Hvem liker katter her?

Begynner å få et klart bilde av at det er veldig mange som ikke liker katter her. Og greit nok, jeg forstår argumentene deres.

Men nå lurer jeg på hvem som liker katter? 🙂 Og hvordan kan vi som liker katter best mulig unngå at våre katter blir til sjenanse for andre?

Noen som bor i nærheten av noen med kattegård, eller selv har? Hvordan fungerer dette? Ser det ok ut?

Hvem er du mener at ikke liker katter?

Jeg liker katter, og hvis jeg orker å ha et dyr, blir det nok en katt. Men jeg liker ikke kattemøkk i barnas sandkasser. Det er vel det de fleste ikke liker - ikke katten i seg selv.

Tror ikke katten min plager noen i nabolaget, men siden vi bor i enebolig er det ikke så mye naboene har å si uansett.

Jeg elsker katter, har vokst opp med dem og synes de er de deiligste dyrene på jord. Men jeg vil ikke ha katter. Vil være fri til å dra på spontane reiser, slippe alle hårene og dokasser og sånt. Dessuten er mannen allergisk, så det er jo uaktuelt uansett.

Forøvrig når man har katt selv eller i nabolaget er jo sandkasser med lokk geniale.
Ikke så gøy med felles sandkasser som ikke har det, men da bør man ta ansvar å være med på å rydde de og bytte sanden når det trengs.

Jeg liker katter
Er dessverre allergisk, så vi kan ikke ha katt selv

Tror vel kanskje det var flere enn meg som syntes det ble så mye useriøsitet og drøye utsagn i den andre tråden at man ikke orka å delta der.

Allium det er mange som ikke liker katter av forskjellige årsaker. Noen ganske enkelt ikke liker dem, noen er redde for katter, og noen liker ikke det som følger med en katt som også du nevner. I tråden om vår hyggelige nabo har mange fått fortelle hvorfor de ikke liker katter, her har jeg lyst til å høre litt mer positive opplevelser med det å ha katt, samt kanskje utveksle noen erfaringer om det å ha "innekatt" som får være ute i kattegård. Noe jeg syns kan være en løsning for både å unngå at katten forsvinner, blir overkjørt, kjørt bort og blir til sjenanse for andre.

Jeg liker katter!

Men jeg tror at man må holde katten inne for å unngå å sjenere andre (avhengig av hvor man bor, selvsagt).

Etter vi flyttet til et ganske tettbebodd område og skaffet ny katt var det aldri snakk om noe annet enn innekatt. Vi har ikke kattegård, men er veldig flinke til å aktivisere han.

Jeg elsker katter! Jeg hadde de samme to kattene i 16 og 18 år, og mener det er intelligente, sosiale og herlige dyr!
Jeg tror at man bør sette seg inn i katt før man skaffer en, akkurat som man gjør med alle andre dyr. Alt for mange bare tar til seg en uten egentlig vite hva de gjør.. F.eks har du en hunnkatt så vil denne få løpetid med jevne mellomrom og da tiltrekke seg andre hannkatter. Bor du i tett befolket område, ville nok jeg vurdert meg en hannkatt..
Så er det det å sterilisere/kastrere. Så det ikke blir fullt av unger, eller masse pissing overalt..
Man bør også vite at velger du å få deg katt, har du valgt deg ett ansvar for i "verste" fall 20 år. Ok, mange katter blir ikke 20 år, men det hender jo.. Har manallergier i familien, bør man tenke meeeget nøye igjennom valget..
Min erfaring er også at katter som har det bra hjemme, velger å være hjemme, og ikke rekandes rundt like mye.
Og! Katter er ikke flokkdyr som hunder! De vil ha litt privatliv! Det må man gi dem.

Jeg liker katter.
Jeg har katt selv, bor langt ute på bondelandet og om naboen irriterer seg over at katten min driter i hagen hans, så er det sikkert ingenting i forhold til min irritasjon over naboens kuer, okser og møkkaspredning.

Ole Brumm skrev:

Forøvrig når man har katt selv eller i nabolaget er jo sandkasser med lokk geniale.
Ikke så gøy med felles sandkasser som ikke har det, men da bør man ta ansvar å være med på å rydde de og bytte sanden når det trengs.

Sandkasser med lokk er smart. Men ingen sikker løsning i så måte. Kastrering er også smart. Man slipper gaulende hannkatter (som ei heller jeg syns er veldig gøy) man slipper et hav av kattunger som kanskje ingen vil ha, og man slipper at katten man er glad i kanskje streifer avsted og aldri "finner" hjem igjen. (Fordi den har flyttet inn til en annen hyggelig familie kanskje)
En katt som er vant til å gå på kasse inne, vil den gjøre det om den har mulighet til å få gå ute? Gå hjem til huset sitt og gå på kassen sin liksom? (Kjenner mennesker jeg som insisterer på å gå på egen do. Og som ikke kan reise lengre hjemmefra enn at de kan gå på egen do....)

Dååris skrev:

Jeg elsker katter! Jeg hadde de samme to kattene i 16 og 18 år, og mener det er intelligente, sosiale og herlige dyr!
Jeg tror at man bør sette seg inn i katt før man skaffer en, akkurat som man gjør med alle andre dyr. Alt for mange bare tar til seg en uten egentlig vite hva de gjør.. F.eks har du en hunnkatt så vil denne få løpetid med jevne mellomrom og da tiltrekke seg andre hannkatter. Bor du i tett befolket område, ville nok jeg vurdert meg en hannkatt..
Så er det det å sterilisere/kastrere. Så det ikke blir fullt av unger, eller masse pissing overalt..
Man bør også vite at velger du å få deg katt, har du valgt deg ett ansvar for i "verste" fall 20 år. Ok, mange katter blir ikke 20 år, men det hender jo.. Har manallergier i familien, bør man tenke meeeget nøye igjennom valget..
Min erfaring er også at katter som har det bra hjemme, velger å være hjemme, og ikke rekandes rundt like mye.
Og! Katter er ikke flokkdyr som hunder! De vil ha litt privatliv! Det må man gi dem.

Jeg har katt selv også. Hun er nesten fire år gammel, innekatt, bortskjemt, og forelsket i naboens illeluktende tenåring. Vi tenkte i fire år før vi skaffet oss innekatt. Jeg var litt spent på hvordan det ville være, men det har gått veldig bra. Men nå bor vi i blokk, uten mulighet til å "gå ut". Vi har planer om å finne hus, og da ser jeg for meg at det vil bli vanskelig å sikre at pus ikke smetter ut døren med mindre vi bygger kattegård til henne.

Jeg liker katter.

Jeg har to katter, så jeg liker jo katter. Jeg er heller ikke noe begeistret for streifende sprayende gaulende hannkatter og kattemøkk i sandkassen, vi prøver å begrense våre egne katter i så måte. Men helt garantert irritasjonsfrie blir de jo aldri med mindre de holdes inne, og det har vi ikke greid. De smetter ut døra, hun ene kan også åpne døra selv hvis den ikke er låst.

Jeg liker katter så lenge jeg slipper å eie de selv.

Jeg liker katter og det er det eneste dyret jeg kunne ha tenkt meg å ha (utenom fisker ) - men jeg har likevel mest lyst til å kverke nabokattene når de pisser i sandkassa, når de kommer inn i stua vår hvis døra til terrassen står åpen, når de krangler utenfor soveromsvinduet midt på natta og når de har party på bilen min. Hvis det var det du tenkte på. 😉

Jeg elsker katter men har ingen selv. Mannen vil ikke ha. Det som kan være irriterendes er når andres katter kommer og driter i vår hage. Man kan ikke temme en katt. Så det er ikke så lett å få gjort noe med. Skal jeg ha katt en gang tror jeg nok det blir innekatt.

Det var en gang i fjor så var det en katt som holt på å snike seg inn til oss gjennom terrassedøren. Jeg holt på å få panikk for inni stuen står jo buret til marsvinene og det står alltid åpent. De hopper ikke ut. Så heldigvis oppdaget jeg det i tide. Det var kanskje lukten av marsvinene som lokket ham inn.

Jeg liker katter og har hatt katt i mange år. Men siden mann og sønn er allergiske, har jeg begynt å synes det er ganske tungvint med alle som har katt. Vi kan jo rett og slett ikke besøke dem.

Jeg liker katter, og har hatt katt selv. Men jeg kan forstå at det ikke settes videre pris på kattedritt og kattehyling.

Man kan ikke kontrollere hvor ens egen katt gjør fra seg, med mindre man har innekatt, og ingen kan forvente at man skal fly etter katta til enhver tid for å plukke opp dritten dens. Ingen kan heller forlange at kattehold skal baseres på å ha innekatt, og konklusjonen blir da at kattehold må aksepteres.

De kattene jeg har hatt har gjort fra seg på en kattedo jeg har hatt stående på terassen. Sikkert andre steder også, men kattesandutgiftene tilsier at det meste har blitt etterlatt i kattedoen.

Jeg synes katter er ålreite dyr, men har selv hund.
Jeg er heldigvis ikke allergisk og satte stor pris på naboers katter i oppveksten, i tillegg til de jeg selv hadde. Jeg synes også det er ganske hyggelig når nabokatten kommer på besøk.

Når det er sagt; jeg har full forståelse for at kattebesøk av diverse grunner ikke er like greit for andre.