Her er det ungene som er mest opptatt av å holde på tradisjonen. Det vil si slik vi har gjort det siden de var små, som er tradisjon for dem. Det begynte riktignok før de var store nok til å ha noen mening om saken, med at jeg gjorde det slik jeg var vant med fra da jeg var barn, med noen tilpasninger. Men dette ble jo etterhvert tradisjon også for dem, og nå er det veldig viktig for dem at vi fortsetter å gjør det på samme måte, selv om det ikke er fullt så viktig for meg. Det er det som gir dem den gode julestemningen. Og så lenge de bor hjemme har jeg lyst til å gi dem dette, så derfor fortsetter jeg med det. Jeg får jo mest julestemning selv også, når jeg ser at de gleder seg og har julestemning. Når ungene har flyttet ut gjør jeg litt mer som jeg vil. Men jeg sørger for at det ikke blir stress lille julaften likevel. Det er ikke voldsomme mengder pynt som skal fram, og tingene settes på de samme stedene fra år til år, så det går fort. Alt annet er ferdig noen dager i forveien (dvs rent og ryddig, lys i stakene, blomster, strøkne duker, kaker i boks, gaver pakket inn ...). Og siden jeg er B-menneske med utpreget lakenskrekk bare koser jeg meg med å pusle med pynting av juletreet sent utover kvelden/natta, mens jeg delvis ser på TV (treet står i stua og jeg ser TV-en fra der hvor jeg står og pynter det), og nipper til et glass vin. Bruker til og med å dekke på frokostbordet med duk, juleservise, lys og servietter etter at treet er ferdig, før jeg går og legger meg utpå natta engang.
Svigermor har skikkelig vondt av dette, og hver gang de er hos oss sier hun at jeg trenger da ikke gjøre alt dette så sent, "det tar vi i morgen tidlig", og har dårlig samvittighet for å gå og legge seg mens jeg fortsatt driver på. Hun skjønner ikke at jeg faktisk nikoser meg med dette.

Så det må jeg gjenta hver gang. Jeg: "Jammen kan jeg ikke få
lov da, jeg har så
lyst!" Svigermor:

Mannen er vokst opp med at de går i hverdagsklær, jobber, handler, vakser og pynter tre på formiddagen julaften, og ikke er helt ferdige før de drar i kirka, så for svigermor er det uvant at julefeiringa starter fra morgenen av. Tror hun har lært det nå da, og synes det er hyggelig at vi koser oss med kaker og ferdigpyntet stue på kvelden lille julaften. Mens svigerfar blir fortsatt like overrasket hver gang, over hvor tidlig vi pynter oss på julaften. Han synes selv han er vill og gal når han skifter av seg olabukse og rutaskjorte, og trekker i dress til vi skal spise grøt med mandel til lunsj, "allerede" i 14-tida, i stedet for til jula ringer inn kl 17.

Ser på oss som om vi er litt gale, rister på hodet og tenker vel "when in Rome".