Til dere som har katt ...

...noen som kjenner seg igjen...?



(Kilde: youtube.com)




(Kilde: youtube.com)

...

Å du milde!

Jeg fikk akkurat like mye mark av den katta der, som jeg får av min egen kattejæ(piiip.)

Katta vår er sleip som f(piip) Han står på entredøra og mjauer og gauler til noen - les meg - gir opp og slipper ham inn. Han går inn med halen til værs, spankulerer som en konge gjennom stua, og setter seg så til å mjaue og gaule ved verandadøra til noen - les meg - slipper ham ut i hagen. Gidde å gå rundt huset, nei - ikke den katta.

Den første slapp jeg unna (innekatt), men nummer to var meget velkjent ja. Og til den som ikke tror at katter kan skifte kanal, tro om igjen! :tråkker pent og pyntelig på kontrollen:

Herlige filmer!

Ja kjenner meg igjen i begge to. Spesielt med når man lukker opp døra så står de å glor lenge før de går inn.

Katterumpe i nesa har man også opplevd et par ganger, også stjeler hun plassen min.

Inagh skrev:

Å du milde!

Jeg fikk akkurat like mye mark av den katta der, som jeg får av min egen kattejæ(piiip.)

Haha, jeg også. Det er ikke en brøkdel søtt engang.


Katter er frekke egoister og min egen katt er verst.
Øynene lyser ondskap og det asymmetriske farger i ansiktet gjør det ikke bedre.
Toppen av frekkhet ble nådd sist uke, da den bæsjet rett utenfor inngangsdøren VÅR!
Jeg trodde kattene hadde en regel om kun å drite hos naboene. 😡

Den med å bruke lang tid inn døra er en klassiker her i huset ja. Her stoppes det for uttøying av hele kroppen midt på dørstokken, serdeles hyggelig når man står i trusa og naboen starter bilen ute. Gjerne er det ti minus og vind også.

Men katter er skjønne da. Det at de er så viljesterke og egenrådige er noe av det jeg liker med dem.

Her er det ikke aktuelt at katten skal stå sånn og gjøre seg til i døren.
Jeg dytter henne ut eller inn med foten min.

Hun lever sammen med mennesker og bør oppføre seg deretter.

Jadda. Det er godt at det ikke bare er vårt dyr som er sånn. Særlig det der med stjeling av plass er ille her i huset, og så gjør jeg meg upopulær fordi jeg ikke finner meg i at katten prøver å bestemme over meg og så har vi det gående.

Vi bor i fjerde etasje så hun er veldig glad for å bli sluppet inn, det går som regel greit. Men etter å ha mast høl i huet på oss for å komme ut er hun ikke fremmed for å bruke en halvtime på å komme seg ned og ut døra nei.

Herlige dyr.

Den katten må være basert på min.

Duracell har for vane å mjaue utenfor, høylytt og langdrygt. Aoooooooooooooo. Aooooooooooooooooooooooooo. Dersom ingen kommer går hun bort til benken som står utenfor. Når hun hopper opp på den kan hun nemlig stå med fremlabbene på vinduet i gangen, så da uler hun litt der også. Skulle det hende at det er tidlig om morgenen slik at ingen er våkne enda, så er det ingenting i veien for å stå på plattingen og rope, like under soveromsvinduet. Sånn for å forsikre seg om at vi våkner og kan slippe henne inn. Ja, og man må selvsagt adlyde ordre midt på natta også når hun plutselig får det for seg at hun skal ut. Og man bruker selvfølgelig laaang tid på å komme seg over dørstokken.

En av kattene våre som døde (Kissa, som ble påkjørt i fjor sommer.) banket faktisk på døra. Hva han gjorde aner vi ikke, men det hørtes ut som om naboen vår banket på døra, så vi gikk selvsagt og åpnet med en gang. Og der satt Kissa og var meget fornøyd med seg selv.

Jeg har også stiftet nærmere bekjentskap med katterumpa enn jeg hadde ønsket.