Er man lat hvis man ansetter vaskehjelp/hushjelp?

Scarlett skrev:

Man er lur. Martyrer er det kjedeligste jeg vet. 🙄

Enig!

Jeg er rimelig lat, og skulle gjerne hatt hjelp til både det ene og det andre. 😀 Men jeg synes uansett det er lurt å bruke pengene sine på det som gir en selv og familien best livskvalitet. For oss, og for de fleste yrkesaktive som har grei økonomi, er tid den ressursen det er minst av, og å kjøpe seg ekstra fritid virker for meg som veldig god utnyttelse av pengene. Liker man f.eks. å bake, baker man selv, og det blir vanligvis billigere og gjerne bedre enn å kjøpe, men liker man det ikke, er ikke tiden man bruker på det verdt den nytten man har av det, så da kjøper man brød og kaker og betaler dermed noen andre for å bake for seg. Og tilsvarende kan man velge mellom å bygge/pusse opp selv, eller betale håndverkere for det. Ser ingen prinsipielle problemer med å gjøre det samme med vasking og annet husarbeid.

Folk med vaskehjelp er heldige syntes jeg- folk som slenger dritt er sikkert bare misunnelige. Hvem vil ikke slippe å vaske??

Vi har ikke barn i hus, "bare" to bikkjer. Jeg er syk, og vi har derfor vaskehjelp en dag i uka.
Lat?
Neppe. Smart? Ja.

Jeg syntes ikke man er lat om man har vaskehjelp.
Skulle mer enn gjerne hatt det selv, men siden jeg jobber på hjemmekontor 80 % av arbeidstiden min, gjør jeg det like gjerne selv i småpauser i løpet av dagen.Tar ikke så lang tid selv om vi har stort hus samt hund og katt.

Min mormor må ha vært særdeles lat hun da siden hun hadde både hushjelp og barnepike til min mor og hennes søsken 😛. Og hun hadde ikke annen jobb ute fra hjemmet.

nolo skrev:

Jeg har vaskehjelp hver fjortende dag, og jeg er lat.

Jeg også. Leiligheten er bare på 80 kvm, men jeg takler ikke å vaske. Så det er ikke for å få frigjort tid jeg ellers ville brukt på å vaske, det er for å få vasket leiligheten i det hele tatt.

Det er ubeskrivelig å komme hjem til rent hus hver fredag.

Og nå sms'et hun. Har ødelagt hånda si, og kommer ikke i dag! :wræl:
Huff, stakkars.

Jeg syns ikke man er lat hvis man har hjelp i huset, det være seg vaskehjelp, hushjelp, praktikant eller au pair. Jeg har selv vokst opp med at vi har hatt hjelp i huset, det samme har moren min, som kommer fra en stor gård og dessuten hadde to foreldre som begge jobbet ved siden av. Mamma syns det er helt merkelig at vi "bare" har vaskehjelp. Hun mener det ville hjulpet hverdagen vår veldig å ha au pair. Jeg syns ikke vi har plass til det, men ut over det så ser jeg ikke bort fra at vi på ett eller annet tidspunkt vil kunne finne på å ansette en au pair for å lette hverdagen noe.

Det som kan være "problematisk" ved å ha for mye hjelp i huset er at barna ikke lærer seg til å hjelpe til hjemme. Mannen min (som har måttet gjøre husarbeid fra han var tidlig i tenårene) er mye ryddigere og flinkere til å vaske enn det jeg er. Vi liker begge å ha det ryddig og rent rundt oss, men der jeg sitter og venter på at gulvet skal vaske seg selv, så gjør han faktisk noe med det.

Jeg har ikke vaskehjelp, men det er ikke fordi jeg mener det ville være latskap å ha det.

Derimot ønsker jeg at barna mine skal se hva det innebærer å ha et hjem sammen. Gulv må vaskes. Og jeg foretrekker å gjøre det sammen med barna, fremfor å la en annen vaske mens vi er borte på jobb eller skole, for så å "kose oss sammen" når vi er hjemme. Jeg synes det reduserer det en familie er.

Og så kjenner jeg nå på at jeg ikke klarer å formulere det jeg mener særlig godt. Men jeg er på jobb, og burde ikke bruke tid her.

Vi har vaskehjelp ca. hver 14. dag, men vi er langt fra late. Vi har det jo nettopp fordi vi er så ekstremt aktive og har fult opp med aktiviteter hver helg......🙄 Vel vi liker i hverfall ikke vaskinga og kjøper oss bort fra diskusjonen om hvem som skal gjøre det.

allium skrev:

Jeg har ikke vaskehjelp, men det er ikke fordi jeg mener det ville være latskap å ha det.

Derimot ønsker jeg at barna mine skal se hva det innebærer å ha et hjem sammen. Gulv må vaskes. Og jeg foretrekker å gjøre det sammen med barna, fremfor å la en annen vaske mens vi er borte på jobb eller skole, for så å "kose oss sammen" når vi er hjemme. Jeg synes det reduserer det en familie er.

Og så kjenner jeg nå på at jeg ikke klarer å formulere det jeg mener særlig godt. Men jeg er på jobb, og burde ikke bruke tid her.

Jeg er faktisk veldig enig med deg. Jeg mente også det da barna var små. At husarbeid var en del av fellesskapet og flokktilhørigheten, etc.
Men da var jeg ikke syk. Jeg var ung og sprek.
Jeg hadde vel egentlig ikke hatt råd til det den gang, alenemor som jeg var, Men tenkte likevel de samme tankene som deg. 😉

Da er jeg lat
Jeg er i permisjon og har vaskehjelp hver 14. dag.

Vi har vaskehjelp hver 14. dag, men har mer enn nok husarbeid igjen til at ungene ser hva det innebærer å ha et hjem og hva som må gjøres. Det er jammenmeg ikke bare "kosetid" hjemme selv om hovedvaskingen blir tatt annenhver fredag. Det er matlaging, handling, rydding, klesvask, bretting, støvsuging osv. Nok av husarbeid hver eneste dag, som ungene kan være med på, eller se at blir gjort. Jeg har en rygg som ikke tåler å vaske et helt hus på en gang, og en mann som jobber veldig mye. Men jeg kunne godt hatt vaskehjelp uansett.

Maximillia skrev:

Vi har vaskehjelp hver 14. dag, men har mer enn nok husarbeid igjen til at ungene ser hva det innebærer å ha et hjem og hva som må gjøres. Det er jammenmeg ikke bare "kosetid" hjemme selv om hovedvaskingen blir tatt annenhver fredag. Det er matlaging, handling, rydding, klesvask, bretting, støvsuging osv. Nok av husarbeid hver eneste dag, som ungene kan være med på, eller se at blir gjort. Jeg har en rygg som ikke tåler å vaske et helt hus på en gang, og en mann som jobber veldig mye. Men jeg kunne godt hatt vaskehjelp uansett.

Hvorvidt barna ser at det mye å gjøre hjemme kommer da også helt an på hva slags type hjelp man har i huset. 😉 Mamma hadde aldri mindre hjelp enn en som kom minst to ganger i uken, som ryddet og vasket, skiftet på senger og tok klesvasken. "Min" vaskehjelp støvsuger og vasker en gang i uken, rydding, klesvask og annet må vi ta oss av selv. Som oftest støvsuger vi i tillegg minst annenhver dag, da Snupp er kilde til mye bøss på gulvet.

Gaia skrev:

Hvorvidt barna ser at det mye å gjøre hjemme kommer da også helt an på hva slags type hjelp man har i huset.

Det skjønner jeg selvfølgelig. Jeg svarte på alliums innlegg.

For å svare på hovedinnlegget først: tja. Det KAN være latskap som ligger bak.

Jeg ser ikke på alle som har vaskehjelp som late, noen, ja, men ikke alle. Derimot har jeg vel inntrykk av at en del som har vaskehjelp nærmest føler seg litt for gode til å "drive med slikt". Det er liksom et arbeide som ikke gir status. Derimot gir det litt status å ha vaskehjelp, og jeg registrerer i enkelte sammenhenger at "da kommer vaskehjelpen" fremmes som en slags "se på meg"-greie.

Ett eksempel: jeg tror det var i tråden om når man hiver ut jula - der mange svarer "På torsdag, for fredag kommer vaskehjelpen". Det oppfatter jeg litt som et forsøk på å "skryte". Få lov til å fortelle at man har vaskehjelp, selv om DET var helt uvesentlig i tråden.

Men så for å spore av litt. På en måte ser jeg på det med bruk av vaskehjelp, hushjelp, au pair osv som (i samfunnsmessig sammenheng) en uheldig utvikling. Utviklingen har vært der lenge, og vi har for lengst vennet oss til at man leier snekker, maler, rørlegger og elektriker.

Denne utviklingen bidrar til at vi som enkeltindivider blir stadig mer uselvstendige, og på en måte fremmedgjorte i forhold til dagligdagse gjøremål. Vi gjør oss avhengige av andre hele tiden, vi blir så vant til å betale for alt mulig, at for mange er det nesten umulig å gjøre noe så enkelt som å skifte dekk på bilen eller henge en hylle på veggen.

Jeg tror at dette på sikt bidrar til å skape et slags klasseskille. Det vil aldri bli sånn at "alle" har økoniomi til å leie alt de trenger av hjelp. Så man vil på den ene siden ha de som "tar i et tak" selv, og på den andre siden de som aldri tar i "manuelt arbeid".

Signalet er jo egentlig tydelig. MIN tid er så verdifull at DEN kaster jeg ikke bort på meningsløst arbeide som andre kan gjøre for meg. (Deres tid er det jo ikke så farlig med?)

Jeg føler meg veldig langt fra truffet av binas innlegg.

Jeg er sikkert heldig når det gjelder dette. Vi hadde egentlig ganske dårlig råd da jeg var barn, men vaskehjelp var noe mamma prioriterte.

Derfor får jeg bare applaus og skryt for gode prioriteringer fra foreldregenerasjonen, når jeg nå har vaskehjelp annenhver uke.

bina skrev:

Ett eksempel: jeg tror det var i tråden om når man hiver ut jula - der mange svarer "På torsdag, for fredag kommer vaskehjelpen". Det oppfatter jeg litt som et forsøk på å "skryte". Få lov til å fortelle at man har vaskehjelp, selv om DET var helt uvesentlig i tråden.

Det skrev jeg i den tråden. Det var absolutt ikke ment som skryt, kun en forklaring på hvorfor jeg valgte akkurat den dagen å kaste ut juletreet (som jeg ellers ville latt stå litt til).

Jeg føler meg overhodet ikke for god til å vaske, jeg jobber og står på omtrent døgnet rundt, også med husarbeid, i en stor familie. Vi maler og pusser opp selv, og mannen skifter dekk på bilen. Ryggproblemene mine gjør at gulvvask og støvsuging i flere timer som regel gjør at jeg har vondt i et par uker etterpå. Det er det liksom ikke verd. Vaskehjelp (selv om det bare er 4 timer hver 14. dag) øker livskvaliteten min veldig.
Men jeg ser virkelig ikke på det å ha vaskehjelp som noen status-greie. Det er et nødvendig kjøp av en tjeneste som vi trenger i vår familie.