Å angre på ting man ikke har gjort

Det heter jo " Det er bedre å angre på ting man har gjort enn ting man ikke har gjort"

Så har dere ting dere angrer på som dere ikke har gjort?

Jeg angrer på at jeg ikke takket ja til plass på folkehøgskole da jeg endelig kom inn etter 2.opptak, og på at jeg som gravid med eldste takket nei til plass på sykepleierhøyskolen.

Det jeg angrer på at jeg har gjort kaller jeg heller "klok av skade" og tar det med meg som en erfaring rikere videre i livet.

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg angrer på noe. Jeg tror man tar de valg som man tar av en grunn.

Sitron skrev:

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg angrer på noe. Jeg tror man tar de valg som man tar av en grunn.

Jeg tok også de valgene jeg gjorde av en grunn, men angrer fortsatt pittelitt på det..

Jeg angrer på at jeg ikke ble med venninnen min til Australia for å studere. Istedet begynte jeg i dagligvarebutikk. Var så redd for at pappa skulle dø mens jeg var borte, men han lever enda.
Hun hadde 4 fantastiske år der nede og en flott utdannelse.

Jeg angrer vel egentlig ikke så mye på ting jeg ikke har gjort - for de valgene jeg tok i visse situasjoner, førte meg jo på et vis hit jeg er i dag.

Men - det hender jeg funderer på hvordan livet mitt ville vært "dersomattehvis."

Jeg angrer på at jeg ikke sa nei tidligere i livet, slik at i dag er helt arbeidsufør.

Jeg angrer på at jeg ikke reiste og opplevde mer før jeg begynte å studere. Tok sjanser og reiste ut alene, selv om jeg ikke hadde masse penger. Kjenner mange som gjorde dette og har opplevd fantastiske ting.

Hadde det alt for travelt med å komme i gang og være "seriøs" jeg, og var for opptatt av å gjøre de "riktige" tingene.

Lille*My skrev:

Hadde det alt for travelt med å komme i gang og være "seriøs" jeg, og var for opptatt av å gjøre de "riktige" tingene.

Sånn er det nok her også - vet ikke om det er noe konkret jeg angrer på at jeg ikke gjorde, men jeg kunne sikkert slappet litt av og ikke vært så oppsatt på å gjøre ferdig utdannelsen i en fei

Jeg angrer på at jeg ikke dro til utlandet for å studere. Eller begynte å studere noe annet enn jeg gjorde, eller kanskje begge deler. Jeg angrer ikke egentlig, for ting ble jo ganske bra, men når jeg ser tilbake, tror jeg det ville vært riktigere av meg å velge noe annet. Og jeg er helt sikker på at en periode i utlandet ville vært bra for meg.

Og så angrer jeg litt på at jeg ikke utnyttet tiden enda bedre mens jeg gikk på skolen og hadde veldig god tid. Da kunne jeg både lært utrolig mye mer, og kanskje blitt litt mer effektiv. Naturlig latskap trenger ikke å dyrkes for å komme til sin rett.

JEg angrer ikke på noe!
Jeg hadde som ung det målet å dra på språkreise og å bo en tid utenlands. Begge deler har jeg gjort.