Deltar du i samfunnsdebatt i sosiale medier?

Maverick skrev:

Ja, litt i bølger, men mer og mer. Jeg synes det er viktig å "ikke tåle så inderlig vel", og selv om jeg ikke gjør noen stor innsats, gjør jeg i det minste noe.

Jeg er også litt der. Jeg svarer iallefall på en del ulike innlegg, selv om jeg føler at det nesten blir som å pisse i havet Jeg er usikker på om det har noen effekt, for jeg har på følelsen av at de som roper høyest nekter å ta noe annet innover seg. Men jeg sparker til litt uansett, og det kommer jo tydelig frem at vi er flere, for mange «liker» innleggene også.

Det føles meningsløst av og til, men jeg kjenner at jeg ikke kan la det forbi gå i stillhet alltid heller. 🙁

Carpe Diem skrev:

Ja, det gjør jeg. Men ikke i så stor grad på fb lengre. Jeg blir så sur og får lyst til å renske bort halve vennelisten min når jeg f eks får få likes på ting jeg mener burde engasjere alle

Min erfaring er at det er veldig få likes på artikler som flagger meninger om Viktige Saker - mange vil rett og slett ikke vise for omverdenen hva de mener politisk eller som nå, i flyktningdebatten. Jeg opplever at folk som aldri klikker liker på det jeg skriver/lenker til kommer bort til meg og sier at de er helt enig i alt jeg skrive og hvor fint det er at jeg skriver det. Men å støtte det på FB, om så med bare et lite "liker", er tydeligvis ikke aktuelt. Jeg synes det er synd, men jeg poster ikke ting for å få mange likes - om noen leser det og har utbytte av det er mission accomplished for min del.

Jeg tenker forøvrig at det å diskutere med folk som mener noe helt annet enn deg ikke alltid fører noe sted. Istedet for å krangle og kjempe mot vindmøller, er jeg derfor like opptatt av å spre god informasjon om det jeg synes er gode tilnærminger til saker. Og da tror jeg ikke at jeg vil omvende sterke meningsmotsandere, tanken er heller å spre informasjon som folk generelt kan ha nytte og glede av. Forhåpentligvis kan det føre til at folk som ikke har gjort seg opp en mening gjør seg opp en mening. Vi trenger folk som tar et standpunkt i disse tider, tenker jeg. Ikke så innmari mange tause.

Pebbles skrev:

Min erfaring er at det er veldig få likes på artikler som flagger meninger om Viktige Saker - mange vil rett og slett ikke vise for omverdenen hva de mener politisk eller som nå, i flyktningdebatten. Jeg opplever at folk som aldri klikker liker på det jeg skriver/lenker til kommer bort til meg og sier at de er helt enig i alt jeg skrive og hvor fint det er at jeg skriver det. Men å støtte det på FB, om så med bare et lite "liker", er tydeligvis ikke aktuelt. Jeg synes det er synd, men jeg poster ikke ting for å få mange likes - om noen leser det og har utbytte av det er mission accomplished for min del.

Det er min erfaring også. Mange som aldri trykker liker eller kommenterer sier at de liker at jeg informerer om saker og nyheter på Facebook, men de viser ikke for all verden at de liker det. Det gjør at jeg ser at det er verdifullt å dele ting. Og det er ikke nødvendigvis en bakdel om det er noen som er veldig uenig og på grensen til usaklige som kommenterer tingene heller. Folk tenker sitt, heldigvis, selv om de ikke tar til motmæle alltid.

Jeg er veldig lite glad i å like artikler som deles. Kan ikke fordra tanken på at de kan endres.

Pebbles skrev:

Jeg tenker forøvrig at det å diskutere med folk som mener noe helt annet enn deg ikke alltid fører noe sted. Istedet for å krangle og kjempe mot vindmøller, er jeg derfor like opptatt av å spre god informasjon om det jeg synes er gode tilnærminger til saker. Og da tror jeg ikke at jeg vil omvende sterke meningsmotsandere, tanken er heller å spre informasjon som folk generelt kan ha nytte og glede av. Forhåpentligvis kan det føre til at folk som ikke har gjort seg opp en mening gjør seg opp en mening. Vi trenger folk som tar et standpunkt i disse tider, tenker jeg. Ikke så innmari mange tause.

Jeg burde sikkert holde meg til tant og fjas på FB nå, men jeg leser deg i dette innlegget og i tråden som om din definisjon av diskusjon er at andre lærer av deg og blir enige med deg. Eller holder du deg egentlig med en litt mer allmengyldig definisjon av diskusjon basert på gjensidig dialog der du også kan finne på å endre mening?

Cuyahoga skrev:

Jeg burde sikkert holde meg til tant og fjas på FB nå, men jeg leser deg i dette innlegget og i tråden som om din definisjon av diskusjon er at andre lærer av deg og blir enige med deg. Eller holder du deg egentlig med en litt mer allmengyldig definisjon av diskusjon basert på gjensidig dialog der du også kan finne på å endre mening?

Nei, nei. Hva er greia med å si sånt? Alle som deltar i offentlig debatt vil vel påvirke? Hva ellers er poenget? Jeg påvirker og påvirkes. Jeg påvirker ved å dele tanker og idéer jeg tror vil bidra til et godt samfunn og jeg påvirkes av det andre deler.
Dette skriver jeg helt tydelig lenger opp i tråden, Cuyahoga - jeg ønsker at folk skal delta mer og jeg har venner med ulik politisk bakgrunn på vennelista mi som jeg setter stor pris på at deler sine tanker.

Nei, og det er et bevisst valg. Orker rett og slett ikke alle diskusjonene som oppstår. Bruker sosiale medier mer som et fristed.

Jeg har mange tanker, men mangelen på engasjement i sosiale medier skyldes manglende kunnskap, rett og slett. Flyktningdebatten (blant annet) er så kompleks at jeg tror det gjelder folk flest. Jeg har såpass respekt for alvorsgraden i temaene som diskuteres at jeg klokelig holder meg i bakgrunnen. Jeg tror man må bruke MYE tid på å sette seg inn i disse tingene for å kunne uttale seg om dem på kvalifisert grunnlag, og der er det dessverre ikke mange som er. Men som sagt: jeg tenker mye, og det er tyngende, forvirrende tanker.

Ja, på Facebook gjør jeg det. Stort sett i debatter rundt innvandring eller barnevern. Og så kommenterer jeg helt konsekvent på innlegg jeg oppfatter som rasistiske.

HSJ73 skrev:

Jeg har mange tanker, men mangelen på engasjement i sosiale medier skyldes manglende kunnskap, rett og slett. Flyktningdebatten (blant annet) er så kompleks at jeg tror det gjelder folk flest. Jeg har såpass respekt for alvorsgraden i temaene som diskuteres at jeg klokelig holder meg i bakgrunnen. Jeg tror man må bruke MYE tid på å sette seg inn i disse tingene for å kunne uttale seg om dem på kvalifisert grunnlag, og der er det dessverre ikke mange som er. Men som sagt: jeg tenker mye, og det er tyngende, forvirrende tanker.

Det kjenner jeg meg igjen i. Derfor uttaler jeg meg slett ikke skråsikkert om kompleks tematikk. Men jeg deltar i debatten likevel og sier noe om holdninger, om at det ikke er "lykkejegere" men folk i nød, lenker til uttalelser fra Leger Uten Grenser, Flyktninghjelpen etc.

Nei takke meg til å leve i uvitenhet om hva "vennene" på facebook mener om ting. Jeg sletter alle som legger ut hatytringer så det ser jeg ikke så ofte lenger på veggen min, men jeg har ganske mange på vennelista som er i motsatt ende av meg i politikken og de er ikke redde for å skrive hva de mener om ting verken på sin vegg eller andres. Jeg skjuler dem så jeg ikke trenger å forholde meg til dem, men de skjuler ikke meg så når jeg legger ut artikler så dukker de opp som chucky og ødelegger den rosenrøde nyhetsstrømmen jeg har brukt årevis på å skape gjennom å slette, skjule og favorisere blant venneflokken. Jeg har i tillegg en litt lei tendens til å ende opp som rene "Putin" og slette kommentarer som etter min mening er helt uakseptable på min vegg. Det er ikke en rolle jeg ønsker å ha.

Hva jeg skriver og deler på egen side er ikke ment som noe forsøk hverken på å skape eller delta i debatt, det er mer "se her, denne er fin!"-opplegg.

Jeg ser på det som fullstendig naturlig at linker til artikler etc får mindre feedback enn bilder av barna eller bikkja. Det gjelder uansett hva linken gjelder. Linker må åpnes, leses, det tar tid. Liker-klikkene er mye lettere å legge igjen på bilder når man scroller raskt gjennom feeden. Jeg tror ikke det har noe med hverken manglende engasjement blant mine venner, eller frykt for å vise hvor man er politisk.

Selv finner jeg det givende å delta i diskusjonene/kommentarfeltene på diverse nyhetsmediers facebookposter. Det er ikke så mye fordi jeg tror jeg kan "snu" de fleste av haterne, det er mer for at de ikke skal få stå uimotsagt, for at alle som leser skal se at det blir reagert på, og ofte som ren faktakorrigering.

("Ja, man er i Norge juridisk sett et barn inntil man fyller 18, selv om du mener at de seksten år gamle afghanske guttene bør kalles "menn".", et cetera."

Jeg er nok flinkere til å "like" andres innlegg enn å skrive innlegg selv. Men noen ganger greier jeg bare ikke å la være. Jeg har særlig en venn på fb som stiller seg laglig til for hogg ved å si imot alle "haters" han har på vennlista si (og han har mange, er en fra hjemstedet mitt, et lite lokalsamfunn med en gjennomgående snever og fordomsfull befolkning). Jeg går konsekvent inn og støtter han i alle debatter der han får mye motbør.

Men som mange andre bruker jeg fb først og fremst til "tant og fjas", og for å holde kontakt med familie og venner, dele bilder og lignende. Jeg bruker det til adspredelse. Og jeg orker ikke å bli provosert og opprørt hver gang jeg åpner fb for å slappe av og hygge meg med oppdateringer fra familie og venner, derfor blir det oftere til at jeg sletter folk fra vennelista som provoserer meg. Med det resultatet at jeg har en temmelig ensidig feed, med folk på vennelista mi som stort sett mener det samme som meg selv men jeg ser jo hvilke tilbakemeldinger de får da.

Kommentarfelt driver jeg ikke med, de orker jeg ikke å forholde meg til. Og kommentarer på de offentlige fb-sidene til avisene er jo mye de samme som i selve avisene, stort sett. Jeg vet at flere burde si imot (de tror jo at de er "folk flest" ), men jeg orker rett og slett ikke.

Det er ikke mye samfunnsdebatt på min fb-vegg, men det hender jeg deler ett og annet. Tror jeg.

Derimot er det mye nyheter og debatter hos mine fb-venner, og det leser jeg med stor interesse. Har mange mediefolk og en hel del politisk interessert fb-venner, så det er mye nyttig i feeden hos meg, takk og lov.

Jeg kommenterer aldri under nyhetsmediers fb-poster, med unntak av her om dagen da jeg ble provosert av noe.

Tror jeg konkluderer med at facebook er min kilde nr 1 til nyheter og aktuelle saker, faktisk. Jeg starter der og klikker meg videre på linker som deles.

Jeg gjør det lite. Hender av og til jeg poster min mening om aktuelle temaer på FB siden min, men jeg er lite med i debatter på FB.

Jeg deler artikler og "videredeler" ting vennene mine legger ut, og innimellom (som i forgårs) skriver jeg en sinna rant om noe når det bare renner over av frustrasjon. Jeg har venner på FB som er av en helt annen politisk oppfatning, men som ikke uttrykker den så mye der, så de som gjør det er ofte på samme side som meg og det er naturlig å dele en del av de samme sakene, men det blir ikke nødvendigvis noen stor debatt. Jeg har nok dessverre blitt mer konfliktsky generelt, i forhold til min ungdom da jeg brukte hele tilværelsen (nesten da) på politikk. Jeg mangler energien litt, tror jeg. Men jeg synes det er fint å kunne dele og lese det andre deler, hvert fall.

Det er for øvrig ikke helt sant at jeg ikke involverer meg - jeg har skrevet opptil flere innlegg om det IDIOTISKE el-sykkellotteriet på flere arenaer.

Candy Darling skrev:

Det er for øvrig ikke helt sant at jeg ikke involverer meg - jeg har skrevet opptil flere innlegg om det IDIOTISKE el-sykkellotteriet på flere arenaer.

Atte hva?

Jeg er knapt på Facebook, men elsker å krangle mot nettroll i kommentarfeltene og på twitter under forskjellige personaer. En av mine favoriter er en middelaldrende mann med traust norsk navn+godt hint om vikingavstamning og en kjempesinna avatar som egentlig kun ytrer meninger om feminisme og rasjonalitet. og en god del oppkjefting av nettroll, det er underlig hvor sutrete de verste kvinnehaterne blir når de får kjeft av en de tror er en stor sinna mann.