Bunadvalg til datter som skal konfirmeres om noen år

Jeg er også opptatt av å velge bunad etter tilhørighet.
Og som Telemarking synes jeg det er litt trist at noen av våre bunader som beltestakken har blitt så allemannseie og kommerst at det er like vennlig i Oslo som her.

Tussa skrev:

Veldig enig. Kva ER dette med å velge bunad ut i frå utsjånad og ikkje tilhørigheit til den som skal bruke den???

Bare for å presisere: Det er selvsagt datteren min som får ta det endelige valget, men jeg har lyst til å gi henne de valgmulighetene som finnes. Og om beltestakk hadde vært et alternativ, supert. Hvis ikke, så dropper vi det selvsagt. Mamma valgte bunad for meg, og det vil jeg ikke gjøre mot Malin. Jeg elsker bunaden min, men ville heller hatt Hardangerbunad. Og angående tilhørigheten, så synes jeg vi har tilhørighet nok både til hardangerbunaden og vest agder-bunadene. Ikke tanta til oldemor, med andre ord. Hardangerbunaden brukes også av flere i familien. Om agder-draktene brukes vet jeg ikke, da vi ikke pleier å være sammen med den siden av familien på 17. mai.

Palmen skrev:

Og en kommentar som ikke har noe med dette å gjøre i det hele tatt: når skal man gå bort fra tradisjonen om å gi ungdom bunad til konfirmasjonen? Jeg elsker bunaden min, misforstå meg rett, men kroppen min har jo endret seg ganske mye fra da jeg var en ikke utvokst tenåring. De aller fleste forandrer seg jo mye fra de er 14 og til de blir voksne.

Har ikke lest hele tråden.
I vår familie har vi hatt bunad fra vi var små. Har vært heldige med bunadskyndige folk i familien og tilgang på billig stoff. Det var opplagt for mamma at vi skulle bruke den største barnebunaden så lenge den var passelig - og heller få ny egen bunad når man var ferdig utvokst/og neste jente stod klar til å overta denne størrelsen.

Det er ikke så lett å få til for alle, men det finnes gjerne en bunad man kan låne til selve konfirmasjonsdagen.

Forøvrig synes jeg barnet kan velge selv av de bunadene det naturlig sogner til. Der man selv er vokst opp, eventuelt om man fortsatt har mye kontakt med det området foreldre kommer fra. Lenger tilbake synes ikke jeg man skal leite etter tilhørighet.

Man kan selvsagt velge den man liker best av alle, men da får man være ærlig på det når folk lurer på hvor bunaden kommer fra.

Input skrev:

Jepp. Jeg skulle egentlig hatt Solør-Odal-bunad, har tilbud om å arve en. Men det skjer bare ikke, den er kanskje fin om man er veldig-veldig slank, men nei. Så jeg velger en som egentlig bare er festdrakt i stedet. Hadde ikke den eksistert hadde jeg nok valgt fra der moren min var fra.

Jeg har den broderte solør og odal, den er jeg veldig glad i. Mange her omkring har Lunderbydrakta, men den er egentlig fra Lillehammer.

Finnes det en bunadsutstilling i nærheten av der dere bor så hun får se dem live?
Det gjør kanskje valget enklere.

Hva andre gjør blander jeg meg ikke borti, men Frøkna her i huset fikk velge mellom 4 bunader, alle 4 har vi tilhørlighet til. Jeg tok henne med på Husfliden og viste henne valgmulighetene.

Hvis det å bo et sted i et par, tre år skaper tilhørighet, så kan jeg nesten ha alle bunader i Norges land. Det blir jo litt feil i mitt hode.
Jeg har bunad fra Nordmøre, fordi slekta mi kommer derfra, og det er der jeg også "kommer fra", selv om jeg strengt tatt har bodd lenger i f.eks Lørenskog.

Nuppa skrev:

Jeg er også opptatt av å velge bunad etter tilhørighet.
Og som Telemarking synes jeg det er litt trist at noen av våre bunader som beltestakken har blitt så allemannseie og kommerst at det er like vennlig i Oslo som her.

Enig. Det er bemerkelsesverdig mange telemarkinger her i Oslo på 17.mai ser jeg...

Som en annen nevner her så er det jo endel som arver bunader og drakter. Da synes jeg det hele stiller seg litt annerledes - man lar jo ikke være å bruke en bunad man har arvet selv om man ikke føler sterk tilhørighet til området/bor i området. Da blir det jo nærmest et familieklenodie, og det er flott synes jeg. Men, som sagt, skal man få seg ny bunad så bør det være tilhørighet.

Hadde jeg ikke likt bunadene som jeg hadde tilhørighet til, så hadde jeg ikke valgt meg bunad. Muligens en festdrakt av generell art hvis jeg så noe jeg likte. Men det finnes mye annet flott å ha på seg ved bunadsanledninger, så det er på ingen måte et must å ha synes jeg 🙂

Datteren min får velge selv og siden hun er født i Telemark har hun mye fint å velge blant. Hun er dog ikke helt sikker på om det blir bunad i det hele tatt. Jeg synes man burde ha bunad fra der man er fra, og må innrømme at jeg fniser litt når man gransker slektstreet for å finne tilhørighet til steder man synes bunaden er finest.

Jeg er jo ikke fra Telemark, men både mamma og pappa er derfra. Jeg har aldri bodd der selv, men jeg har på en måte vokst opp der med besteforeldre i Heddal/Notodden og hytte i Bamble i tillegg. Når jeg kommer til Notodden/Heddal eller Bamble så føler jeg faktisk at jeg kommer hjem. Det har jeg alltid gjort.

Jeg har hardanger bundad med min farmors slekt sine broderier og mønster, dvs det er en ekte familie tilhørighet. Alle med likt mønster er foreløpig i nær familie. Jeg mener man i alle generasjoner fremover har rett til å fortsette med denne bunaden og våre mønster selv om jeg ikke er bosatt i hardanger.

Dette med at broderiene og sømmene er forskjellig for hver gård og familie finnes kanskje for flere typer bunader og denne typen bunader skiller seg jo litt fra moderne bunader med en type godkjent mønster.

Herrebunaden for Troms var jo lekker. :wow: Og mannen er jo derfra, så da kan jeg kanskje begynne å bearbeide gutta slik at de ønsker seg bunad til konfirmasjonen!

Jeg har bunad fra et annet land, men etter 25 år i Norge begynner jeg vel å få en viss tilhørighet her også.

Martis skrev:

Jeg har bunad fra et annet land, men etter 25 år i Norge begynner jeg vel å få en viss tilhørighet her også.

Hvor kommer du fra egentlig? (jamfør en annen tråd her inne som pågår)

..og du trenger ikke svare, for jeg vet jo det...

om noen år?????? herlighet... jeg har ikke engang tenkt på konfirmasjon enda..


Jeg hadde forøvrig latt jenta velge litt selv, mellom et par aktuelle.

SpetakkelRandi skrev:

om noen år?????? herlighet... jeg har ikke engang tenkt på konfirmasjon enda..

Vi var for sent ute da jeg skulle ha bunad (2 år før konfirmasjon) til den jeg egentlig ville ha (Tinnbunad fra Telemark). Men den er noe spesiell da, og den måtte jeg ha bestilt 3-4 år i forveien. Nå tror jeg tiden har gått ned, fordi flere har blitt lært opp til å brodere den. Den broderes for frihånd. Så da ble det Beltestakken i stedet, som mamma broderte - og det er veldig hyggelig å ha en som er laget av familie også 🙂

For meg er det viktig å velge bunad ut i fra sted jeg har tilknytning. Med det mener jeg følelsesmessig tilknytning, det må føles som hjemme der bunaden kommer fra. For min del er dette stedet jeg er vokst opp men også stedet jeg har studert og bodd siden da. Jeg føler meg også hjemme på bestefar sitt hjemsted, fordi slekta kommer derfra og vi har vært der mange ganger på slektstreff. Nå vil tilfeldighetene det til at alle disse tre stedene har samme bunad, så da er jo valget enkelt. Om jeg syntes bunaden herifra var fæl kunne jeg nok valgt bunad fra mamma sitt hjemsted, men det ville vært litt en nødløsning. Bestemor sitt hjemsted har jeg ikke noe forhold til, har aldri vært der, så den bunaden ville jeg ikke valgt uansett. Jeg synes det er rart med de som velger bunad fra et sted de ikke har nær tilknytning siden det er et valg som ville blitt helt unaturlig for meg. Men de må jo gjerne gjøre det for min del. Dog tror jeg kanskje jeg ville synes det var litt sårt om mange valgte lik bunad som min fordi de syntes den var så fin og uten noen tilknytning.

Jeg syns den enkelte selv må få bestemme hva de legger i begrepet tilhørighet. Mine jenter får sunnmørsbunad, fordi:

- den eldste arvet bunaden fra min avdøde bestemor. Hun ga meg bunad til konfirmasjonen også, det var også sunnmørsbunad.
- den andre får bunad av sin bestemor (som er datteren til den avdøde bestemoren nevnt i punkt 1 her). Hun kommer fra sunnmøre og det er den bunaden hun vil gi bort.

Mine jenter er altså langt fra sunnmøringer, de er født og oppvokst på østlandet, men halve slekta deres kommer jo fra sunnmøre da. Og selv om jeg ikke har bodd på sunnmøre mer enn de første årene i mitt liv føler jeg jo at jeg kommer derfra på et vis. Jeg føler altså tilhørighet til flere steder.

Men hva om man har syltynn/ingen spesiell tilknytning? Mr. Norway er tredjegenerasjons oslogutt og hva skulle han gjøre da? Det finnes ingen Oslo-bunad... og jeg hadde jo landets fineste (med tilknytning) og DEN ville han også ha gitt.

Jeg nektet. Han måtte fri først, ikke tale om at en med morn'du-dialekt kunne få påberope seg en ekte vestlandsbunad før han i det minste hadde MEG som tilknytning.

For som hos Dronningen så tuller man ikke med bunader i min familie, der det er flust med bunadspoliti(k)ere.

Dronningen skrev:

Hvor kommer du fra egentlig? (jamfør en annen tråd her inne som pågår)

Døtrene våre får bunad fra vårt (felles) hjemsted, sydd av tjukkeste slekta. De har allerede fått fullt opp med sølv, ferdigsydde vesker og tredde stakker. (sønnene skal også få, altså, fra samme sted, men der er vi bare på planleggingsstadiet, og jeg lurer på om det er verre og sy om herrebunaden slik at de kanskje bør vente til 18-års dagen. )

Selv ville jeg ha følt det småflaut og gå rundt i en bunad jeg bare syntes var pen og hadde null tilhørighet til, men jeg tenker at andre får gjøre hva de vil. Men jeg synes tilhørighet i form av oppvekst og/eller nær familie er et greit kriterie.

Når/hvis datteren min skal ha bunad, kommer hun sannsynligvis til å velge den jeg har om hun skal velge nå/innen hun kommer i puberteten. Etterpå er det ikke lett å si. Nå synes hun jo at jeg er den vakreste i verden i min bunad.
Jeg har samme bunad som søstrene mine, mamma og hennes to søstre.

Datteren min vil kunne velge mellom den jeg har, Sunnfjordbunad (min oppvekst), Bergensbunad (hennes oppvekst) og Vest-Agder (mannens opprinnelse). Tipper det mest sannsynlig blir min eller Bergensbunad.