Spinnoff - sydentur med surt barn

Tussa skrev:

Godt poeng Eg opplever ikkje sure ungdomar på ferie heldigvis, det er meir måten å snakke om sjølve ferien. I år var det til dømes fryktelig kjedelig at ho var den EINASTE som skulle på ferie etter Norway Cup og ikkje før. Sjølv om ho då reiser tre veker til sydenland

Det siste kan jeg faktisk skjønne. De lever i nuet, og venner er utrolig viktige. Hvis de har tre uker hjemme først, der alle vennene er på ferie, så er det jo kjedelig, selv om de skal på en flott ferie etterpå. Vi drar på ferie neste uke, og jeg ser hvilken verdi det har for min tenåring å ha et par venner som også har vært hjemme til nå. De henger sammen om dagene og finner på ting, og koser seg skikkelig. Hvis disse hadde vært på ferie hadde hun nok dødd av kjedsomhet, og med det korte tidsperspektivet de opererer i hadde det ikke føltes som en trøst at vi skulle på ferie senere, etter Dana cup. Det er jo driiiit lenge til. Så det kunne hun fint funnet på å klage over, selv om hun er helt fornøyd med hva vi skal senere og gleder seg. Det ville også kunne lagt en demper på ferien om alle vennene da var kommet hjem, og disse møttes og fant på ting sammen siste delen av ferien, mens vi var bortreist. Jeg jobber med å ikke bli skuffet over manglende entusiasme, men å heller ta inn over meg at det er slik tenåringer fungerer. De har nådd en alder der venner og hva disse synes er viktigere enn familie. Hvis de er misfornøyde og mye heller ville vært et annet sted enn der foreldrene har planlagt og betalt dyrt for å dra, for at det skal bli en fin opplevelse, så er det skuffende og ikke minst usjarmerende. Men de har ikke "blitt slik", det er en forbigående periode, og de kommer sannsynligvis ut i andre enden som både flotte, hensynsfulle og takknemlige mennesker.

Sitat Junior 8 år, etter at vi hadde forklart i det lange og det brede at i år skulle vi ikke reise noe sted i ferien, vi skulle bare kjøre litt rundt, kansje telte litt og besøke kjente og slikt, men at han skulle få være hos besteforeldre, på sommerskole, tegnekurs, vitensenter osv; Men mamma, tror du kanskje det blir tid til å bare chille litt hjemme også da?

Han kommer til å få "chille" også altså, i massevis...:) Jeg ser imidlertid at når noen spør, og jeg svarer at vi ikke har noen planer i sommer, vi skal kanskje kjøre litt og så ser vi bare hva vi finner på hjemme, så blir folk nesten litt "unnskyld at jeg spurte altså..." og ille til mote. Og vi reiser mye ellers, så langt i år har vi hatt en romslig uke i England og en romslig uke i Roma hvor også ungene var med. Så det virker nesten å være mer en sånn opplest og vedtatt sannhet at man skal gjøre noe/reise/ha planer om sommeren. Pussig, det er jo omtrent eneste tidspunkt jeg synes det er verdt å bruke tid ute her nord...

Det har du rett i, Høst. Man MÅ liksom reise i sommerferien.

Hvor man drar, om man drar og hvorvidt det er tidlig eller sent om sommeren, handler om å finne det som gir energi og ro, balansere det med ønsker, forventninge og forpliktelser OG muligheter.

Jeg har en datter med hest som skal stelles og ris daglig, og som må organiseres bort hvis hun skal være med. Jeg har en mann som er rastløs og arbeidsleder hjemme, med planer og oppgaver FOR ALLE. Disse deles ut jevnlig, og er nok med på å gi meg følelsen av at ferie hjemme = fri fra jobb, men ikke fra hverdagen. Jeg er ikke utakknemlig for at han styrer på og ordner med bolig og eiendom, men FERIE for meg er det ikke når det drilles og hamres og kommer små arbeidslister. Det er selvsagt fornuftig, men JEG vil ikke bruke ferien min på det 😉

Magica skrev:

Vi har noen i vår krets som aldri drar på ferie eller gjør noe som helst (virkelig) med sine 3 barn som alle er i barneskolealder. Jeg tenker det er litt synd, for barna har ingen ting å fortelle om til sine skolevenner, men det er kanskje ikke et så stort problem egentlig? For meg er det ikke blånøye hva man gjør, men at man får noen opplevelser utenom hverdagen må vel være kjekt for de fleste.

Vi har vært en sånn familie. Fordi mannen har bygd opp sitt eget firma, og ikke tatt seg ferie, og fordi jeg av fysiske årsaker ikke kunne reise noe sted alene med begge ungene så lenge de var små, og jeg ikke kunne stole på at de hørte på meg. Ikke strand, ikke lekeland, ikke ferie, ingenting. Vi ble veldig flinke til å kose oss hjemme da, jeg hørte aldri at de klaget? Og de var jo to, så de hadde alltid noen å leke med.
Og nå er de så store (og har vært i flere år) at vi fint kan dra på turer og finne på ting, jeg ser de koser seg nå, men de liker godt å være hjemme også.

Nå har nevnte mann kjøpt seg bobil, så nå blir det bobilferie på oss. Der føler jeg virkelig at fordommene hopper frem og at jeg må forsvare meg i det vide og det brede. Men egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg gjør det, vi er ganske så harry som par, da passer det bra med harry ferie også. 😀 Og det er perfekt ferieform med hund på slep, og med fjorårets bobiltur, pluss dette årets, har vi sett fler steder enn vi har gjort de 20 første årene vi har vært sammen.

Nå har jeg forøvrig hatt noen dager barnefri, mens mannen har jobbet, og jeg hadde så mye planer for hva jeg skulle gjøre og rekke. Og jeg skulle ta bobilen ut på tur alene. Vel, Har sovet lenge hver bidige dag. Tuslet rundt i pysj pinlig lenge. Lekt og tøyset med den morsomste hunden, gått noen fine kveldsturer med hund og venninner, og ellers gjort nada. Jeg har virkelig kost meg glugg, men nå gleder jeg meg til å treffe jentene igjen i morgen. Og jeg prøver å ikke ha dårlig samvittighet for diverse som jeg burde gjort.

Billa skrev:

Hvor man drar, om man drar og hvorvidt det er tidlig eller sent om sommeren, handler om å finne det som gir energi og ro, balansere det med ønsker, forventninge og forpliktelser OG muligheter.

Jeg har en datter med hest som skal stelles og ris daglig, og som må organiseres bort hvis hun skal være med. Jeg har en mann som er rastløs og arbeidsleder hjemme, med planer og oppgaver FOR ALLE. Disse deles ut jevnlig, og er nok med på å gi meg følelsen av at ferie hjemme = fri fra jobb, men ikke fra hverdagen. Jeg er ikke utakknemlig for at han styrer på og ordner med bolig og eiendom, men FERIE for meg er det ikke når det drilles og hamres og kommer små arbeidslister. Det er selvsagt fornuftig, men JEG vil ikke bruke ferien min på det 😉

Bortsett fra det med hesten kunne jeg sagt akkurat det samme Billa. Klart det ville vært fornuftig å leie en container og rydde fullstendig i kjeller og på loft, men jeg har bare ikke lyst til å bruke ferien min på det. Det er nødvendig, men ikke nødvendig nok, til at det for meg er verdt å bruke av den tiden jeg egentlig sårt trenger til å lade batteriene etter en hektisk vår, før jeg tar fatt på en lang arbeidshøst med få avbrekk. Jeg trenger avslapning, jeg trenger avveksling, jeg trenger kvalitetstid med ungene, og gjerne med venner og øvrig familie også. Mer enn jeg trenger en ryddig kjeller eller en nymalt trapp.

Hvis jeg kunne slappet av hjemme med god samvittighet, uten å føle på alt jeg burde ha gjort, så kunne jeg mer enn gjerne hatt ferie hjemme. Jeg bor i en fin by og en fin region, hvor det er mye man kan kose seg med å finne på fra dag til dag, ut fra været og hva man har lyst til. Og vi har forsåvidt hatt slik ferie også, når vi har hatt besøk av venner fra utlandet. Da har vi gitt blaffen i alle fornuftige prosjekt, kost oss sammen med gjestene, og vært turist i egen by og egen region. Teltturer og dagsturer i Bymarka, museumsbesøk, byturer, bading både i sjø, småvann og basseng, bilturer ut til kysten og øyene, piknik i parken, grilling, is og jordbær i hagen, marked og Olavsfestdager med diverse arrangement og konserter.

Billa skrev:

Jeg har en datter med hest som skal stelles og ris daglig, og som må organiseres bort hvis hun skal være med. Jeg har en mann som er rastløs og arbeidsleder hjemme, med planer og oppgaver FOR ALLE. Disse deles ut jevnlig, og er nok med på å gi meg følelsen av at ferie hjemme = fri fra jobb, men ikke fra hverdagen. Jeg er ikke utakknemlig for at han styrer på og ordner med bolig og eiendom, men FERIE for meg er det ikke når det drilles og hamres og kommer små arbeidslister. Det er selvsagt fornuftig, men JEG vil ikke bruke ferien min på det 😉

Ha, ha. Her er vi også. Både hest og rastløs mann......For meg er det helt uaktuelt å bruke ferie på 'hjemme jobb', da foretrekker jeg heller min vanlige jobb.

løve70 skrev:

Ha, ha. Her er vi også. Både hest og rastløs mann......For meg er det helt uaktuelt å bruke ferie på 'hjemme jobb', da foretrekker jeg heller min vanlige jobb.

Jeg og vil heller jobbe med mine kjære kollegaer, enn hjemme med diktatorisk arbeidsleder.

Input skrev:

Jeg skulle gjerne reist mer, hadde jeg ikke vært så hardt rammet av klimasamvittighet at jeg ikke kan fly.

Nå bor vel du ikke så himla langt fra en jernbanestasjon? Du er et par timer unna Sverige, en halv dag unna København og hvis du er effektiv og drar uten pauser, er du i Spania på noen dager.

Det er ikke sånn at ferie betyr å fly.

Jeg synes det er helt merkelig å høre om folk som bryr seg og kommenterer andres ferieplaner - eller mangel på sådanne. Det har jeg helt ærlig aldri opplevd, annet enn sånne tomme kommentarer som "det høres koselig ut" o.l. Vi skal ikke på noe ferie år - det har vi ikke råd til, og det sier jeg rett ut. Jeg har ingen problemer med det (det er ufattelig DEILIG å bare chille hjemme hele sommeren, og ville aldri klart å være bortreist storparten av ferien), og jeg har ikke opplevd noen som har reagert på det når jeg har sagt det, heller. Rart at det er så forskjellig.

Jeg kan heller ikke huske å ha hørt noe sånt. Mulig det er fordi jeg bor et sted og ferdes i et miljø hvor det er veldig stor variasjon, og de fleste derfor er mer vant til at folk velger forskjellig? Men man legger sikkert bedre merke til det hvis man har et ekstra sårt forhold til temaet.

Hadde vi sagt vi skulle på ferie i bobil hadde sønnen på syv år dødd av lykke. Harry eller ei, det er hans store drøm!

Våre barn elsket campingferier de årene vi drev med det. Vi har fremdeles campingvogn, men den står på fast plass på fjellet. Nå er ungene så store at de er mer lunken til campinglivet, men meg og mannen drar på hyttecampen vår så ofte vi kan og nyter det. Om det er «harry» gir jeg blanke i, for oss er det som en minihytte på fjellet med fjellturer om sommeren og ski om vinteren.

Magica skrev:

Vi har noen i vår krets som aldri drar på ferie eller gjør noe som helst (virkelig) med sine 3 barn som alle er i barneskolealder. Jeg tenker det er litt synd, for barna har ingen ting å fortelle om til sine skolevenner, men det er kanskje ikke et så stort problem egentlig? For meg er det ikke blånøye hva man gjør, men at man får noen opplevelser utenom hverdagen må vel være kjekt for de fleste.

Hva er det som er virkelig nok for at det skal kvalifisere? Holder det med en tur i marka, eller må det minimum være en grenseovergang før det teller?

Maverick skrev:

Hva er det som er virkelig nok for at det skal kvalifisere? Holder det med en tur i marka, eller må det minimum være en grenseovergang før det teller?

Mine ungdomselever forteller om badeturer i skjærgården, telting i skogen, overnatting på trampoline under åpen himmel, fisketurer, døgning med venner, turer til sentrum og chilling hjemme med stjerner i blikket. Jeg har absolutt ikke erfaring med at man må dra bort på ferie for å ha noe å fortelle andre. Ei heller at det er lavstatus.

På grunn av denne tråden legger jeg plutselig bedre merke til hva folk gjør og hva ungene snakker om. Den 12 år gamle poden jeg har på trampolina akkurat nå har nettopp vært en liten tur i Ålesund (snakket villig vekk ved middagsbordet om Atlanterhavsparken og hvordan han fikk høydeskrekk i trappene opp til Aksla) og i morgen drar han og familien på hytta. Der skal de være i to uker, noe han gleder seg veldig til, sier han. For der kan de bade. Høres ikke ut som den karen har krav og forventninger om særlig store krumspring m.a.o, selv om jeg vet at de har vært på flere utenlandsturer tidligere.

Sikkert noen som blir bortskjemte og blaserte av å reise mye, men langt fra alle.

Pappalille skrev:

Hadde vi sagt vi skulle på ferie i bobil hadde sønnen på syv år dødd av lykke. Harry eller ei, det er hans store drøm!

Bobilferien for 11 år siden, til Liseberg og Borås er fortsatt et høydepunkt. Hele familien innestengt på lite område - kjempespennende 😉

Billa skrev:

Bobilferien for 11 år siden, til Liseberg og Borås er fortsatt et høydepunkt. Hele familien innestengt på lite område - kjempespennende 😉

Familien storkoser seg på bobiltur, men jeg koster på meg en melt-down eller et hysterisk anfall for hver 10’de gang jeg skaller i overkøya, når jeg ikke får sove pga hund med diare, eller 12-åringen med utpreget skrotnissegen har pepret bobilen med «ting». Ellers veldig hyggelig opplegg. (Som ved så mange andre ting, er det jeg som er årsaken til ugrei stemning

Maverick skrev:

Hva er det som er virkelig nok for at det skal kvalifisere? Holder det med en tur i marka, eller må det minimum være en grenseovergang før det teller?

Jeg tenker hva som helst annet enn å ikke gjøre noe.