Kjøp av rasekatt

Nå har mannen fått seg et nytt prosjekt - nemlig katt. Jeg er ikke nødvendigvis enig, men lovte å spørre dere. Noen som vet, og kan fortelle noe om Russian Blue?

De er jo nydelige, men litt enmannskatter har jeg hørt. Litt sære personligheter. Hvis det er barn og mange mennesker hos dere hadde jeg vurdert om jeg kunne like en blå burmeser istedenfor, de er ikke så ulike å se til (joda, litt, men likevel) og er særdeles barnevennlige.

Akkurat i dag skulle du fått kjøpt min rasekatt billig, men det er ingen Russian Blue da #lei#av#intensmasing#høymjauing#kattedrama#bæsjebremsesporpågulvet#medmer

Vianne Rocher skrev:

Akkurat i dag skulle du fått kjøpt min rasekatt billig, men det er ingen Russian Blue da #lei#av#intensmasing#høymjauing#kattedrama#bæsjebremsesporpågulvet#medmer

Ja, altså. Rasekatter er noe helt annet enn en vanlig "huskatt". De kommer som regel med mye mer personlighet, på godt og vondt, og de krever en god del mer oppvarting. For meg var det superkoselig da jeg ikke hadde barn. Katten var nesten barnet mitt og det var veldig koselig. Etter at jeg fikk barn, ble jeg småsprø av den intense katten som krevde så enormt mye oppmerksomhet. Siden poden var to år har vår katt stort sett bodd borte til en annen dame. Han er hos oss nå da, og jeg blir altså så svett

Jeg har en kryssning av russian blue og sibirkatt, helt solid blå pelsdott...jeg vil påstå hun er den perfekte katt, uredd nyskjerrig rolig litt en mann(dame)s katt hun følger meg rund i huset og vi går tur ute sammen. Hun er kjærlig, men ikke masete leker en del, men herjer ikke om natten. Liker å være med, men går ikke i beina på en. Ekstremt inteligent type kan lære å hente ting(det tror jeg er sibirgenene) har lite behov for revir elsker å være ute, men holder seg nært huset, kommer når man roper. Besteste pusen. Hun er veldig cool rundt to åringen leker med ham og lar seg trille rundt i vogn og voldkoses, sover gjerne sammen med ham men går unna når han blir for voldsom. Hun var litt urenslig da hun var liten men har ikke gjort fra seg inne etter vi kasta ut kattekassa og fikk kattedør, kassen skulle være helt ren før hun brukte den. Hun liker vann om sommeren for da er hun nesten korthåret, dusjer ikke sammen med oss om vinteren for da er hun langhåret og trenger litt hjelp for hun har mye og veldig myk pels.

De få russian blue jeg har møtt, har vært trivelige katter. Lynnemessig tror jeg de orientalske rasene siameser, burmeser og orientaler er de fineste, men ikke alle er like begeistret for utseendet til disse kattene. Min neste katt er definitivt en diger hannkatt av rasen Main Coon :ønsker seg sin egen gaupe:

Flubby skrev:

De få russian blue jeg har møtt, har vært trivelige katter. Lynnemessig tror jeg de orientalske rasene siameser, burmeser og orientaler er de fineste, men ikke alle er like begeistret for utseendet til disse kattene. Min neste katt er definitivt en diger hannkatt av rasen Main Coon :ønsker seg sin egen gaupe:

Jeg har en Siameser. Den har et flott lynne altså, virkelig. Men det er uvant mye. Fotfølger en rundt om i huset, ligger oppå deg når du sitter i ro, før vi fikk barn lå han i mellom oss i senga, med hodet på puta og kroppen under dyna. Og vår siameser dyrker en person i huset, nemlig meg, og det blir jeg lei av.
Jeg tror en kattevenn av samme rase nærmest er en nødvendighet når det kommer til orientalere.

Vianne Rocher skrev:

Jeg har en Siameser. Den har et flott lynne altså, virkelig. Men det er uvant mye. Fotfølger en rundt om i huset, ligger oppå deg når du sitter i ro, før vi fikk barn lå han i mellom oss i senga, med hodet på puta og kroppen under dyna. Og vår siameser dyrker en person i huset, nemlig meg, og det blir jeg lei av.
Jeg tror en kattevenn av samme rase nærmest er en nødvendighet når det kommer til orientalere.

Vi har en burmeser, og han er også ekstremt kontaktsøkende, både mot folk men også de to huskattene våre. Veldig pratsom, veldig tilstede, han elsker kos, og er den brune skyggen man alltid snubler over fordi han alltid er der liksom

Flubby skrev:

Vi har en burmeser, og han er også ekstremt kontaktsøkende, både mot folk men også de to huskattene våre. Veldig pratsom, veldig tilstede, han elsker kos, og er den brune skyggen man alltid snubler over fordi han alltid er der liksom

Cirka sånn ja

Vi har to burmesere. Jeg digger dem da, selv om det er litt slitsomt å måtte sperre inne katten for å få gått tur i fred.

Jeg kjente en gang en Russian blue og husker ham som en stor personlighet og en veldig trivelig katt. De er iallfall utrolig flotte. Jeg anbefaler et besøk til noen som har oppdrett og kan rasen før dere bestemmer dere.

Jeg har hatt rasekatter før, men har nå bare streetmix'er. De kommer i mange utgaver og med alle personligheter de også, så det er ikke slik at rasekatter nødvendigvis er større personligheter enn ikke-renrasede katter. Jeg har en blandingkatt (trøndermix!) nå med Maine Coon mor og huskattfar, og han er iallefall en meget spesiell kattemann. Han ser ut som en rev (rød, langhåret, hvit haletipp) og oppfører seg som en mellomting mellom katt og menneske. Han kan, ifølge ungene mine, klokka. Han vekker eldstejenta hver eneste morgen klokka sju. Eneste minuset er at han ikke kan ukedagene enda, så han har samme brutale morgenrituale enten det er søndag eller onsdag.

Katta skrev:

Vi har to burmesere. Jeg digger dem da, selv om det er litt slitsomt å måtte sperre inne katten for å få gått tur i fred.

Lyst på en siameser i tillegg?

Har Burmesere underpels så de kan være ute når det er minusgrader? Baba(eller Balthazar som han egentlig heter) er veldig glad i å være ute, men ikke så glad i kulde og regnvær(ikke kan han være ute noe særlig i kulden heller), noe som gjør at humøret hans høst og vinter er en anelse anmasende.

Vianne Rocher skrev:

Lyst på en siameser i tillegg?

Har Burmesere underpels så de kan være ute når det er minusgrader? Baba(eller Balthazar som han egentlig heter) er veldig glad i å være ute, men ikke så glad i kulde og regnvær(ikke kan han være ute noe særlig i kulden heller), noe som gjør at humøret hans høst og vinter er en anelse anmasende.

Vår burmeser er snart 13 år gammel, og da han kom hit hadde han fint lite underpels. Fremdeles fryser han lett sammenlignet med huskattdamene som er mer tilpasset klimaet, men han tåler godt å være ute en stund, selv på vinteren. pelsen hans har blitt markant tykkere med årene.

Baba er tynnpelset han altså. Tror det er dårlig med underpelsproduksjon der ja. En liten tur ut i kulden får han om han gjerne vil, men han vil helst inn igjen asap da.

Burmesere har ikke underpels, men litt tåler de jo. Som å løpe rundt huset i 5 min når det er minusgrader.

Katta skrev:

Burmesere har ikke underpels, men litt tåler de jo. Som å løpe rundt huset i 5 min når det er minusgrader.

Ja, mer som det ja! Og da er man altså så blåfrossen at man må prate om det leeenge og HØYT

Vi har en Ragdoll og han er alldeles nydelig Utrolig snill og god familiekatt.

Vianne Rocher skrev:

Jeg har en Siameser. Den har et flott lynne altså, virkelig. Men det er uvant mye. Fotfølger en rundt om i huset, ligger oppå deg når du sitter i ro, før vi fikk barn lå han i mellom oss i senga, med hodet på puta og kroppen under dyna. Og vår siameser dyrker en person i huset, nemlig meg, og det blir jeg lei av.
Jeg tror en kattevenn av samme rase nærmest er en nødvendighet når det kommer til orientalere.

Treffende beskrevet. Jeg hadde to siameserblandinger en gang i tiden, og de var virkelig to fantastisk store personligheter som krevde masse oppmerksomhet og var absolutt helt nydelige å dele hus med.
Jeg savner gutta mine nå, kjenner jeg.

Åh, jeg har litt lyst på orientaler igjen, ja.