Når åpne julegavene?

Her får de en gave på morgenen ( kalendergaven) og så får de gaven fra oss før vi begynner på matlaginga. Det er alltid noe de kan bruke tid på, spill eller noe slikt. Middag kl 17, så en pakke til hver av barna igjen før desserten.

I år jobber jeg på julekvelden (samt 1. og 2. juledag) dermed vil mannen min gjerne feire hos svigers, men å drasse med seg det vanvittige lasset med pakker over til dem er ikke aktuelt.
Tror vi går for julefeiring lille julaften i år, og så sparer vi noen av gavene til julaften så de kan ta dem med seg til svigers.

Her spises middagen klokka 17, så dessert, og deretter går vi til kaffebordet hvor gavene deles ut. Klokka kan fort bli rundt 19 innen vi starter. Har aldri opplevd sur stemning pga ungene, tvert imot, vil jeg vel si.

Michayla skrev:

Dessuten er jeg null inntressert i hva alle andre får (unntatt barna)

Seriøst? 😱

Vi har hatt suksess med en ventegave, og felles pakkeåpning etter middag (spiser kl 17). Det eneste "problemet" vi hadde i fjor var at poden som da var 2,5 var stuptrøtt mot slutten av pakkeåpningen - han hadde desidert flest pakker. I år kommer vi kanskje til å spare noen av pakkene hans til dagen etterpå.

Hos oss åpnes pakkene en og en. Det er en veldig hyggelig tradisjon, og jeg er interessert i å se hva de andre får også 😉

Det er da svært enkelt å løse! Vi må finne på løsninger fordi vi feirer julaften med familien til broren min, som er Jehovas Vitne og ikke feirer. Åpning av gavene blir derfor på et tidspunkt hvor de ikke er hjemme. Et år hadde vi åpning av gavene lille julaftens kvelden, et år julaftens mårran og et år julaften på ettermiddagen før middagen (ca klokka 16.30, middag ble da ca kl.19.) Jeg tror det siste var best. Da la vi guttungen etter at vi hadde åpnet gavene og han hadde spist litt, og så kunne de voksne sitte og kose seg med maten lenge. Alle nøt maten mye mer på den måten.

Uhm; hva er vitsen med å feire julaften med noen som ikke feirer? Er ikke det noe selvmotsigende fra vitnenes side?

konemor skrev:

Der føler jeg det råder et fullstendig pakkekaos og jeg mister helt oversikten. Kosen blir helt vekke kjenner jeg, men det er vel en helt annen diskusjon.

Egentlig så er det akkurat det jeg tenker på. Pakkekaos, og ikke koselig. Jeg tror kanskje jeg har funnet løsningen for meg selv i løpet av denne tråden. Vi må rett og slett la være å feire jul sammen. Vi har helt forskjellige oppfattelser av hvordan jul skal være. Jeg respekterer deres synspunkter fullt ut, men jeg ønsker noe annet for meg selv og mitt barn. Jeg ønsker å oppdra mitt barn slik at han sitter pent ved middagsbordet, evt at han går i stuen og leker for seg selv hvis han går lei underveis. Og så må han pent vente med gaveåpning til vi er ferdige å spise.

Jeg er enig med alle som foretrekker å åpne én og én gave. Misliker kaoset som oppstår ellers, og synes det er stressende.

Har ikke mere 2,5 års erfaring som mamma, det blir 2 juler.
I fjor ga vi Propellen en juleDVD i strømpa hans og resten av duloen i kallendergave. Da hadde han litt å pusle med. Gjør vel det samme i år også, nå blir det vel enda mere spennende med gavene tenker jeg. Tenker vel at det blir en gave til ungene, vi får besøk av flere barn, rett før maten og resten etter desserten når kaffen er klar.

Jeg har et vennepar som spiser julegrøt som sen julelunch og tar gavene etter det. Når grøten har gjort sitt og magen rumler igjen så spiser de middagen i fred og forsdragelighet mens ungene leker med gavene og har mere ro i kroppen.

C@mill@ skrev:

Jeg har et vennepar som spiser julegrøt som sen julelunch og tar gavene etter det. Når grøten har gjort sitt og magen rumler igjen så spiser de middagen i fred og forsdragelighet mens ungene leker med gavene og har mere ro i kroppen.

Det høres egentlig himla greit ut å gjøre det slikt også. Så kan barna leke og kose seg, mens vi styrer med maten. Og vi kan spise så lenge vi vil, mens barna kan returnere til lekene sine.

Monsoon skrev:

Det høres egentlig himla greit ut å gjøre det slikt også. Så kan barna leke og kose seg, mens vi styrer med maten. Og vi kan spise så lenge vi vil, mens barna kan returnere til lekene sine.

Ja jeg syns det høres kjempefint ut.
Kunne tenke meg å gjøre det sånn selv, men "gamlingene" blir vel ikke med på det....

Jeg har i alle år feiret jul med min søster og hennes tre barn (som nå er voksen) - og det har aldri vært noe problem med matro eller sutring fordi det er lenge å vente. Jeg tror det handler om hvordan man tillater barna sine å oppføre seg, og hvordan man bygger opp forventningene. Mine tantebarn har alltid gledet seg til middagen de - selv når de var 5-6 år. På ett eller annet vis har søsteren min greid å bygge opp forventningene til hele kvelden - ikke bare pakkene, og det har funket.

Det er kanskje litt dumt å "måtte" feire jul sammen når man har så ulike forventninger til hvordan det skal være. Jeg tenker at man like gjerne kan ha middagsselskap med "alle" på 1. juledag, og ha juleaften stille og rolig sammen med de aller nærmeste.

Ellers må jeg jo si jeg er overrasket over at noen feirer jul sammen med Jehovas Vitner! Når blei det greit for dem å nærme seg noe som ligner jul liksom??

Min morfar som døde i 1947 innførte sen middag på julaften, han gadd ikke sutrete unger rundt middagsbordet den dagen.

Vi har da "smakt på julematen" før kirketid. Det vil si julebrød med julepålegg, rull, sylte, tunge, laks osv, og varm sjokolade med krem. Etter kirket har det vært servert kaffe og julekaker osv og vi har så smått begynt med gaver, julenissen har kommet osv.

Det er ikke nødvendig at alt er pakket opp før maten, det er en viss fleksibilitet, men mat som er langstekt kan vøre vaskelig å time nøyaktig.

Jeg syns forslaget om delt jul var ganske lurt, jeg. For jeg tror faktisk ikke du får til mer enn et kvarter ved bordet uansett når pakkene åpnes. Det må det lang trening for å få til. Snupp er i indoktrineringsfasen og innen han er voksen så skal han anse det som kos med gavespenning under julemiddagen som varer minst halvannen time. Da jeg var liten så slapp vi rett og slett ikke inn til gavene før middagen var ferdig, men det fordrer jo separat spisestue og stue, med dør som kan lukkes.

Og så må jeg bare si at det er litt tidlig med jul i september, altså.

Julaften var laaaaang, da jeg var liten.
Men er vokst opp med at gaveåpning er etter middag, og sånn har det vært.
Var ikke gammel før jeg gledet meg like mye til maten.

Dette kommer vi til å ha videre med våre. Kanskje de etterhvert får åpne én gave på formiddagen.
De har begge pakkekalender da, så gave på morgenen får de uansett.

Gjennom de 8 julene jeg har feiret her så har vi hatt både fullt kaos med at alle - og da særlig barna - bare river av papiret, titter hva det er, og så neste pakke.. ingen vet hva noen får og det er heller ikke viktig for barna..

.. til de siste år mer oversiktlig at vi alle får utdelt en pakke hver så vi alle alltid har en pakke å åpne. Etterhvert er det jo barna som åpner resten... Han på 12 leser lappen og en av de andre deler ut gavene...Dette har fungert best hos oss. Og vi er mange som feirer.
Nå har de eldste barna i selskapet blitt 18, 12 og 11 år og storebror, som nå er 6 år til jul har måttet vente til etter middagen med å åpne gaver og det har fungert fint. Han har fått en julegave i kalenderen sin på morgenen som vi har visst har vært et stort gaveønske...
Klart det nå tar tid å åpne alle gavene men det blir mye hyggeligere sånn. Vi er 6 voksne og 5 barn.
Vi åpner pakkene etter at nissen har kommet klokka 19.

Bare et lite spørsmål... er det ingen som går i kirka på julaften? Er ikke ivrig kirkegjenger ellers, men er så fint å starte jula med å gå i kirka. Ungene synes det er fint og, og dessuten synger de i et kor som er med på julaften. Eneste "minuset" er at vi kommer sent i gang med maten hvis alle skal i kirka. Men i det siste har vi løst det ved at gubben er hjemme og passer maten (han er mindre ivrig på julegudstjeneste, så han "ofrer" seg) eller hvis han er til sjøs så lager vi maten (pinnekjøtt) nesten ferdig (han er litt i mot det, men er han ikke der, så bestemmer jeg 😉)

Men tilbake til gavene som tråden egentlig handlet om....
Vi åpner etter middag. Prøvde en gang å åpne før middagen da svogeren min og ungene var her, for de maste fælt... Det synes jeg var feil, og rotete, så gjør det ikke igjen.
I fjor ble det for sen middag, kl 19 (kirka kl 16 istedet for 15, og kø ut av parkeringsplassen...) slik at minsten (da 2 1/2) sovnet under middagen, på gulvet under stolen sin. Jeg prøvde å vekke henne når nissen kom, men det var ikke noe vits, hun ble sint på nissen og ville ikke ha gave... Så hun åpnet gavene sine 1. juledag, i ro og mak sammen med storesøstre og mamma, pappa og bestemor.
Når det bare er oss og mine foreldre/min bror koser vi oss med en pakke til hver om gangen. Blir litt mer kaotiske de gangene vi er flere, for de stresser meg...
I år blir det bare meg (pappaen til sjøs), ungene og mine foreldre og kanskje bror min (men han er singel da). Julaften er "ledig" på jobb, mulig jeg blir den "uheldige", men da feirer vi i så fall amerikansk (far min er amerikaner og da), men med et par gaver til ungene på kvelden med mine foreldre.

Men bortsett fra da minsten sovnet har ikke våre mast hele kvelden...

Vi går i kirka. Risgrøt rundt 13, gudstjeneste 14-15-tida, gaveåpning etter det.

Vi spiser middag sånn litt etter kl 17.00 - når tonene av sølvguttene har fylt hele familien med skikkelig traust julestemning..
Gavene åpnes når alt er ordnet etter middag - da er klokken fort 19.00-19.30. Det er alltids litt mas underveis, men har stort sett bare vært gemyttlig og koselig - med unntak av et par julekvelder når ungene var små og mer slitne av forventning enn noe annet...

Den første gaven får de vel egentlig i julestrømpen om morgenenen - en tradisjon som har kommet vår vei gjennom min brors kone.

Vi åpner julegaver etter julemiddagen, men bare pakker som er fra dem som feirer sammen med oss.
De resterende pakkene tar vi 1. juledagsmorgen, i fred og fordragelighet, mens vi spiser scones og drikker te.
Vi forsøkte å åpne èn pakke før middag i fjor, men det var ikke vellykket. Hun kunne ikke forstå hvorfor vi stoppet med den, og ble forferdelig fortvilet.

Digresjon: Jeg synes pakker er et skikkelig onde. Jeg synes det er hyggelig å gi bort, men synes det er flaut å få, og sitter alltid igjen med en følelse av å bytte penger. Skulle ønske vi voksne kunne gi en pott penger til et veldedig formål i stedet for.

De siste årene har vel vi også praktisert en "ventepakke" før maten, og resten av pakkene etterpå. Det har fungert greit.