Gir dere gaver dere liker, eller gaver mottaker vil like?

Jeg gir gaver jeg håper vedkommende vil like. Om jeg vet h*n ønsker seg noe jeg overhodet ikke kunne tenke meg selv, så kan jeg godt kjøpe det selv om det altså ikke er mitt første valg.

Jeg prøver på begge deler.

Når det gjelder barna så er mamma/svigermor veldig flinke til å både å vite og finne ting på egenhånd i forhold til klær. Såpass godt kjenner de oss. Men får de klær fra andre så tenker jeg mer at det er fint at noen gjør seg bryderiet, og liker ungene klærne selv, så er det helt greit. Min smak kunne nok styre innkjøp da de var yngre, men nå vet de jo best selv hva de liker. Da spiller ikke min smak så stor rolle lengre. De er seg selv, og jeg er meg. Noen ganger har de også blitt kledt opp i klær de har fått i gave, fordi jeg vet besteforeldre kan synes det er hyggelig å se det bli brukt. Så enkelt kan det jo av og til være, spesielt med yngre barn.

Vi er også ganske tydelige på at man skal være takknemlig for alle gaver, og at man ikke er berettiget til å være skuffet over noe. Man er heldig at man har noen som vil gi én gaver. Om noe dog ikke passer, så kan vi evt. bytte det, eller gi det til noen som trenger det. Generelt så har og får ungene alt det de trenger, og de får garantert ting de ønsker seg på viktige dager av oss foreldre, så alt annet er egentlig bare en bonus.