Kjøpe barnestakk - styr?

Jeg hadde foreslått at svigermor henter i barnehagen, tar barnebarnet med og prøver stakk. Og hadde det vært meg, så hadde jeg sikkert sagt noe sånt som at jeg kunne møte dem på en cafe når de var ferdige.

apan skrev:

Jeg antar jo dette er noe svigermor synes er litt hyggelig å ha Lille med på? Kanskje se på stoff sammen etc? Lillesøster har vært med min mor på Husfliden og det var også noe de hygget seg med.
Jeg ville vel ha vært litt fleksibel når det er snakk om en såpass stor gave og tenkt at dette var noe som var litt viktig for svigermor og forklart Lille at dansen måtte droppes en lørdag til fordel for bytur.

Veldig enig. Syntes svigermor er raus som gir en slik gave og hadde vel klart å skvise inn litt tid for å vise takknemlighet.

Det er ikke langåpent torsdager eller noe da, så man kunne dratt i 15-tiden eller noe?

apan skrev:

Det er ikke langåpent torsdager eller noe da, så man kunne dratt i 15-tiden eller noe?

Godt innspill, det skal jeg sjekke ut og evt skaffe barnevakt til Junior (han har ikke nøkkel).

Fløyel skrev:

Veldig enig. takknemligvigermor er raus som gir en slik gave og hadde vel klart å skvise inn litt tid for å vise takknemlighet.

Hvor ville du skvist inn tiden? Vi bor ikke i Oslo sentrum, en tur inkl handling tar nok tre timer vil jeg tro. Når man har familie med god råd og gavmildhet, så blir man litt lei av å vise takknemlighet etterhvert, når det dukker opp tilleggsytelser og krav om gjentjenester. Det synes jeg er usjarmerende. Hun foreslo å gi Lille stakk i mai 2014, jeg takket ja. Når jeg nå får vite at jeg må delta i en heldagsutflukt i en periode der vi har mye å gjøre vet jeg ikke hva som blir det rette. I januar hadde det vært null problem.

Det blur som når de trenger hjelp med pc og mannen må dra over NÅ, tross to fulle jobber og to barn."For husk hvor dyre gaver dere fikk til jul, de kostet kr xxx". Det er ikke alltid man kan
hoppe når andre sier hopp, uten at man mener å være vrang eller utakknemlig.

Uten å komme inn på denne saken akkurat så vet du at dette vil fortsette til dere evt tar en konfrontasjon og er tydelig på hvor vanskelig dere syns det er å alltid bli satt i en takknemlighetsgjeld eller skyldsituasjon.
Og om dere tar en slik konfrontasjon vil dere sikker bli satt i en annen type gjeld
"Men dere husker hvor dere såret meg da dere fortalte at det var vanskelig at vi ga dere dyre gaver"

Men hvorfor sier dere ikke i fra? Hadde mine foreldre oppført seg sånn, hadde de fått beskjed om at det var helt frivillig å gi gaver og at det er de selv som velger prislappen. Jeg gidder ikke være i takknemlighetsgjeld til noen altså.

Input skrev:

Men hvorfor sier dere ikke i fra? Hadde mine foreldre oppført seg sånn, hadde de fått beskjed om at det var helt frivillig å gi gaver og at det er de selv som velger prislappen. Jeg gidder ikke være i takknemlighetsgjeld til noen altså.

Vi har forsøkt å si fra om andre tilsvarende ting, men det blir jo martyrium som varer meget lenge, gjerne tårer og "er dere ikke glad i meg". Vi orker ikke, og holder heller litt avstand. Jeg er familiens buffer, så jeg må holde mindre avstand, lucky me.

Uansett; apan satt på løsningen, det blir en torsdag. Da slipper jeg unna med et par timers avspasering.Vi skal for øvrig innom fire steder fra Majorstuen til sentrum.

Fire steder? Må dere virkelig det?

Godt det ordner seg.

millact skrev:

Fire steder? Må dere virkelig det?

Godt det ordner seg.

Vi må visst. De har ulikt utvalg. Jeg vet jo hvilken vi skal få, så ikke vet jeg. Jeg gjør jo som hun sier, det er hennes gave og jeg ER jo takknemlig.

Pelle skrev:

Vi må visst. De har ulikt utvalg. Jeg vet jo hvilken vi skal få, så ikke vet jeg. Jeg gjør jo som hun sier, det er hennes gave og jeg ER jo takknemlig.

Ser problemet. Håper det blir en fin ettermiddag.

Hm, det var jo godt dere fant en løsning.

Jeg synes jo problemstillingen er noe mer omfattende enn først skissert når det viser seg at de stadig henviser til takknemlighet etc. Det er ikke så ok, synes jeg.

Bortsett fra det, kjenner jeg litt igjen følelsen rundt "de er jo bare snille, men dette ble veldig mye pes for meg". Hadde et par sånne episoder i desember der mamma vil ha med lillesøster på teater etc. Kjempekoselig, men i det lillesøsters avdeling i barnehagen tilfeldigvis er på tur til byen den dagen og jeg må organisere full pakke med hvordan mamma skal hente henne, sende med ekstra skift etc etc (og tillegg får hjem et sykt barn...) kjenner jeg at ting ikke virker like koselig lenger. Men tanken ER jo hyggelig, forsøker jeg å si til meg selv.