Hva tenkte du da koronaen kom for alvor?

Maverick skrev:

På denne tiden i fjor fikk jeg høre at jeg var ekstremt pessimistisk som ikke trodde vi var i gang igjen før i september 2020. Jaja.

Det var garantert fra meg. Jeg orket ikke tenke tanken på at det skulle vare lenger enn til juni.

Input skrev:

Det var garantert fra meg. Jeg orket ikke tenke tanken på at det skulle vare lenger enn til juni.

Det kan fort ha vært meg også. Jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde noen anelse om at dette kunne vare så lenge.

løve70 skrev:

Det kan fort ha vært meg også. Jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde noen anelse om at dette kunne vare så lenge.

Samme her. Men nå er jeg havnet i andre enden av skalaen. Jeg tror aldri dette går over, jeg kommer meg ikke på jobb i 2021, og om dette går over, kommer det uansett en ny pandemi om noen få år.

Input skrev:

Samme her. Men nå er jeg havnet i andre enden av skalaen. Jeg tror aldri dette går over, jeg kommer meg ikke på jobb i 2021, og om dette går over, kommer det uansett en ny pandemi om noen få år.

Vi var på tur i skogen i dag og 12-åringen begynte å snakke om 10.klasse ballet på ungdomsskolen og hvor dumt det er at han må danse med en jente og at de ikke får velge hvem selv. Han og søsteren som går i 10.nå snakket om dette (hennes ball i januar ble avlyst, selvsagt). Det glapp ut av meg: «Hvem vet, det kan hende det kommer en ny pandemi det året» (slik at han slipper ball).

Første gang eg tok det til meg, husker eg var i vinterferien då me var i hemsedal hos min søster. Eg forstod at det kom til å komme. Så var eg i kirka søndagen etter, då hadde dei kalk til vinen, og det er ikkje vanlig her. Så då tenkte eg på det. Når det først kom, den dagen skolen stengde, såg eg på rekke av biler med foreldre som kom og henta barna som reiste heim med store mengder bøker i armane. Eg tenkte: kva er det som skjer, og eg får ennå grøsningar når eg tenker på det øyeblikket.
Men så var me heime då, bretta opp erma, lærte oss teams, og jobba som heltar utover våren.
Eg hadde få tankar eller begrep om tid. Det var liksom berre å jobbe. Gå ut på tur. Drikke kaffi ute. Møte nokre få venner.

Input skrev:

Det var garantert fra meg. Jeg orket ikke tenke tanken på at det skulle vare lenger enn til juni.

løve70 skrev:

Det kan fort ha vært meg også. Jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde noen anelse om at dette kunne vare så lenge.

Neida, det var fra bransjekollegaer.

Vi har fortsatt datoene vi tippa på stående på tavla på møterommet på kontoret vårt. Min dato kan finne på å stemme, hvis vi bytter ut "2020" med "2021".

Like greit at vi ikke visste da hvordan det ble, tenker jeg.