokoladeegg tipper jeg. Sånne som de har i England.

Påskeeggtradisjonen har sammensatt opphav.

Det er umulig å peke på ett opphav til bruk av egg i påskefeiring. Veldig mange kulturer har tillagt egg symbolsk betydning og kulturer går over i hverandre.
At påska markeres her til lands i 2018 har mye med kristendom å gjøre. Det meste av gammel fruktbarhetskult fra norrønt av og i europeisk sammenheng er glemt og markeres ikke, men det som ble knyttet til kristne høytider er til en viss grad bevart.

Jødene har egg som del av sin påskefeiring og egget er et av symbolene under påskemåltidet. I kirkelig sammenheng har egget i et par tusen år symbolisert oppstandelse og liv. I de eldste kirkene i verden er strutseegg ett av de vanligste symbolene. Kommer man til koptiske kirker i Egypt og Etiopia er det mange steder påfallende mange egg og kunsten med eggsymbolikk stammer helt fra oldkirken.

Så har man tradisjonen med hare flettet inn og folklore fra ulike deler av verden og vipps har man påskeegg. Smågodt i påskeegg er relativt moderne, men hvorfor ikke?

I russiske kirker er det lange tradisjoner for malte egg og det er en egen kunstart.

Jeg ser at Coop har laget "smågodtdisk" med cherrytomater, minipaprika, babygulrøtter og sukkererter som man kan fylle påskeegg med.
Spørs om dette blir det neste som flettes inn i tradisjonen?

Harriet Vane skrev:

Som med de fleste gode fester, kuppet kirken festen ved å legge en egen markering til en tid der det allerede var fest. (Halloween, jul, St.hans osv).

!

Kuppe? Det er jo en litt underlig måte å fremstille det på? Er det kupp når ateister tar en gammel religiøs solsnutradisjon og gjør til sin til jul? Ingen av de gamle ritene har vært ateistiske? Alle årstidsfester hadde sterke elementer av liminalitet. Det gjør dem ganske kule synes jeg.

Er det ikke også sånn tradisjoner lever? De utvikles og noe sammenfaller med dager og innhold endres?

Kristen påske ligger i tiden for jødisk påskefeiring naturlig nok. Pinsen kommer femti dager etter og sammenfaller også med en jødisk fest, men dog ikke med noen gamle norrøne årstidsfester, men også der har man blandet inn gamle norrøne måter å feire på i praksis her til lands.

Jeg synes sånt er kjempeartig og tenker at historie og tradisjon er dynamisk og at det er litt rart å snakke om at noen kupper det ene eller det andre.

Når muslimer feirer eid al adha snakker man ikke om at de kuppet jødenes tradisjon. 🙂

Vi fikk det skjærtorsdag, ikke egentlig for å spre det, men fordi vi uansett var så "jeg skal ikke spise det gule dropset om ikke broren min spiser sitt, for da godter han seg med det etterpå"-gniten at vi fikk innholdet over i en pose når påska ble ryddet bort.

Ungene mine derimot forventer at når det er tomt skal det magisk fylles opp om natta, så jeg vet ikke når de skal få det i år, det har variert litt etter hvor vi feiret påske de første årene (svigermor praktiserer påskeaften og vi var der annehnver påske noen år)

Nå får de "påskegave" av mamma og pappa, men den fikk de i palmehelgen (det er altså påskesnop, men ikke i et egg) og så får de egg av oss enten torsdag eller lørdag antar jeg . Ikke knyttet til religion. Bare snop. Ja, og en liten påskepynt, og siden jeg ikke har vært på butikk som selger slikt på ganske lenge så er det litt dumt å sitte her i påskeferien og ikke ha kjøpt den enda da...

Men egg, snop, ja 🙂

Her får ungene eggene på skjærtorsdag. Da har de litt ekstra påskekos i gjennom høytiden. Påskeharen ringer, mailer, tekster eller noe annet fancy, og sier fra at det er på tide å lete, og så er det full fart rundt i hagen og prøve å finne egg.
Vi kan sikkert begrunne eggjakten med både kristendom, og antikken, men viktigst for oss er det at vi har det som en koselig familietradisjon. 🙂

Ja, de får påskeegg med godteri slik jeg fikk da jeg vokste opp. Normalt har vi påskeeggjakt, men det er ikke noe jeg er vant med. Det varierer hvilken dag de får det på. Det er ikke så stort egg de får, men fylt opp slik at det må holde som lørdagsgodt også.

Jeg har aldri tenkt på påskeegg som noe religiøst. Jeg mener å huske at vi fikk påskeegg på påskeaften da jeg vokste opp, det har vel igrunnen arvingen også gjort. De siste årene har vi vel egentlig droppet hele påskeegget - vi har snop tilgjengelig i et keramikk påskeegg hele påsken 😉