Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

Jeg startet med FAU i barnehagen for 15 år siden og har hatt verv hele tiden siden da. Nå er jeg kasserer i idretten til gutta og det blir nok mange år til der.

Akkurat nå er jeg vara til samarbeidsutvalget i barnehagen. Jeg valgte å si ja i år fordi jeg har styrt unna de årene jeg har vært ansatt, i år er jeg ikke det så da kunne jeg si ja.
Jeg har vært klassekontakt og med i fau på skolen.
Det er kun storebror som er med på noen fritidsaktivitet, og der er broren min familiens representant, han trener nemlig laget til storebror. Og mye av grunnen til det er nok at storebror spiller der.

I tillegg er jeg nestleder i lokallaget til fagforeningen min, og barnehagenes kontaktperson i styret.

Her er det de samme foreldrene som bærer byrden, det er de samme foreldrene som leder FAU, idrettslag, skolekorps, turn og svømmingen. Nå kjenner jeg foreldregruppene ganske godt, og noen ønsker og delta men har ikke helse/kapasitet, mens andre ikke "gidder" og flyter på andres engasjement.

I år er det mannen som har vervene i vår familie, han er klassekontakt og oppmann på fotball-laget. Jeg gikk av som klassekontakt nå i vår og har tidligere vært i styret i både fotballen og korpset.

Jeg har et verv i en av aktivitetene mitt barn har gått på. Nå har hun sluttet og det skal velges nytt styre i høst, så da går jeg ut av dette. Og da har jeg vel ingen verv etterpå. Må vel innrømme at jeg er sånn som sier ja dersom jeg blir spurt, men ikke akkurat rekker opp hånda dersom de etterlyser folk til store greier. Men jeg kan gjerne melde meg frivillig til småjobber dersom jeg uansett bare er der for å vente på at ungene skal bli ferdig.

Tja. Det er ofte de samme som går igjen, ja. Jeg har sittet i FAU og SU i barnehagen, tre år i FAU på skolen, jeg er med i loppekomiteen i korpset og var med i styre i rideklubben da eldste drev med hest. Noen ganger ergrer jeg meg over free-loaderne, men prøver å la være.

Jeg har ikke hatt og tar ikke verv. Jeg er alene med barna og har ganske enkelt ikke kapasitet. Når de blir eldre og mer selvgående kommer jeg til å gjøre mitt.

Har vært i fau, er su-leder på jobb.
Mannen er vara i styret i borettslaget her.
Et ganske tragisk styre hvor han sikkert aldri får muligheter til å bidra i.
Litt sånn "gutteklubben grei" som Fløyel beskrev over her.

pøbelsara skrev:

Noen FP ganger ergrer jeg meg over free-loaderne, men prøver å la være.

Det er vel som regel grunner til at folk gjør det på den måten. Noen ganger føler jeg at det er litt damn if you do osv. Det første rådet man får i en tråd om sykepenger er å redusere på alt som stjeler krefter utenfor arbeidslivet, og justerer man på denne måten blir det feil i andre tråder. (Snakker om en generell tendens nå, altså.) Jeg vet jo at de fleste ikke mener det sånn, men det er lett å ha såre tær i en sånn situasjon.

Jeg har hatt flere år med FAU og styret i borettslaget de siste årene. Akkurat nå er jeg jo gravid så greit å slippe. Pappaen til guttene er fotballtrener.

Har vært leder i SU og FAU i barnehagen, men bare ett år. Mannen har vært hjelpetrener på fotballen denne sesongen. Blir nok mer etter hvert som ungene blir større. De fleste må vel være klassekontakt en eller annen gang hvis man har flere barn. Må innrømme at jeg allerede gruer meg, da jeg ikke klarer å snakke i forsamlinger (fikk delegert det da jeg var leder i SU, det var forutsetningen for at jeg tok det på meg). Bare tanken på å måtte overrekke blomst og fine ord til lærere på juleavslutningen er nok til å få angst.

Men ja, jeg ser også her at det er de samme som bidrar. Det er de samme som er klassekontakter og trenere for håndballen og fotballen.

Trenerverv er forresten ganske vanskelig for mange. Kamper/treninger begynner ofte så tidlig at mange ikke er hjemme fra jobb. I alle fall ikke hvis man har en del reisevei og ikke har flexitid.

pøbelsara skrev:

Noen ganger ergrer jeg meg over free-loaderne, men prøver å la være.

De jeg irriterer meg grenseløst over, jeg innrømmer det glatt. Er de som sender deg 115 mail om ting som bør endres, har en masse meninger om hvordan ting burde organiseres, de som går i gangene og skaper dårlig stemning, som har en mening om alt og alle. Har meninger om hvordan ting BURDE drives, men som ALDRI sier ett kløyva ord på møter, men som raskt er ute av møterommet og fortsetter diskusjonen på parkeringsplassen om hvor idiotisk ting drives- DE er de verste å hanskes med syntes jeg. De som snakker nedlatende om andre foreldre som prøver og gjøre en jobb på fritiden for barn og unge med sine egne barn, men når styre og verv skal utdeles sitter de med blikket ned og vrir hendene. DE foreldrene har jeg j...... lite tilovers for og da kommer evil-Fløyel frem.

Har ikke tid tilbå lese tråden nå og svarer med noen generelle tanker rundt dette.

Jeg har hatt mange frivillighetsverv gjennom livet og kommer sikkert til å fortsette med det. Jeg synes dog ikke at det bør være noe ideal at alle bidrar like mye og jeg er lei av at foreldre som engasjerer seg i alt mulig bruker tid på å gå i martyrrollen og snakker nedsettende om de som ikke bidrar. For det første er det slett ikke sånn at storparten av de som har ulike verv eller trener idrettslag gjør dette kun for å bidra med sitt. Mange finner det meningsfullt og utviklende og gjør det også for egen del. Da blir det meningsløst å ikle seg en martyrrolle. Og for det andre er det selvfølgelig slik at folk har ulik kapasitet og er i ulike livssituasjoner. Vi tror vi kan anta noe om hvem som burde kunne klare å påta seg mer, men i realiteten vet vi forsvinnende lite om andres liv.

De frivillige vervene jeg har hatt, har alle vært meningsfulle for meg i tillegg til at det er en glede i seg selv å bidra.

Her er der også stort sett de samme foreldrene vi ser igjen overalt. Jeg har ingen verv, men bidrar på dugnaden, baker boller og kaker osv. Mannen har vært med i velforeningen, er nå vara i FAU etter å ha vært der i 4 år fra før (i fjor både som representant for en klasse og vara for en annen), går natteravn og er med som leder for allidretten.

Jeg synes selvsagt også det er en glede å delta, det er derfor jeg gjør det. Jeg vil likevel presisere min lille kommentar om free-loadere; jeg ergrer meg over dem som har en masse meninger om hvordan ting heller burde vært gjort men som ikke melder seg til tjeneste. Sist jeg traff på en slik foreslo jeg i fullt alvor for henne at hun burde delta i styre og stell. Jeg synes forøvrig at det bør være et ideal at alle tar sin tørn og deltar på dugnadsdrevne aktiviteter, enten det er på den ene eller den andre måten. Det er jo liksom det som er hele prinsippet med dugnad.

Men altså, er det ikke ofte de samme som går igjen fordi det er de som blir valgt eller spurt da? F.eks. i forhold til FAU har jeg aldri opplevd at det har blitt spurt først om noen kunne tenke seg å bli dette. Og da er det vel naturlig at det er de som de fleste kjenner og som gjerne er utadvendt som blir valgt? Samme er det vel når det gjelder andre styrer og verv, at man gjerne spør de man oppfatter som engasjerte og kompetente. Det vil vel medføre at en god del aldri blir spurt eller valgt. Jeg føler at det blir noe annet enn å ikke møte opp på dugnad, bidra med å stå kioskvakt eller ta sin del av kjøringen til fotballkamper.

zinatara skrev:

Men altså, er det ikke ofte de samme som går igjen fordi det er de som blir valgt eller spurt da? F.eks. i forhold til FAU har jeg aldri opplevd at det har blitt spurt først om noen kunne tenke seg å bli dette. Og da er det vel naturlig at det er de som de fleste kjenner og som gjerne er utadvendt som blir valgt? Samme er det vel når det gjelder andre styrer og verv, at man gjerne spør de man oppfatter som engasjerte og kompetente. Det vil vel medføre at en god del aldri blir spurt eller valgt. Jeg føler at det blir noe annet enn å ikke møte opp på dugnad, bidra med å stå kioskvakt eller ta sin del av kjøringen til fotballkamper.

På skolen der poden går, spør man på foreldremøte , som regel er det ingen som melder seg ,å dette fører da til at de som satt året før blir sittende litt til.
I den ene klassen i år, ble de sittende i 20 min før noen meldte seg til å være med i fau, de fikk ikke gå før de hadde hadde fått noen men likevel tok det så lang tid. Min venninne meldte seg til slutt, da ble det takk fra alle andre foreldre for at hun stilte opp.

Det samme var med trener på fotballlaget, den som meldte seg tilslutt var den som hadde minst tid i grunn.

Vi har styrt ungene inn i fritidsaktiviteter med lite foreldreinnsats, men vi gjør vår del. Mer har vi ikke kapasitet til. Jeg har vært med i fau i bhg, på skolen har andre hoppet på det før meg. I år var det vanskelig å få noen til bhg, jeg måtte likevel si nei, denne høsten går det ikke. Foreldrekontakt har jeg vært to år så langt, regner med å ta en. Tørn med de to yngste også.

Chablis skrev:

På skolen der poden går, spør man på foreldremøte , som regel er det ingen som melder seg ,å dette fører da til at de som satt året før blir sittende litt til.
I den ene klassen i år, ble de sittende i 20 min før noen meldte seg til å være med i fau, de fikk ikke gå før de hadde hadde fått noen men likevel tok det så lang tid. Min venninne meldte seg til slutt, da ble det takk fra alle andre foreldre for at hun stilte opp.

Det samme var med trener på fotballlaget, den som meldte seg tilslutt var den som hadde minst tid i grunn.

Ok. Kanskje det er forskjellig fra sted til sted. Her er det sånn i både barnehage og skole at vi bare får utdelt en liste med navnene til alle foreldrene og blir bedt om å krysse av noen.

jolie skrev:

Jeg har ikke hatt og tar ikke verv. Jeg er alene med barna og har ganske enkelt ikke kapasitet. Når de blir eldre og mer selvgående kommer jeg til å gjøre mitt.

Jeg er også alene med ungene, og syns det er vanskelig å balansere på det å engasjere seg og det å ikke bidra. Så for min del har jeg valgt å si ja til noe, men nei til det meste. Jeg tror også at jeg kommer til å engasjere meg mer den dagen jeg slipper å styre med barnevakt hver gang det er møter og denslags.

Eg stemte på fleire verv, men i år er eg berre leiar for arbeidsstova her.

Vi har så liten skule at klassekontakten set i FAU. Eg har sete i to år for klassen til storesøster, det siste året (i fjor) som kasserer. Samboaren min er leiar for velforeninga (dekkjer heile skulekretsen) og speidarleiar for storesøster. Tidlegare sat han også i styret for karateklubben.

Her vi bur er det dei same som går igjen, noko som fekk meg til å fresa for forrige foreldremøte. Eg stod på val og det skulle velgast ny klassekontakt. I same sekund vart alle foreldre akutt døve/ forstod ikkje lenger norsk/ trudde dei var usynlege.
Eg ynskjer egentlig å gje meg som leiar for arbeidsstova, men eg veit at den vert lagt ned i så fall. Samboar vart speidarleiar i haust, for ellers vart speidargruppa lagt ned. Eg veit om i alle fall ein fotballtrenar som ynskjer å gje seg, men som ikkje får nokon til å ta over. Turngruppa til storesøster er lagt ned pga. trenermangel, og danseundervisninga til lillesøster er delvis oppe og går til jul.
Alle ynskjer at ungane skal gå på aktivitetar, men få vil hjelpa til for å gje dei eit tilbod.