Er Egner skadelig for barn?

zinatara skrev:

Men jeg syns nok at det er litt dumt at veldig mye litteratur som selges til barn er klassikere fra foreldrenes barndom. For jeg tror ikke nødvendigvis det er det som fenger barna mest og det er mye bra ny litteratur til barn. Enkelte klassikere tåler jo godt tidens tann, men jeg tror også at barn trenger samtidslitteratur som de kan kjenne seg mer igjen i og som omhandler temaer som er viktig for barn og unge i dag.

Nja, jeg kjøper ikke helt premisset ditt. Jeg er enig i at det er bra om ungene leser ny barne- og ungdomslitteratur også, for all del. Men at grunnen skulle være at klassikerne «ikke er det som fenger barna mest» går jeg ikke med på. Grunnen til å følge med på også nyere barne-/ungdomslitteratur, er jo at man kan gå glipp av noe bra (en kommende klassiker! 😛) – ikke at eldre barnelitteratur automatisk går ut på dato.

Fenger det, så fenger det. Leser de noe de liker, så er det glimrende. Å dele egne minnerike leseopplevelser med ungene er noe som har veldig stor verdi for meg. Og å legge seg opp et sett litterære referanser som også omfatter ting som er skrevet før 2000-tallet, har stor verdi.

Etter som de blir eldre og velger bøker mer selv, er ellers min erfaring at de får masse innputt om bøker som er i tida fra jevnaldringer og skole. Og så kan jeg komme trekkende med gæmlisgreier som jeg liker innimellom.

Jeg er enig med Røverdatter, Tjorven og Toffskij. Jeg tror ikke det er skadelig. Det som er synd er at Egnerfamilien har ekstremt sterke meninger om hvordan verkene hans skal legges fram, og hvis man prøver å gjøre det mer interessant setter de seg kjapt på bakbeina. Ergo får man utrolig tannløse versjoner slik som den Kardemommeby-oppsetningen som vises denne sesongen.

Det har for øvrig pågått en lengre debatt om Egner, krigen og nazismen, bl.a. om Karius og Baktus. Originalkronikken sto i Klassekampen, men den ligger ikke på nett. Her er Fredrik Wandrups svar:

http://www.dagbladet.no/2012/12/17/kultur/bok/litteratur/barnebok/thorbjorn_egner/24873376/

Darth skrev:

Hakkebakkeskogen også - fantastisk persongalleri. Jeg liker Egner jeg.

Jepp, Mikkel Rev- den første lavkarboist!

Jeg vil også påstå at de basale temaene i god litteratur stort sett alltid er de samme.

Toffskij skrev:

Nja, jeg kjøper ikke helt premisset ditt. Jeg er enig i at det er bra om ungene leser ny barne- og ungdomslitteratur også, for all del. Men at grunnen skulle være at klassikerne «ikke er det som fenger barna mest» går jeg ikke med på. Grunnen til å følge med på også nyere barne-/ungdomslitteratur, er jo at man kan gå glipp av noe bra (en kommende klassiker! 😛) – ikke at eldre barnelitteratur automatisk går ut på dato.

Fenger det, så fenger det. Leser de noe de liker, så er det glimrende. Å dele egne minnerike leseopplevelser med ungene er noe som har veldig stor verdi for meg. Og å legge seg opp et sett litterære referanser som også omfatter ting som er skrevet før 2000-tallet, har stor verdi.

Etter som de blir eldre og velger bøker mer selv, er ellers min erfaring at de får masse innputt om bøker som er i tida fra jevnaldringer og skole. Og så kan jeg komme trekkende med gæmlisgreier som jeg liker innimellom.

Jeg er enig, men jeg syns fremdeles det er problematisk at voksne veldig ofte kjøper sine barnebøker til barna, og veldig lite ny barnelitteratur. Små barn er jo til en viss grad prisgitt foreldrenes innkjøp av bøker.

Balanserer man det er det selvsagt fint, men både bibliotektarer, pedagoger og barnebokforhandlere har nevnt dette som et "problem" i flere år. Vi er jo nostalgigenerasjonen, kler barna i dans økodesignertøy, fotformsko, lar dem se gamle østblokktegnefilmer i stedet for nyskapende barnetv og syns det er strålende med Knerten.

Tallulah skrev:

Jeg er enig, men jeg syns fremdeles det er problematisk at voksne veldig ofte kjøper sine barnebøker til barna, og veldig lite ny barnelitteratur. Små barn er jo til en viss grad prisgitt foreldrenes innkjøp av bøker.
.

Mulig jeg har lest fort igjen, men er det slik, da? Mine leser både nytt og gammelt, og jo eldre de blir jo mer velger de selv-noe som resulterer i at de ofte foretrekker nyere litteratur.


Jeg tror faktisk det var vel så skadelig for meg å lese Egalias døtre som 11-12-åring (min mors bok, men jeg leste alt i nøden) som Hakkebakkeskogen som seksåring.

rine skrev:

Mulig jeg har lest fort igjen, men er det slik, da? Mine leser både nytt og gammelt, og jo eldre de blir jo mer velger de selv-noe som resulterer i at de ofte foretrekker nyere litteratur.

Ja, som jeg skrev, små barn er jo ofte prisgitt foreldrenes bokvalg.

Det har vært skrevet mange kronikker og artikler om emnet, i flere år. Det er jo lett å se på salgstall, for eksempel. Forelder er svært lite eksperimentsvillige når det kommer barnelitteratur,

Jeg er enig, men jeg syns fremdeles det er problematisk at voksne veldig ofte kjøper sine barnebøker til barna, og veldig lite ny barnelitteratur. Små barn er jo til en viss grad prisgitt foreldrenes innkjøp av bøker.

Jada, jeg er jo med på den. Det er mest «fenger ikke»-premisset jeg ikke kjøper. Jeg prøver å passe på selv, og dette var hovedgrunnen til at vi var medlemmer av Bokklubbens barn noen år. (Selvsagt også en nostalgisk løsning, jeg har vokst opp med masse nostalgilesing av mamma og mormors gamle bøker, og hoveddosen nyere ting kom fra BB og deretter egne eksesser på biblioteket.)

Jeg mener også at dette er et ekstremt first-world problem. Hvis barnet vokser opp i en entusiastisk bokelskende og bokdelende familie, er det uansett i en optimal posisjon til å bli en ivrig leser selv. Jeg klarer ikke med min beste vilje å tro at deling av gamle lesegleder vil hemme barnet på noen relevant måte.

Gode bøker er gode bøker, leseglede er leseglede og ting man leser i bøker er ting man leser i bøker.

Det er revnende likegyldig for meg om boka er fra 50-tallet, 90-tallet eller 2013 hvis den bare gjør barna mine glade i litteratur og de får lyst til å lese mye selv.

Toffskij skrev:

Jeg mener også at dette er et ekstremt first-world problem.

Nja, jeg er ikke helt enig. Selvfølgelig enig i at det er et typisk vestlig problem, men ikke enig i at siden det ikke er et problem som bunner i et grunnleggende behov, så trenger man ikke ta det alvorlig.

Toffskij skrev:

Hvis barnet vokser opp i en entusiastisk bokelskende og bokdelende familie, er det uansett i en optimal posisjon til å bli en ivrig leser selv. Jeg klarer ikke med min beste vilje å tro at deling av gamle lesegleder vil hemme barnet på noen relevant måte.

Hvis man vokser opp i en entusiastisk bokelskende familie så er dette mest sannsynlig et mindre problem. Men de aller fleste gjør ikke det. De vokser opp i helt ordinære familier, som kjøper de bøkene de likte best selv til barna sine. Jeg syns mye av den litteraturen jeg vokste opp med har gått ut på dato.

rine skrev:

Nei, jeg mente om den var skrevet som en spøk.

Ah. Nei, jeg tror ikke det.

Jeg tror, eller egentlig, jeg vet at barn (og andre) som er glad i å lese oftest vil velge både fra klassikere og fra nyere litteratur, og at de er lydhøre for mange tilbydere av litteratur. Jeg har iallefall alltid vekslet mellom nytt og gammelt så lenge jeg har lest, og jeg ser at mitt leseglade barn helt av seg selv gjør det samme. Det er stor fokus på lesing i barneskolen, mye større enn da jeg var liten, og lærerne er flinke til å tilby litt av hvert når de i selvvalgt bok hver eneste dag. Og så syns jeg det er evig langt mellom de nyutgitte barnebøkene som har noe nyskapende ved seg, og at det derfor blir fattigslig å skulle ha stor fokus på å tilby det.

Det er jo også helt søkt å skulle finne ut hva som fenger barna mest uten å se hva de faktisk liker å lese. Hvis min unge sluker Anne fra Bjørkely, så er det ikke fordi det er det eneste hun har å lese - det er jo fordi hun faktisk liker boka.

Når det er sagt så er sikkert ikke jeg og mine, og mange andre her inne representative, jeg vil tro at FP-folkets barnebokhyller er relativt rikholdige på både nytt og gammelt. Iallefall er mine det.

Tallulah skrev:

De vokser opp i helt ordinære familier, som kjøper de bøkene de likte best selv til barna sine.

Og dette er å dele en bokopplevelse. Finnes det noe statistikk om hvor stor andel av foreldre som leser for barna sine? Jeg er ikke så sikker på om de som gjør det mye er «ordinære familier».

Jeg er enig i at det optimale er å prøve nytt og dele gammelt i skjønn forening, men jeg mener også at en bok lest høyt med entusiasme og (gjerne nostalgisk) glede antagelig fenger mer enn en lest av plikt.

Toffskij skrev:

Jeg er enig i at det optimale er å prøve nytt og dele gammelt i skjønn forening, men jeg mener også at en bok lest høyt med entusiasme og (gjerne nostalgisk) glede antagelig fenger mer enn en lest av plikt.

Mener du at ny litteratur leses av plikt?

Selvsagt er det fint å dele leseopplevelser, men jeg syns virkelig ikke det burde være så himla skummelt å prøve seg på noe nytt heller.

Jeg tenker at Sofia Jupither ikke synes hun har fått nok PR på stykket hun selv regisserer som straks settes opp på Nationaltheatret.

oslo78 skrev:

Gode bøker er gode bøker, leseglede er leseglede og ting man leser i bøker er ting man leser i bøker.

Det er revnende likegyldig for meg om boka er fra 50-tallet, 90-tallet eller 2013 hvis den bare gjør barna mine glade i litteratur og de får lyst til å lese mye selv.

Helt enig. Vi leser både Egner, andre gamle klassikere og helt nye barnebøker om hverandre. Nå leser hun ikke selv enda, men vi bruker biblioteket mye og hun er glad i å lese. Det synes jeg er viktigst. Hun har ikke fått traumer om pastellfargede byer, kidnappede damemennesker eller svære tannbørster etter å fått lest Egnerbøker.

Voksne analyserer innholdet helt annerledes enn barn, og barn som spør underveis får gjerne noen forklaringer som hjelper å tolke innholdet. Jeg tviler på at barn opplever innbyggerne i Kardemomme by som høyreekstreme...

Veldig fint innlegg av Røverdatter i #2.

Jeg synes synspunktene i artikkelen som det linkes til er smått latterlige slik de er lagt frem - jeg tror for eksempel ingen barn oppfatter "stjelingen" av Tante Sofie som et signal om at det er greit å kidnappe en partner dersom vedkommende ikke lar seg overtale med sjarm. At holdningene i stykket er problematiske er jeg jo helt med på, og det kan man i det minste ha i bakhodet og eventuelt også velge å si noe om og balansere. Men at barn skal ta skade av å lese eldre litteratur med gammelmodige holdninger, det tror jeg ikke på. Ikke så lenge det ikke er den eneste inputen de får, og det skal vel ganske mye til. (Jeg tror jo for eksempel at de foreldre og lærere som leser artikkelen og tenker over bekymringen som kommer frem der, det er folk som allerede er ganske bevisste på holdninger i litteratur og i hverdagen. De folkene som det kunne være grunn til å være bekymret i forhold til, når det gjelder barn og holdninger, de vil neppe lese eller bry seg om slike problemstillinger.)

Jeg oppfattet zinatara slik at det kan være problematisk dersom ungene ikke lar seg fenge av "gammeldagse" bøker. Og det er klart man bør prøve å finne litteratur som ungene liker, for at de skal få gode litterære opplevelser og bli interessert i både lesing og litteratur. Men min erfaring er heller ikke at det primært er ting Poden "kjenner seg igjen i" som fenger mest - det han har lest med størst begeistring på egen hånd, helt uten oppfordring fra oss (bortsett fra at jeg kjøpte bøkene til ham da jeg oppdaget at han var interesser), det er en hel masse greske myter, og de har fint lite direkte å gjøre med hans egen hverdag midt i Oslo. Folkeeventyr har han også alltid satt pris på. Det er jo en grunn til at myter og eventyr har overlevd i hundrevis og noen ganger tusenvis av år, og grunnen er nettopp at disse historiene fenger.

Jøss, helt tilfeldig hører jeg på NRK P1 akkurat nå, og der intervjuer de Sofia Jupiter. Ikke om dette temaet, dog. Hun har mye viktig å si. Snakker om å være i nået og ikke alltid på vei, og om samfunnskritikk generelt og det nye stykket hun regisserer(?) i Oslo(?). Veldig interessant.

Det er mye ræl blant gammelt - og det er definitivt mye ræl blant nytt. Vi har fokus på å finne de gode bøkene, nytt eller gammelt, og det tror jeg de fleste har. Barn gidder ikke å lese dårlige bøker, nye eller gamle. I hvert fall ikke mine barn og barna jeg har på skolen. Hos oss går det i Anne Cath Vestly, Egner og Astrid Lindgren fra gammelt av - men ellers blir det mye nytt. Det eneste problemet vi har er at Storebror er så forelsket i Brødrene Løvehjerte og Mio min Mio at alle nye bøker faller gjennom sammenlignet med dem.

Forøvtig er jeg enig med både Røverdatter og Skilpadda i denne saken.