Foreldre i dag er dårlige forbilder

Men hva skjer med en datter når moren er misfornøyd med egen kropp?
Hva skjer inni hodet hennes når mamma MÅ ut på løpetur fordi hun har spist et kakestykke eller litt mye middag?

Hva gjør det med unger når foreldre, kanskje spesielt mødre må ta seg en løpetur etter et kakestykke? Eller når det gjøres til et poeng å kunne komme seg inn i samme klær som datteren? Når man ikke kan ta imot gjester fordi ingen har ryddet av etter middagen og det er smuler på gulvet?

Jeg lurer av og til når jeg ser på sosiale media av ymse slag hvordan de unge oppfatter oss voksne. Hva gir vi inntrykk av at er viktig for oss, både enkeltvis og samlet som gruppe? Og er det fokuset på kropp og trening man ser endel av uttrykk for et sunt på fokus på å ta vare på seg selv eller er det noe annet?

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Flere-av-dagens-foreldre-er-darlige-forbilder-617486b.html

Om mine barn har følt at de er utilstrekkelige kroppslig, huslig og på skolen er det i hvet fall ikke min feil. Men jeg vet at det tok meg 10 år å slette Muttern's heltpåtrynetbilde av hvordan kropp og mat og hus skal være.

Dagens barn får press fra alle kanter, jeg tror det krever stor bevissthet og mental trening å få kontroll på eget liv etter det.

Jeg føler meg ikke nevneverdig truffet. Det er jo slett ikke alle som har det overdrevent rent og ryddig hjemme eller som stadig er på slanker'n eller som bruker all ledig tid på trening.

Føler meg heller ikke truffet her jeg sitter og har spist ferdigpizza, med hybelkaniner på besøk oftere enn ikke. Selvom jeg trener. Jeg forsøker å inngi verdien av godt nok til mine tre, godtar meg selv som jeg er, gode og dårlige sider.

Endelig noe jeg har fullkomment ren samvittighet for. Eier ikke interesse for utseende, og er et avslappet vesen med svært rotete hus det meste av tiden. Går mye tur, men bare for kos!

Har fått ekstremt avslappede.barn på nevnte to felter, så kanskje det smitter. Skolearbeid derimot er vi særdeles nøye på at skal gjøres ordentlig, så vi er ikke fullstendig slabbedasker.

Er det annerledes "i dag" da? Jeg vet ikke altså, men kjenner meg ikke truffet av det. Men det er sikkert mer vanlig med trening enn for noen tiår siden. Men det har jo også positive sider. Jeg sier ihvertfall til ungene at jeg jogger for å holde kroppen sprek så den varer lenger.

Åh, endelig fullkommen ren samvittighet her også. Jeg er faktisk 3. Generasjons sjuske.

Jeg føler meg absolutt ikke truffet, nei, men denne moren har jo en spiseforstyrrelse, og det er selvsagt tøft å leve med for barna. Jeg ser ikke helt at det er nytt, jeg hadde noen i klassen min da jeg vokste opp med mødre med forskjellig grad av spiseforstyrrelser, men det er jo heller ikke uvanlig at barn føler at alt er nytt og forankret i deres generasjon?

Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli, en sjuske. Vi liker å ha orden, ha det ryddig og rent, og det ser det heldigvis ut som om barna har arvet. Langt fra perfekt eller støvfritt, men akkurat slik at vi slipper panikkrydding om vi får uventet besøk.
Dette gjelder fellesrom i huset, ikke soverommene. Både vårt og tenåringenes soverom kan være ganske så rotete.

Men klart barn/unge blir påvirket av foreldrenes vaner/utseendejag/trening/slankekurer og hva har du. De som tror at barn eller ungdommer ikke får med seg mors 5:2-diett er ganske naiv, vil jeg påstå. Det samme gjelder trening, styling, mote, extentions, fillers, sixpack, rekord i planken, alkoholforbruk, hyppige løpeturer, deling av bilder på SOME og så videre i det uendelige.
Så at vi bør passe på hvordan vi påvirker barna våre? Absolutt!

Jeg kan love at mine barn ikke har fått med seg annet enn godteridietten, som er den jeg har stått klart lengst på. I vår familie er det helt normalt at vi spiser forskjellige ting til forskjellige tider. 🙂 At de vet at jeg mener at alle trenger å bevege seg så de blir litt sliten en gang i uken, er riktig. Også at vi prøver å gå eller sykle i stedet for å kjøre. Og at jeg trener fordi jeg liker det.

Derfra og til å måtte løpe fordi man har spist kake, er tre-fire veldig lange steg.

Om vi ikke er direkte sjuskete så er vi ganske avslappet til ting. Men ser i omgangskretsen og i noe familie at det er nærmest hysteriske tendenser når det gjelder det med godteri og aktivitet. Det sies høyt at man må ut og løpe av seg kaka man har spist. Jeg ser også endel veldig kroppsfikserte foreldre som legger ut fleksebilder på sosiale medier og fokuserer på sixpacks og biceper. Ikke mange, men de finnes og de syns godt. Disse foreldrene påvirker sine barn, som igjen agerer ut blant sine klassekamerater. Enkelte av Guttene i min gutts klasse er overopptatt av å ha definerte muskler.

Føler meg ikke truffet i det hele tatt, og jeg tror ikke mødre i dag er noe dårligere forbilder enn mødre ellers i løpet av årene. De mødrene jeg kjenner vil jeg si er langt, langt bedre enn mødrene jeg husker fra 80/90-tallet.

Min stemor var slik

Det var mye rart på 80-90 tallet, men foreldre flashet ikke i den grad det gjøres nå.

Jeg tror vi er ganske laidback her i hus på de områdene som nevnes her, men det betyr ikke at det ikke får meg til å tenke en ekstra gang.
Jeg snakket med en gruppe ungdommer for en stund siden om virkelighetsbilder og sosiale medier. Det gav meg en vekker. Jeg tror det er lett å undervurdere impact av å skape "virkelighetsbilder" som er fjerne fra realiteten. Det er noe jeg også må være bevisst og kommunisere til ungene.

En annen ting er et ekstremt kjønnspress. Kjønnsrollene er snevre og foreldregenerasjonen er med på å legge premisser der. "Jeg er jente, men det er kanskje mer riktig av meg å kalle meg hen siden jeg ikke er som de andre." Det er sitat fra en ung tenåring. Da handler det ikke om å oppleve seg som hen, men om at båsene er for trange.

På grunn av at ting er mer transparent med så mange muligheter til å dele egen hverdag er det klart at ting virker mer ekstremt enn før, men at foreldrene i dag er dårligere enn før går jeg ikke med på uten videre. Aldri har det vært enklere å finne informasjon og utdanne seg selv, på godt og vondt. Vår tid har sine utfordringer sånn som andre tider hatt hatt sine, foreldrene er folk og folk er forskjellige, nå som før.

Niobe skrev:

Føler meg ikke truffet i det hele tatt, og jeg tror ikke mødre i dag er noe dårligere forbilder enn mødre ellers i løpet av årene. De mødrene jeg kjenner vil jeg si er langt, langt bedre enn mødrene jeg husker fra 80/90-tallet.

Moren min røykte 40 røyk hver dag, trente aldri og mente helt oppriktig at fiskepinner var veldig sunn middag. Sånn sett var hun nok ikke noe supert forbilde, men hun har alltid vært utrolig snill, så jeg tror ikke hun kommer så verst ut av det allikevel.

Tjorven skrev:

Moren min røykte 40 røyk hver dag, trente aldri og mente helt oppriktig at fiskepinner var veldig sunn middag. Sånn sett var hun nok ikke noe supert forbilde, men hun har alltid vært utrolig snill, så jeg tror ikke hun kommer så verst ut av det allikevel.

Mens i dag røyker vi ikke, trener, og vet mye om hva som er sunt og usunt, men er sikkert dårligere på helt andre ting. I sum så er vi kanskje hverken dårligere eller bedre. De aller fleste gjør vel bare så godt de kan. Og jeg tror det kommer til å gå greit for våre barn også. De fleste jeg kjenner har jo kommet greit fra sin barndom også. De fleste.

Det er alltid spennende med unge voksne som generaliserer kraftig. Min reaksjon på et slikt innlegg er at jeg får lyst til å gi jenta en klem og spise kake med henne, uten å ta meg en løpetur etterpå. Det må være uendelig slitsomt å vokse opp med en mor som har et slikt fokus. Samtidig som motsatsen heller ikke er bra. Det barn og unge trenger er gode forbilder og å lære seg at moderasjon er nøkkelen.

Nå øker jo psykiske problemer i aldersgruppen ungdommer kraftig da, så noe er det jo. Jeg tipper årsakene er for stor totalbelastning og at hver bit er nettopp det, en bit. Større krav på skolen (ekstremt annerledes enn da jeg vokste opp) mer fokus på utseende, kosthold og trening, større krav til renslighet (Hæ, barberer du ikke underlivet? Dusjer du ikke hver dag? som er kommentarer elever av meg har fått i SYVENDE) og orden (Unnskyld at det er så rotete her -når det ligger to aviser på bordet og en tallerken står på benken) - det kan bli for mye totalt selv om hver bit hver for seg ikke er så ille.

Apple skrev:

Er det annerledes "i dag" da? Jeg vet ikke altså, men kjenner meg ikke truffet av det. Men det er sikkert mer vanlig med trening enn for noen tiår siden. Men det har jo også positive sider. Jeg sier ihvertfall til ungene at jeg jogger for å holde kroppen sprek så den varer lenger.

Min første tanke er også at slankekurer og støvfritt hus var et større tema for min mor enn det er for meg. Hos oss trener vi, men på mosjonistnivå og med helsefokus, slanking er ikke et tema. Jeg prøver iherdig å lære ungene å rydde litt etter seg, men det er sjelden støvfritt hos oss. Mitt inntrykk er at de fleste egentlig er som oss, men det er klart at vi som foreldre i dag har en viktig jobb å gjøre med å få ungene til å skjønne at sosiale medier er glansbilder og sjelden virkelighet.