Jentemobbing

Jessica skrev:

🙄 Skal du henge deg på meg igjen nå? Kan du holde deg til temaet?

Hun gjorde det. Og jeg synes Glitter og Enhjørning har svært viktige poenger. Man må ikke se seg blind på at jenter mobber slik og gutter mobber sånn, for konsekvensen er at man overser mobbing.

Å stå fast på at det er store kjønnsforskjeller, og det er nok en skjevfordeling, men hvor stor eller liten den er, er på en måte uinteressant fordi det ikke har noen nyttige konsekvenser, bare potensielt unyttige konsekvenser.

Jeg sa at man selvfølgelig vil finne denne form for mobbing også i guttemiljøer, men min erfaring er at jentene har en mer infløkt form for mobbing som er vanskelig å se for en som står utenfor.

Jeg var på et "mobbeseminar" med Erling Roland fra Senter for Adferdsforskning. På seminaret dro han fram jentenes form for mobbing, og guttenes mobbing. Selvfølgelig er det ikke så enkelt at man kan si at sånn og sånn er det. Det finns alltid nyanser osv.

Å dra fram en bekymring, fordi jeg jobber med barn og unge, er personlig og sårende. Jeg kunne sagt mye mer om mobbing, fordi det er tema jeg kan noe om, men det får bli en annen gang.

Jessica skrev:

Jeg sa at man selvfølgelig vil finne denne form for mobbing også i guttemiljøer, men min erfaring er at jentene har en mer infløkt form for mobbing som er vanskelig å se for en som står utenfor.

Jeg var på et "mobbeseminar" med Erling Roland fra Senter for Adferdsforskning. På seminaret dro han fram jentenes form for mobbing, og guttenes mobbing. Selvfølgelig er det ikke så enkelt at man kan si at sånn og sånn er det. Det finns alltid nyanser osv.

Å dra fram en bekymring, fordi jeg jobber med barn og unge, er personlig og sårende. Jeg kunne sagt mye mer om mobbing, fordi det er tema jeg kan noe om, men det får bli en annen gang.

Se der, her nyanserer du.
Det er bra.

Det Glitter sa var:

glitterchick skrev:

... syns det er litt foruroligende at du jobber med barn og unge hvis det er slik du ser på mobbing.

Poenget var, som Esme også prøvde å si, at om det var et så enkelt syn du hadde på mobbing, så var det litt foruroligende - fordi man da fort kan overse mobbing siden det ikke forgår slik man trodde.
Det var en generell uttalelse, ikke på deg personlig, men på din rolle som pedagog.
Du ser vel også selv at en så forenklet syn fort kan bli problematisk i din jobb?

HI: Jeg kan godt si noe om hva skolen kan gjøre for å forebygge mobbing. Alle skoler skal ha mobbeplaner som skal settes i verk dersom det oppdages mobbing.

Forebygging starter man med fra første klasse. Samtaler etter friminutter der man er opptatt av om alle har hatt det bra. Snakker om hva som var bra og hva som ikke var så bra osv. Dette hjelper de voksne å "fange" opp evnt. konflikter og barna skjønner at dette er noe som er helt greit å prate om. Jeg kunne sagt mye om dette, men dere skjønner hva jeg mener. Foreldrene er viktige her. En engasjert foreldregruppe kan gjøre en del i forhold til at foreldrene har "møteplasser" der de kan bli kjent. Det kan være høstgrupper, vintergrupper osv. der foreldre og elever deles inn i årstidsgrupper. Høstgruppa skal arrangere noe felles som f.eks. bålkos i skogen osv. Ved at foreldrene kjenner hverandre er det lettere å ta tak i ting når de oppstår.

Elevsamtaler minst to ganger i året er også en fin måte å få en nær dialog med elevene på. Lage sosiogram der man ser hvem som har mange venner og hvem man må være obs på f.eks. har jeg brukt og det var interessant å se.

På vår skole har vi noe som heter "Hjertevekst". Det er miljørettet arbeid der man i samarbeid med foreldrene blir enig om ting man ønsker at skole og hjem skal ha fokus på. Det kan være: Lytte til andre, hjelpe andre, passe på at ingen er alene osv. Dette bruker vi både i drama og vi snakker om det. Innimellom minner elevene hverandre på at det er hjertevekst det du gjorde der. Da ser vi at det fungerer.

Det er også viktig at vi voksne, både foreldre og skolens ansatte, er gode rollemodeller. Vi ber om unnskyldning når vi har gjort noe dumt f.eks.

Forebygging er viktig. Når mobbing blir oppdager er det også viktig at skolen er tydelig på at dette ikke aksepteres.

Ingen regel uten unntak. Man finner også "jentemobbing" blant gutta og motsatt, men det er nok unntaket, tror jeg...

Her nyanserer jeg, og jeg avslutter med "tror jeg".

Selvfølgelig vil man også finne det i guttemiljøer.

Her også nyanserer jeg.

Jeg var egentlig ikke særlig interessert i at denne diskusjonen skulle utvikle seg til en debatt om hvorvidt jentemobbing eksisterer eller ikke, om du har lyst til å snakke om det glitterchick ville det vært fint om du laget din egen tråd.
Jeg er interessert i å høre om erfaringer fra jentemobbing, jeg jobber mye med dette og synes det er bortkastet for meg å diskutere om det finnes når jeg ser det daglig.

glitterchick skrev:

Jeg syns det er veldig bra at man får et fokus på skjult mobbing, men syns kjønnsfokuset bidrar til å gjøre det vanskeligere for barn som blir mobbet av gutter på denne måten.

Dette kan jeg være helt enig med deg i, men nå var det særlig jenter jeg var interessert i å høre om.

Mani skrev:

Jeg er interessert i å høre om erfaringer fra jentemobbing, jeg jobber mye med dette og synes det er bortkastet for meg å diskutere om det finnes når jeg ser det daglig.

Ingen har bestridt at det finnes, det var vel bare betegnelsen vi reagerte på.
Vi kunne godt diskutert det en annen plass, jeg ser den.
Beklager!

Men erfaringer har jeg dessverre massevis av, av nøyaktig den typen du etterspør:

Enhjørning skrev:

Det er nok hevet over enhver tvil, i alle fall hos meg, at denne typen mobbing foregår i alle miljøer, også blant gutta.

Når det er sagt, så kjente jeg Manis hovedinnlegg langt inn i sjela.
Det er mellom 15 og 20 år siden nå, men minnene sitter sabla hardt fast.
Den skjulte mobbingen hun beskriver har jeg dessverre altfor god kjennskap til.

Så, la oss holde oss til saken og til HI:
Hva lurer du på i den forbindelse?

Det var da voldsomt. Jeg benekter ikke at den type mobbing som blir beskrevet som jentemobbing eksisterer, jeg sier at det er en lite hensiktsmessig måte å kategorisere mobbing på. Jeg trodde virkelig det var et synspunkt folk som jobber med mobbing ville være interessert i, men tydeligvis ikke. I såfall er min bekymring velbegrunnet.

Mani skrev:

Jeg var egentlig ikke særlig interessert i at denne diskusjonen skulle utvikle seg til en debatt om hvorvidt jentemobbing eksisterer eller ikke, om du har lyst til å snakke om det glitterchick ville det vært fint om du laget din egen tråd.
Jeg er interessert i å høre om erfaringer fra jentemobbing, jeg jobber mye med dette og synes det er bortkastet for meg å diskutere om det finnes når jeg ser det daglig.

Jeg hadde en jentegruppe tidligere med 10-11 åringer. Der var det mobbing på gang og jeg var stadig i samtaler med disse jentene. Jeg måtte være en veldig tydelig voksen overfor de for å markere hva som var uakseptabelt. Det som var interessant å se var at det jeg investerte i tid på dem etterhvert hjalp. Jeg ga dem verktøy på hvordan de skulle takle dårlig adferd fra andre.

Eks.: Jente blir ekskludert av venninnene sine. Hun hadde fått sms'er og ubehagelige kommentarer. Hun gråt og var fortvilet. Etter mange runder med dette ba jeg henne om å tenke på hvem andre hun kunne være sammen med når de andre var ekle. Hun hadde ei anna jente som hun visste alltid ville være sammen med henne. Jeg ba henne om å gå til henne når de andre var slemme. Jeg sa at hun skulle vise at hun klarte seg uten dem. Etterhvert gikk det langt bedre. Hun var sammen med denne andre jenta en periode. Senere var disse to jentene sammen med de som hadde mobbet. Det var slutt på mobbingen. Jentene som hadde mobbet hadde jeg også samtaler med hver for seg og jeg var veldig tydelig på at dette var overhodet ikke noe vi aksepterte. Foreldrene fikk også beskjed.

Dette ble hurtigversjonen....

En annen ting er at foreldrene til mobbeofferet hjelper barnet sitt ved å invitere eventuelle venner hjem for å styrke forholdet til disse og dermed forebygge at barnet blir alene.

Og en siste ting. Ansvarliggjøring av de som står rundt og er passive. Hva gjør de når noen blir mobbet?

Enhjørning skrev:

Hva lurer du på i den forbindelse?

Om det eksisterer noe erfaring her inne på hva som kan hjelpe?

Ellers rettere sagt, siden dette er lagt inn under generell diskusjon; diskusjon på hva som kanskje kan hjelpe.

På skolen vår er det nå innført familiegrupper. Det vil si at alle klassene deles inn i mindre grupper (barn som vanligvis ikke leker sammen), hvos alle skal invitere de andre hjem til seg 1 gang i løpet av ett år. Tanken er at det er vanskeligere å mobbe/ekskludere noen hvis man har vært hjemme hos dem, spist middag der og sett at de har det helt vanlig (og ganske likt en selv).

Så er det selvsagt sånn at ikke alle foreldrene iønsker å være med på dette, synes de
har for liten plass eller ikke ser behovet fordi deres eget barn både har venner og noen å leke med.

De forebyggende tiltakene høres jo fine ut men passer vel best for yngre barn og der hvor mobbingen ikke allerde har blitt et problem.
Dere som sier at dere har vært utsatt for dette, hvordan fikk dere satt en stopper for det da? Var det noe som kunne vært gjort som ikke ble gjort? Eller eventuelt de av dere som vet at dere har vært litt sleipe med andre, var det noe noen kunne sagt til dere som ville fått dere til å slutte?

En mobber mobber ikke alene ansikt til ansikt....

Jeg tror at en bevisstgjøring av de som står rundt og passivt er med er en vei å gå.
Foreldrene må også dras inn i dette. Det kan være ting de har observert, men ikke tenkt over hvorfor ting har skjedd, men når de får mer info så får ser de et "system".

glitterchick skrev:

Det var da voldsomt. Jeg benekter ikke at den type mobbing som blir beskrevet som jentemobbing eksisterer, jeg sier at det er en lite hensiktsmessig måte å kategorisere mobbing på. Jeg trodde virkelig det var et synspunkt folk som jobber med mobbing ville være interessert i, men tydeligvis ikke. I såfall er min bekymring velbegrunnet.

Det var kanskje noe med måten du formulerte deg på? Jeg tipper det.