Om å ha barn med mange forskjellige

Jeg skulle svært gjerne sagt at jeg var et menneske uten fordommer, men jeg er jo ikke det 😮. For jeg vet om to konkrete tilfeller der jeg har "tenkt mitt" når det var snakk om barn med flere fedre, nå ganske nylig. Det første var en artikkel i Kamille, om ei som hadde tre barn med tre fedre, "fordi hun orket ikke å være i et dårlig forhold". Og da husker jeg at jeg tenkte i mitt stille sinn at hun kanskje burde ha funnet ut om forholdene var gode før hun fikk barn.

Det andre var ei jeg møtte "live", som satt der med en 1-åring mellom beina og en diiiger kul på magen, mens hun fortalte at det var nr fire som var på vei, og alle hadde forskjellige fedre. Men nå skulle hun ikke ha flere, for hun orket ikke å forholde seg til flere fedre. Og jeg må innrømme at jeg synes det var en rimelig rar holdning til det å sette barn til verden.

Men når jeg har innrømmet mine fordommer, så må jeg også innrømme at jeg synes det er utrolig flott at folk velger å sette barn til verden, og ikke tar abort fordi "det ikke passer". Og akkurat den holdningen passer jo dårlig til de fordommene jeg tydeligvis har til dem som får barn "i hytt og p-vær".... Jeg får lyst til å bøye meg i støvet for sitron, feks, i denne tråden .

Så da er det bare å jobbe med fordommene sine, og denne tråden har i grunnen vært tankevekkende i så måte. Man lærer så lenge man lever, er det ikke så?

Selv har jeg forøvrig barn som har både to ulike fedre og to ulike mødre, så jeg burde vel strengt tatt gå stille i dørene selv .

Jeg legger meg ikke så mye opp i hvordan andre gjør ting. Men jeg tror nok en del, både barn og mødre, ville fått det litt bedre om de tok seg tid til å bli godt nok kjent med hverandre før de fikk barn sammen.
Når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at livet ikke alltid blir som man tror eller ønsker. Men enkelte kunne kanskje gjort litt mer?🙄

Nelle skrev:

Selv jeg med "kun" to barn og med hele 10 års mellomrom får av og til det spm om barna har samme far. Og om de er prøverør.

Jeg har to barn med 7 års mellomrom og får alltid tilleggsspørsmålet om de har samme far.. Det har de, men har strengt tatt gud og hvermann noe med det å gjøre?

Folk får seg til å spørre om mye rart, har og fått spørsmål om jeg har tenkt igjennom hvor egoistisk det er å få to enebarn....

Jeg tenker selvfølgelig "mitt" når jeg får opplysninger om folk. Om opplysningene er at de har ett barn med hver far, at de tjener 800.000,- i året, at de er dypt religiøse eller at de ble mobbet på skolen. Alt dette er ting som gjør at jeg danner meg et bilde av personen. I denne tråden feks så forsterker Sitron bildet jeg har dannet meg av henne som abortmotstander. Så jeg tenker mitt om barn om det å ha barn med mange forskjellige, men ikke nødvendigvis negative ting eller de samme tingene.

Enig med him. Vi dømmer jo alle folk ut ifra opplysningene vi har om dem. Det i seg selv er det ikke noe galt i.

Om jeg reagerer negativt på noen som har flere barn med flere menn/damer kommer mer an på hvordan personen er enn hvor mange barn som er inn i bildet.

Georgine skrev:

Folk får seg til å spørre om mye rart, har og fått spørsmål om jeg har tenkt igjennom hvor egoistisk det er å få to enebarn....

Vi har jo valgt å få bare ett barn, og selv om Poden har ei stesøster så er det flere som sukker trist og minner oss på hvor egoistiske vi er også.



Sambo har barn med 2 damer, og jeg kjenner at av praktiske årsaker så bør verken han eller jeg få barn med noen andre. Det blir det mye rot utav.
Men siden begge to er sikre på at vi ikke vil ha flere barn (uansett hva som skjer med oss og barna og slikt) så tror jeg ikke vi kommer til å komme opp i den situasjonen heller.

Valentina skrev:

Jeg skulle svært gjerne sagt at jeg var et menneske uten fordommer, men jeg er jo ikke det 😮. For jeg vet om to konkrete tilfeller der jeg har "tenkt mitt" når det var snakk om barn med flere fedre, nå ganske nylig. Det første var en artikkel i Kamille, om ei som hadde tre barn med tre fedre, "fordi hun orket ikke å være i et dårlig forhold". Og da husker jeg at jeg tenkte i mitt stille sinn at hun kanskje burde ha funnet ut om forholdene var gode før hun fikk barn.

Det andre var ei jeg møtte "live", som satt der med en 1-åring mellom beina og en diiiger kul på magen, mens hun fortalte at det var nr fire som var på vei, og alle hadde forskjellige fedre. Men nå skulle hun ikke ha flere, for hun orket ikke å forholde seg til flere fedre. Og jeg må innrømme at jeg synes det var en rimelig rar holdning til det å sette barn til verden.

Men når jeg har innrømmet mine fordommer, så må jeg også innrømme at jeg synes det er utrolig flott at folk velger å sette barn til verden, og ikke tar abort fordi "det ikke passer". Og akkurat den holdningen passer jo dårlig til de fordommene jeg tydeligvis har til dem som får barn "i hytt og p-vær".... Jeg får lyst til å bøye meg i støvet for sitron, feks, i denne tråden .

Så da er det bare å jobbe med fordommene sine, og denne tråden har i grunnen vært tankevekkende i så måte. Man lærer så lenge man lever, er det ikke så?

Selv har jeg forøvrig barn som har både to ulike fedre og to ulike mødre, så jeg burde vel strengt tatt gå stille i dørene selv .

Tja, fordommer...Jeg kommer aldri til å bøye meg i støvet for noen som kaller de som har tatt abort for drapsmenn/kvinner. Aldri. Det er å gå alt for langt med sine synspunkter.

Nå kommer sikkert: " Jammen det er jo drap", etc...like fullt synes jeg det er helt på trynet å tråkke på mennesker som faktisk følger norsk lov og tar abort. Uansett grunn.

Jeg ser ikke på det som noe bedre å tråkke på slike du nevner i innlegget ditt heller. Det er som regel en grunn til det meste. Høyst personlige, grunner som vi ikke vet en dritt om.

drepedrepe v2 (norr drepa 'slå, skade, drepe', opph sm o s treffe) 1 ta livet av d- noen med kniv / bli drept i trafikken / subst i pf pt: den drepte er i 20-årsalderen 2 ødelegge, tilintetgjøre stadig kritikk d-r enhver tiltakslyst / ulykken drepte alle følelsene i henne / i oljeindustri: d- en brønn (etter eng.) kvele

Jeg bryr meg katten om de har flere fedre til barna sine, men jeg irriterer meg grønn over folk som antar at mine har forskjellige fedre. Vi har litt over 6 års forskjell på barna våre, og de har samme far og mor .

Til de som er fordomsfulle her: Det er mange fordeler også da. Våre ste-barn har tross alt 4 foreldre som er glad i dem, og som vil det aller beste for dem. Ikke alle "skilsmisse-barn" har en far eller for den slags skyld, en mor som gir blaffen, eller ikke stiller opp. Det er klart det må legges puslespill når det blir dine, mine og våre. Men får man dette til uten at barna trenger å involveres i selve planleggingen, får jo barna masse ekstra goder. -mener jeg.

Sitron skrev:

drepedrepe v2 (norr drepa 'slå, skade, drepe', opph sm o s treffe) 1 ta livet av d- noen med kniv / bli drept i trafikken / subst i pf pt: den drepte er i 20-årsalderen 2 ødelegge, tilintetgjøre stadig kritikk d-r enhver tiltakslyst / ulykken drepte alle følelsene i henne / i oljeindustri: d- en brønn (etter eng.) kvele

Tja...

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) trakassering~e'ring f1 el. m1 smålig forfølgelse, stadig sjikane Oversikt over grammatiske koder

Line* skrev:

Tja, fordommer...Jeg kommer aldri til å bøye meg i støvet for noen som kaller de som har tatt abort for drapsmenn/kvinner. Aldri. Det er å gå alt for langt med sine synspunkter.

Nå kommer sikkert: " Jammen det er jo drap", etc...like fullt synes jeg det er helt på trynet å tråkke på mennesker som faktisk følger norsk lov og tar abort. Uansett grunn.

Jeg ser ikke på det som noe bedre å tråkke på slike du nevner i innlegget ditt heller. Det er som regel en grunn til det meste. Høyst personlige, grunner som vi ikke vet en dritt om.

Det er faktisk forskjell på å være abortmotstander og mene abort er drap, og på å sprute blod på kvinner ala Nessa eller si direkte til dem at de er mordere.
Abort ER jo drap, jeg skjønner ikke hvorfor man prøver å unngå denne definisjonen når det ER det det er? Selv om det er lovlig så er det jo drap? Drap = avslutning av et liv. Ergo er abort drap, selv om det er lovlig.

Pastill skrev:

Hva mener dere om det?

Jeg har en venninne som har to barn med to fedre. Nå har hun truffet en ny og det kommer sikkert et barn til. Hun opplever at mange himler med øynene når hun forteller det.

Hvor mange er det ok å ha barn med egentlig?

Jeg orker ikke lese hele tråden :lat: men svarer på hovedinnlegg:

Dette kommer helt an på situasjonen. Alder spiller en stor rolle.
Tror ikke jeg har store problemer med dette med mindre man klarer å få f.eks 3 barn med 3 forskjellige fedre over kort periode (feks. i 20 årene).

MinaX skrev:

Jeg tror hun mente at det var uvanlig med samme far om det er 8 år mellom barna. 😉

Ah.

cilen skrev:

Til de som er fordomsfulle her: Det er mange fordeler også da. Våre ste-barn har tross alt 4 foreldre som er glad i dem, og som vil det aller beste for dem. Ikke alle "skilsmisse-barn" har en far eller for den slags skyld, en mor som gir blaffen, eller ikke stiller opp. Det er klart det må legges puslespill når det blir dine, mine og våre. Men får man dette til uten at barna trenger å involveres i selve planleggingen, får jo barna masse ekstra goder. -mener jeg.

Jeg tror ikke det er BARE negativt jeg heller. Kommer jo litt ann på selvfølgelig.
Her er det i allefall to foreldre som er 100% tilstede når han er der. Det er ikke gitt at det er slik fordi at foreldrene bor sammen
Tror det å samarbeide godt er alfa og omega når det kommer til "skilsmissebarn". Poden har fått med seg at de andre har pappan sin boende hjemme hos seg, men han har ikke reagert noe negativt på det. Kan jo hende det skjer, men jeg tror faktisk ikke det.

Jeg er skilsmissebarn selv. Var jo ikke å forakte at det ble dobbelt opp med morsomme ferier og sånt

MinaX skrev:

Jeg tror hun mente at det var uvanlig med samme far om det er 8 år mellom barna. 😉

Det var det hun mente.

MinaX skrev:

Jeg tror hun mente at det var uvanlig med samme far om det er 8 år mellom barna. 😉

Den kan jeg signere.
Er nok derfor jeg har fått en mening om dette,for jeg tenkte ikke over det før jeg fikk barn nr.3.

"Alle" mener de har rett til å mene noe om at vi fikk sistemann. At dere gidder, at dere orker starte på nytt ol. Mens andre igjen er veldig positiv, og mener vi er heldige og tøffe som gjorde det.

I 90 % av tilfellene tror folk vi ikke kjente fra før av, at eldste datteren er min fra tidligere forhold, og 😱 når de får høre det er samme far til alle tre.
Jeg er ikke verre enn at jeg kan innrømme at jeg er stolt over det, men hadde nok sikkert vært like stolt om det ikke var det også.;)

Merker også at folk spør om mannen min er far til alle 3. Mulig det er pga min "unge" alder dem spør. Men ser ikke ut som dem blir sjokket over når jeg sier han er far til alle 3. Tror det har blitt så vanlig nå at folk har barn med flere fedre. Derfor folk spør om akurrat dette.

Men helt ærlig så synes jeg det er privatsak. Ikke alle som vil brette ut hele livshistorien til alle!

Som datter av en kvinne som fikk flere barn med forskjellige menn over en periode på over 20 år vet jeg at dette ikke behøver å si så mye om kvinnen som får barna. Jeg vet også hvor idiotiske enkelte kjerringer kan være der de hvisker og tisker bak gardinene sine mens den det hviskes og tiskes om går med hevet hode. Om noen skulle ha forringet min barndom, så var det disse slarvekjerringene. Heldigvis har jeg en oppegående mor som veide opp for slike småligheter. Og hun sørget for stabilitet i massevis.

På den annen side:
Som voksen ser jeg jo også at selv om det finnes mange sterke og omsorgsfulle kvinner som har flere barn med forskjellige menn, så ser jeg også at det i noen tilfeller blir slik fordi kvinnen har et problem og lever et nokså kaotisk liv generelt sett. At hun på grunn av dårlige barndomsopplevelser sliter med forhold, valg av menn og urealistiske forventninger til livet. Jeg hører om unge tenåringsjenter med store atferdsproblemer som bor i barnevernsinstitusjon og nesten ikke kan vente på å få noe som høres ut som en liten levende dukke. Lenge, lenge før de er modne for det.

Det er rett og slett noen som tar de utfordringene livet har gitt dem og står støtt i det, mens det med flere barn og forskjellige fedre bare er nok et symptom på et underliggende problem hos andre. Man kan rett og slett ikke bedømme slikt sånn helt uten videre utifra antall barn og fedre.

Line* skrev:

Tja, fordommer...Jeg kommer aldri til å bøye meg i støvet for noen som kaller de som har tatt abort for drapsmenn/kvinner. Aldri. Det er å gå alt for langt med sine synspunkter.

Nå kommer sikkert: " Jammen det er jo drap", etc...like fullt synes jeg det er helt på trynet å tråkke på mennesker som faktisk følger norsk lov og tar abort. Uansett grunn.

Jeg ser ikke på det som noe bedre å tråkke på slike du nevner i innlegget ditt heller. Det er som regel en grunn til det meste. Høyst personlige, grunner som vi ikke vet en dritt om.

Jeg kommer heller aldri til å bøye meg i støvet for dem som sier det 🙁 Jeg er mot abort, men likevel for fri abort. Synes man bør ha rett til å velge selv, men synes at det burde være så få som mulig.

Og nei, man skal ikke tråkke på noe, men jeg må si meg enig i det Kirsebær sa i et tidligere innlegg - jeg reagerer negativt på noen. Hun i Kamille reagerte jeg negativt på fordi hun virket fryktelig egoistisk, og fordi jeg faktisk er av den oppfatning at forhold må jobbes med. Men for alt i verden, hun kan jo ha blitt framstilt på en helt annen måte enn hun egentlig var, jeg kjenner jo ikke dama. Og hun som satt med 1-åringen mellom beina og barn nr fire i magen.... Vel, jeg kjenner ikke henne heller, men hun ga ikke akkurat et flaterende førsteinntrykk, og da var det vel hele pakka og ikke bare det at hun ventet barn nr fire med mann nr fire.

Men bevares, jeg er langt fra feilfri selv. Og det er kanskje derfor jeg ikke er større enn at jeg må innrøme at jeg ikke er så lite fordomsfull som jeg skulle likt å være 😮 . All ære til dem som virkelig ikke har en eneste fordom, jeg har dessverre en del. Men jeg er klar over dem, og det er jo en start 😉

Busymum skrev:

Jeg bryr meg katten om de har flere fedre til barna sine, men jeg irriterer meg grønn over folk som antar at mine har forskjellige fedre. Vi har litt over 6 års forskjell på barna våre, og de har samme far og mor .

Du er bare hårsår! 😛 Det er i alle fall det jeg har fått høre når jeg irriterer meg over at folk spør - og gjerne over hode på ungen - om de er søsken. Jeg svarer ja, det er de, og får oppfølgingspørsmålet - "ordentlige søsken?". JA!! Selv om jeg vet at de lurer på om de er biologiske søsken.... Man er liksom ikke ordenlige søsken om man ikke deler dna, tydeligvis...

Mange av oss lever i dag i serie monogami. Vi bytter partenere oftere. Det er lettere å gå ut av et forhold enn tidligere. Samfunnet har endret seg.
En naturlig konsikvens av dette blir flere barn med forskjellige menn.
Om man liker det eller ikke er en faktor. Det blir opp til hver å en å bestemme.