Har du pinkode/passordlås på din smarttelefon?

Mine unger er for små til å ringe med telefonen, om jeg er besvimt eller ei.

Knerten ringer daglig i telefonen altså, men det er leketelefon, fingrene sine, biler, lekebamser etc. Også snakker han i den vanlige telefonen (somregle på høytaler) men han aner ikke hvordan han får kontakt med mormor på telefonen, bare at han kan snakke og høre henne.

Så de har lite bruk for å kunne bruke telefonen min. Særlig hun på 11 mnd som kan si "dadadadada, mamma, pappa, hajal, dadada eehhhiii! det hjelper mye om jeg er besvimt...

Malama skrev:

Så de har lite bruk for å kunne bruke telefonen min. Særlig hun på 11 mnd som kan si "dadadadada, mamma, pappa, hajal, dadada eehhhiii! det hjelper mye om jeg er besvimt...

Så vidt jeg vet er det en av de vanligste meldingene nødsentralen får.

Ja, det er nok gjerne deromkring ja.

Men om ungene kan gjennomføre nødsamtaler selv om jeg har satt på pinkode, så er det jo sånnsett lite vits i det.

Det kunne muligens hindre dem i å bølle for mye med den ellers, men egentlig er største faren at nevnte jente enten spiser p åden (mye sleving inn i telefonen er neppe bra) eller kaster den i gulvet (Det VET vi er lite bra, den har vært på rep i 3 mnd for knust glass etter at jeg mistet den ned) så jeg satser på å holde den unna henne, heller enn pinkode, i første omgang.

Malama skrev:

Ja, det er nok gjerne deromkring ja.

Men om ungene kan gjennomføre nødsamtaler selv om jeg har satt på pinkode, så er det jo sånnsett lite vits i det.

Nei, pinkode hjelper ikke mot uønsket nødhjelpsoppringning, dessverre. Jeg har også sett at AMK har gått ut og advart foreldre mot å gi ungene avlagte mobiltelefoner, uten å ta ut batteriet, siden det altså ikke hjelper å ta ut SIM-kortet av telefonen.

Så lenge en telefon har batteri og så lenge det finnes antydning til dekning, kan man ringe 112.

Det vet jeg, så Knerten har ikke fått en avlagt telefon å leke med. Han er meget happy med fargerike lekemobiler, og div andre leker, enn så lenge.

Nødanrop er så sin sak, men at de kan ringe mormor, morfar, tante, onkel eller kjæreste er greit. "Mamma spyr. Kom og hent."

Ja. Jeg har bla. jobbmail på mobilen, så den ekstra sikkerheten tar jeg meg tid til. Den tiden det tar å finne ut av koden gir meg tid til å sperre telefonen.

Nei jeg gidder ikke. Har jobbtelefon, men ingen retningslinjer på at vi må ha ekstra kode.

Ja. Og telefonen min tilbakestiller til fabrikkinnstilling etter tre feilede forsøk. (Så det er ingen barn som får grafse på den uten tillatelse.)

Ja - påtvunge av jobbens exchange-system for å få tilgang til mail, kalender og kontaktliste.

Er greitt når ein er van med det skal vera slik.

Jupp. Har klåfingra unger...

Ja, det har jeg. Synes ikke det er pes.

Ja. Dsjeees, jeg har mail og bilder og ALT der inne.

Harriet Vane skrev:

Ja. Dsjeees, jeg har mail og bilder og ALT der inne.

Nå tar jeg meg selv i å lure på hva slags bilder HV har på mobilen sin.

Ja, det har jeg.
Er vel bare guttungen som ikke har det etter at han lagde seg en kode han ikke husket og vi hadde et svare strev med å få åpnet den igjen,

Jeg har ikke smarttelefon. Tenke seg til.

Jeg har et prinsipp om å ikke bytte ut en telefon som virker, og selv om jeg hopper på telefonen min, vil den ikke gi slipp.

Stellebord skrev:

Jeg har ikke smarttelefon. Tenke seg til.

Jeg har et prinsipp om å ikke bytte ut en telefon som virker, og selv om jeg hopper på telefonen min, vil den ikke gi slipp.

Hva er forskjellen på å bytte ut en fungerende, gammel telefon med en ny, og å gå aktivt inn for å ødelegge en gammel, fungerende telefon slik at man kan erstatte den med en ny?

Jeg har aldri hoppet på telefonen min. Ikke fysisk, i hvert fall. Det ville jo vært ganske teit.

Stellebord skrev:

Jeg har aldri hoppet på telefonen min. Ikke fysisk, i hvert fall. Det ville jo vært ganske teit.

:visualiserer psykisk telefonhopping:

Jeg har kastet telefonene mine i veggen. Flere ganger. Men jeg har sagt unnskyld etterpå.