Hvilken HP-bok er best?

Jeg stemte Order of the Phoenix. Mest fordi det er den boken der HP blir en ordentlig tenåring og kan være ganske urimelig. Jeg synes at det er den boken der hovedpersonene blir mennesker og ikke bare er pappfigurer som flyttes slik Rowling trenger dem i forhold til handlingen.

Blå, jeg er enig mht Order of the Phoenix. Det er det jeg liker med den også, pluss hele den undergrunnsbevegelse-greia.

PoA, tett etterfulgt av OoP.
PoA, fordi den er tettpakket og godt skrevet. Etter den ble bøkene for lange til tider.
OoP, fordi den viser flere aspekter av karakterene, inneholder mer historie.
Tror jeg.

Jeg liker også GoF, spesielt Fred og Georges mange påfunn.

Jeg stemte The Half-Blood Prince. Jeg syntes det var boken der man best innser at ingenting er sort-hvitt; at f.eks. ikke James bare er helt og Snape bare ond. Der rulles også plottet med Horcruxene opp, som jeg synes fungerer veldig bra. Og slutten er fantastisk.

Den boken jeg likte dårligst var Chamber of Secrets. Da holdt jeg faktisk på å hoppe av. Godt bok tre allerede var kommet og jeg hadde vett til å kjede meg nok til å prøve den.

Jeg likte forresten den siste også godt. :løper til spoilertråden:

Azkaban er og blir den beste etter min mening, det er noe med stemningen i boken, de nye skremmende vesnene som presenteres og Sirius tilbakekomst som setter den boken i et helt spesielt lys.

Jeg stemte på den siste. Jeg er nettopp ferdig med den, og er i en liten sorgprosess.

Men Azkaban kommer tett, tett oppunder. Det var da det tok av for min del, jeg leste bok nr to over et år etter den første, og så gikk det tilsvarende tid før jeg begynte på nr 3, men da var det gjort! Da slukte jeg GoF og OoP i en fart, og ventet intenst på HBP.

Jeg har aldri lest en eneste. Burde jeg? Jeg liker ikke fantasy. Ikke Ringenes Herre eller noe som helst i den sjangeren. Jeg har mange venner som sier at disse bøkene sannsynligvis ikke er noe for meg, men det kan jo hende de tar feil.

Kristin: Jeg syntes, da jeg fikk dem, at de første par bøkene lignet mer på f.eks. barnebøkene til Roald Dahl enn de gjør på Tolkiens fantasy. Dersom du synes det er OK å lese denne typen gode barne- og ungdomsbøker, ville jeg anbefale å prøve den første HP-boken - den er kort og fort lest, og så finner du ut om du har lyst til å fortsette. 🙂

Kristin skrev:

Jeg har aldri lest en eneste. Burde jeg? Jeg liker ikke fantasy. Ikke Ringenes Herre eller noe som helst i den sjangeren. Jeg har mange venner som sier at disse bøkene sannsynligvis ikke er noe for meg, men det kan jo hende de tar feil.

Gi dem en sjanse!

Skilpadda skrev:

Kristin: Jeg syntes, da jeg fikk dem, at de første par bøkene lignet mer på f.eks. barnebøkene til Roald Dahl enn de gjør på Tolkiens fantasy. Dersom du synes det er OK å lese denne typen gode barne- og ungdomsbøker, ville jeg anbefale å prøve den første HP-boken - den er kort og fort lest, og så finner du ut om du har lyst til å fortsette. 🙂

Ok, jeg har nemlig vurdert å gi dem en sjanse. Jeg er veldig glad i Roald Dahl, både voksen- og barnelitteraturen hans.

Syns alle de tre siste sliter med manglende redigering f.eks. for å få vekk daukjøttet og gjentakelser, likevel var det Føniksordenen som fikk min stemme. Den var dyster og pubertetskonflikten var også godt synlig. Det var hardt å velge mellom den og Azkaban. Siste bok er lest en gang, eldstedatteren er snart ferdig og så blir det mannen og mellomste som skal introduseres i engelsk lesing.

Til alle som holder på: Koooos dere! 🙂

Drar frem en gammal tråd her nå, men måtte bare inn og lese litt HP-tråder i anledning vakuumet som nå er oppstått i familien.

Jeg begynte å lese høyt fra serien i august for storesøster (7). Hun ELSKER dem, og jeg synes det er utrolig deilig å lese høyt for henne noe som også JEG underholdes (stort) av. Etter å ha lest en bok ferdig ser vi filmen som hører til; ingen av oss har sett noen av filmene før.

Nå er vi altså ferdig med den fjerde (Goblet of Fire) og sett filmen, og jeg tror vel at det nå er på tide med en liten pause til hun er litt eldre. Noen av temaene (pubertet, forelskelse... og ondskap/død) går litt for mye over hodet på henne og/eller opprører henne. Eller hva tror dere, går femmeren greitt når man har lest de andre? Eller bør vi vente? (Ikke bare med tanke på skummelhetsfaktor - jeg vil ikke bare at hun "klarer" dem, men også har utbytte av dem på en måte).

Ellers så husket jeg pollen her, og måtte inn å sjekke svarene. For jeg mente å huske at Tinetoff-guru syntes at PoA var den dårligste av bøkene, og er nå så lettet og glad over at jeg husket helt FEIL. For den boken var helt fantastisk å lese synes jeg.

Miss Norway: Syvåringen min og jeg holder på med GoF nå. Vi har tatt oss god tid med bøkene, og har holdt på siden sommeren med bok 1-4. HE elsker alt med Harry Potter. Tror han helst vil være ham, og i hvert fall bytte navn fra Henrik til Harry. (Spørs om jeg ikke får Harry-barnebarn etter hvert.) Jeg lurer også på om vi må pause litt etter denne. Hadde egentlig tenkt å stoppe etter bok 3, men så måtte vi bare fortsette. Tror ikke HE er særlig interessert i noen pause, og vet jo at jeg selv leste alt jeg kom over da jeg var liten. Det var ingen aldersgrenser så lenge det fenget. Så jeg kjenner meg litt slem som kanskje ikke vil la ham høre hvordan det går videre helt ennå. Jeg tror nok han vil få med seg hovedlinjene, og sikkert forstå temmelig mye. Og det han ikke forstår kommer han jo helt sikkert til å få med seg når han leser bøkene selv senere. Men blir det for tøft? Nei, jeg vet ikke hva som er rett.

Hm. Jeg holder på med bøkene selv nå, og etter min oppfatning vil ikke et småskolebarn ha noe særlig utbytte (eller forstå mye) av dette. Men jeg kan selvsagt ta feil. Og de kan nok ha glede av bøkene likevel, en bok kan jo leses på mange nivåer. Jeg har selv en seksåring som er over snittet språklig utrustet, men jeg tror ikke HP vil være noe for henne på mange år. Men, som sagt, jeg kan ta feil. På skolen hvor jeg jobber er det de store barna som leser Harry Potter.

Kristin skrev:

Hm. Jeg holder på med bøkene selv nå, og etter min oppfatning vil ikke et småskolebarn ha noe særlig utbytte (eller forstå mye) av dette. Men jeg kan selvsagt ta feil. Og de kan nok ha glede av bøkene likevel, en bok kan jo leses på mange nivåer. Jeg har selv en seksåring som er over snittet språklig utrustet, men jeg tror ikke HP vil være noe for henne på mange år. Men, som sagt, jeg kan ta feil. På skolen hvor jeg jobber er det de store barna som leser Harry Potter.

Unger er jo forskjellige. Det noen trives med og forstår er ubegripelig og alt for komplisert for andre. Om ikke barna trives med historien viser de det raskt. HE har i hvert fall utbytte av HP, og til nå er det ingen tvil om at han forstår. Vi hadde da ikke lest nesten fire bøker hvis det hadde vært for vanskelig. For min del er problemet framover heller at han forstår mye, og at sterke inntrykk, som de neste bøkene kan gi, gjerne gjør at han tenker og kverner voldsomt på det han opplever.

Jeg har begynt å lese den første boka for JC også. -Det hadde jeg ikke trodd for et år siden, men han har jo allerede hørt hele historien utallige ganger fra HE, så da er det like greit at han får den skikkelig opplest også.

Kaija skrev:

For min del er problemet framover heller at han forstår mye, og at sterke inntrykk, som de neste bøkene kan gi, gjerne gjør at han tenker og kverner voldsomt på det han opplever.

Samme her. Og det er helt imponerende hvor mye bedre de husker detaljer enn oss gamle da!

Ellers må jeg si at jeg kjente meg omtrent ordrett igjen i innlegget ditt, Kaija!

Vår nye bil er døpt Hr.Mine. (Det er en Mini, da. Uttales selvsagt "Herrmaini" som de sier i filmen). Storesøster forkynte forleden at hun "var forelska i Harry Potter" og jeg oppdaget at hun har tatt nærbilde av det ene DVD-coveret med kameraet sitt - hun måtte jo ha bilde av Harry må vite! Det er jo litt søtt da.

Miss Norway skrev:

Samme her. Og det er helt imponerende hvor mye bedre de husker detaljer enn oss gamle da!

Ellers må jeg si at jeg kjente meg omtrent ordrett igjen i innlegget ditt, Kaija!

Vår nye bil er døpt Hr.Mine. (Det er en Mini, da. Uttales selvsagt "Herrmaini" som de sier i filmen). Storesøster forkynte forleden at hun "var forelska i Harry Potter" og jeg oppdaget at hun har tatt nærbilde av det ene DVD-coveret med kameraet sitt - hun måtte jo ha bilde av Harry må vite! Det er jo litt søtt da.

😀

Hun er jo gæærn, sa HE da jeg fortalte at det fantes en annen sjuåring som var like Harrygal som han selv.

Å forelske seg i Harry var visst ikke helt aktuelt for ham. Men å løpe rundt med kulepennlynarr i panna, pinner i hendene og rope trylleformler og forbannelser, ja DET er helt normalt. Han er nok litt "gæærn" selv også, ja.

For øvrig sa han at dersom jeg ikke ville lese mer når GoF var slutt, kom han til å lese neste bok på egen hånd. -Så det så!

Men stopper dere opp og forklarer ord? Min unge hadde nok ikke uten videre skjønt setninger som "Bathilda Bang sjokket over gulvet" eller Hermine så helt befippet ut." Når jeg leser, blir jeg ofte overrasket over ordene oversetteren bruker, tatt i betraktning at dette er en barne-/ ungdomsbok. Jeg har også, mens jeg har lest disse bøkene, undret meg over at dette kalles barnelitteratur, tatt i betraktning det språket forfatteren bruker.

En annen ting som jeg synes kan virke avansert for et lite barn, er dette med at hendelser skjer på forskjellig nivå, man forflytter seg i tid og sted, psykoblokker osv. Det er mye abstrakt tankevirksomhet.

Men det er klart, dersom barnet har glede av dette, er det jo ingen grunn til å la være. 🙂 Det ER jo spennende, jeg skjønner dem godt, selv om jeg er en sånn person som blir helt satt ut over ord og detajler jeg ikke skjønner.

HE har et avansert språk og et stort ordforråd. I tillegg er han heldig og har en brukbar klisterhjerne, slik at det ikke behøves så mange forklaringer. Han spør ikke ofte etter ord selv, men det hender jeg legger inn en forklaring, eller at vi stopper opp og snakker litt om hva han tror og tenker rundt det vi leser. Magien, fantasyelementene og oppbygningen av bøkene har gått bra til nå. Psykoblokker ++ har vi ikke kommet til ennå.

Samme her. Det er nok mange ord hun ikke direkte skjønner, men satt i sammenheng/kontekst så trenger man jo ikke forstå hvert eneste ord heller. Det blir som å lese på fremmed språk der man ikke har 120% vokabular inne.

Av og til har jeg tatt små stikkprøver - "Hvorfor tror du Humlesnurr sa det?" "Hva ville du gjort nå?" og da har hun scoret full pott selv om jeg var sikker på at NÅ måtte jeg forklare. De små forstår mye mer enn vi tror!