Spinoff: Hva HAR du sagt til ungen din?

Jada, jeg har mine greie jeg også, men jaggu er det etter rimelig håpløs oppførsel fra avkommet også da. Jeg har sagt at hvis du ikke slutter med tulling og tyding på trening må du slutte - han måtte slutte på taekwon-do pga dette etter gjentatte trusler.

Jeg har båret ham i pysjen i barnehagen. Båret ham ut av Toys R Us.

Jeg har seg at nå oppfører du deg som en bortskjemt drittunge. Og senest i sommer sa jeg at hvis ikke guttene sluttet å krangle ville vi reise på ferie med hver vår ung neste år, og da blir det IKKE råd til syden!

Jeg er ikke flau over det helller.

En gang møtte jeg meg selv skikkelig i døra. Ungene lekte på rommet, de kan vel ha vært to og tre år gamle. Eller tre og fire kanskje? Og de BRÅKTE og lo. Bråk og latter hører med, det er koselig men de hadde en batteridrevet tucan (en fuglesak) der inne, og den gjentok alle lyder to ganger på dobbel hastighet og med høøøøyyyy lyd. Så det ble ikke bare bråk, det ble et helt forferdelig bråk.

Så jeg rev opp døra og hadde den sinte stemmen på: nå får dere se til å kutte ut dette bråket!

Heldigvis ble ungene veldig stille sånn at vi kunne høre fuglen gjenta det der to ganger

En ting jeg så i den andre tråden, og som jeg faktisk sier er noe i gata "tenk på de sultne barna". Ikke akkurat sånn, kanskje, men når det blir FOR mye dikkedering rundt mat og de ikke liiiiker eller heller vil ha sååånn eller den er eeeekkel, da syns jeg faktisk det er greit å minne dem på at en masse barn i verden går rundt og er sultne, og at det får være MÅTE på dill og dall rundt at maten skal være perfekt før de gidder å spise. Noen ganger må man faktisk bare ha i seg den maten som er der, fordi man trenger mat.

:hurpe:

Har både små og store svarte flekker på samvittigheten her ja..

"Hører du dårlig" har blitt brukt og er nå erstattet med "XX, har du skrudd ned lyden i ørene"? Jeg har også sagt at hun oppfører seg som en drittunge og at jeg "driter i" noe hun har truet meg i kampens hete (eks: "jeg skal kaste denne brødklipset i søpla!" får til svar "ja det driter jeg i, bare kast det du". Veldig voksent sagt, men i kampens hete blir jeg til tider revet med...:Plystre: ).

Se til h*@@#$ Å få i deg den brødskiva og det NÅ!
Og i går var jeg adrenalinsint på en 2 mnd gammel baby som tillot seg å skrike i ett helt kvarter i stedet for å legge seg pent å sove - han burde tatt hensyn til at mora hadde migrene. Dobbel
Jeg får skrekkelig kort lunte når jeg har vondt eller lider under lite søvn - akkurat som ungene mine i grunnen. Da hender det at selvsensuren sitter litt langt inne, dessverre. Men jeg har blitt bedre med tiden, heldigvis.

Jeg har etterlignet det ungene sier med teit, forvridd stemme. Sånn kan det gå når man går tom for argumenter.

"Nei vet du hva, det GIDDER jeg ikke!!" (et eller annet de ville ha meg til å hente). Den har jeg angret på, kan du si. (Monkey see, Monkey do.)

Min største har problem med å sovne. I går kveld (eg vinne på tidsaspektet ) hadde eg lagt meg mens han låg og jamra over at han ikkje fikk sove. Da han for tusende gang sa ; "Mamma, eg vil ikkje at du skal sovne før meg" parerte eg med at "Det var jo faen så umulig for meg å sovne når du laga så jækla mykje gnell." Og gutten blei redd si eiga mor.

Nå har jeg tenkt på dette siden tråden kom opp, og jeg kommer på et par mindre modne svar jeg har gitt Stesnuppa når hun har gått bananas.

Stesnuppa (12 år, Full brøling ): DU ER FOR I HELVETE IKKE MORRA MI!!

Kirsebær: Og hvem er det egentlig som bør være mest lei seg for det? :hevet øyebryn:

Den er litt morsom i hodet mitt, og fryktelig trist og stygg mot så mange parter, sånn på ordentlig. Jeg sa det bare én gang.

Myrsnipa skrev:

Jeg omtrent kastet min 3 mnd gamle kolikkunge ned på senga og ropte " du kan ta denne drittungen" til faren, før jeg strøk på dør. Sjarmerende.

Jeg sa til vår premature med luftsmerter etter sonding "Nå MÅ du tie stille, ellers blir jeg GAAAL!"

Hvorpå 4,5-åringen, som hørte meg, sa "Mamma, du får ikke lov å være sint på xxxxxxxxx! Han er bare en baby! Hvis du gjør det mer, så tar jeg ham fra deg, så du ikke kan være mammaen hans mer!"

Da skammer man seg dobbelt.

Tussa skrev:

Min største har problem med å sovne. I går kveld (eg vinne på tidsaspektet ) hadde eg lagt meg mens han låg og jamra over at han ikkje fikk sove. Da han for tusende gang sa ; "Mamma, eg vil ikkje at du skal sovne før meg" parerte eg med at "Det var jo faen så umulig for meg å sovne når du laga så jækla mykje gnell." Og gutten blei redd si eiga mor.

Jeg er ganske snill av meg, til vanlig, men akkurat når jeg holder på å sovne så blir jeg MANNEVOND om jeg blir vekket. Mannen ble helt sjokkert i ferien da jeg HUSJET vekk en av ungene som våget å komme og vekke meg. "Mamma? Kan jeg vær så snill...." "HYSJ!! VEKK MED DEG!! GÅ BORT!! TI STILLE!! HUUUSSJJJ!!! GÅ TIL PAPPA!!!"

Polyanna skrev:

Jeg er ganske snill av meg, til vanlig, men akkurat når jeg holder på å sovne så blir jeg MANNEVOND om jeg blir vekket. Mannen ble helt sjokkert i ferien da jeg HUSJET vekk en av ungene som våget å komme og vekke meg. "Mamma? Kan jeg vær så snill...." "HYSJ!! VEKK MED DEG!! GÅ BORT!! TI STILLE!! HUUUSSJJJ!!! GÅ TIL PAPPA!!!"

Godt å høyre. Ungane mine har vent seg til at mor i forbindelse med søvn (enten før, under eller etter) er rimelig gretten.

Jeg tenker at det kan være en grei ting å lære, jeg. At man ikke skal plage andre bare fordi man ikke får sove selv. Akkurat den biten måtte jeg lære meg til. Med god hjelp av en som kan dette som insisterte på at det slett ikke var å være god mor å være tilgjengelig døgnet rundt bare fordi ungen har det kjipt i en periode. Jeg synes fortsatt det er vanskelig å "avvise" tenåringen når nattetankene kommer og han vil prate.

Vi hadde pølser, bønner og potetmos i dag til middag. 6 åringen ville ikke spise bønner, det liiiiiker jeg ikke.
Når jeg sa at man begynner å prompe skikkelig mye av de, ble alle sammen spist opp.

Vi gikk langs veien i Spania, og datteren min var veldig ivrig på å gå over veien før alle var klare. 40 grader varmt, en 2,5 åring å holde styr på i tillegg og hun som stadig ville springe over veien. Tilslutt ble jeg så stresset at jeg nærmest brølte:
"Hvis du springer over veien nå så kan en bil kjøre på deg og det blir det MASSE blod!!!"
Datteren min er livredd for blod, hun blir hysterisk bare hun får en liten skramme, så jeg skremte henne skikkelig ja.

Heldigvis gikk resten av turen fint.

Silje sol skrev:

Vi gikk langs veien i Spania, og datteren min var veldig ivrig på å gå over veien før alle var klare. 40 grader varmt, en 2,5 åring å holde styr på i tillegg og hun som stadig ville springe over veien. Tilslutt ble jeg så stresset at jeg nærmest brølte:
"Hvis du springer over veien nå så kan en bil kjøre på deg og det blir det MASSE blod!!!"
Datteren min er livredd for blod, hun blir hysterisk bare hun får en liten skramme, så jeg skremte henne skikkelig ja.

Heldigvis gikk resten av turen fint.

Men det er jo ikke blank løgn heller da, det kan skje.

Jeg og Kosegrisen er litt for like, så det går mang en kule varmt. Jeg prøver så godt jeg kan å si unnskyld de gangene jeg har overreagert, og forteller gjerne etterpå at nå ble jeg sint, men jeg er glad i deg da også. Jeg tror ikke jeg har sagt noe direkte slemt, men jeg blir brølemamma iblant ja.

Dette tror jeg faktisk er den deiligste tråden jeg har lest på lenge!

Silje sol skrev:

Vi gikk langs veien i Spania, og datteren min var veldig ivrig på å gå over veien før alle var klare. 40 grader varmt, en 2,5 åring å holde styr på i tillegg og hun som stadig ville springe over veien. Tilslutt ble jeg så stresset at jeg nærmest brølte:
"Hvis du springer over veien nå så kan en bil kjøre på deg og det blir det MASSE blod!!!"
Datteren min er livredd for blod, hun blir hysterisk bare hun får en liten skramme, så jeg skremte henne skikkelig ja.

Heldigvis gikk resten av turen fint.

Å, jeg er verre. Jeg skulle forklære hvor viktig det er å faktisk høre på beskjeder, uten dill og dall. At det faktisk kan være viktig, og at vi ikke alltid har tid til å komme med lange forklaringer, fordi det haster med å stoppe å gjøre noe før de skader seg, for eksempel. Som når ett barn står med fingrene inne i dør-vinkelen der, og det andre barnet skal til å smelle døren igjen (som var episoden som hadde utløst skjenneprekenen). Det så ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk, så jeg lasset på med et eksempel til, nemlig det klassiske med å løpe ut i veien eller gjøre andre farlige ting i trafikken, og hvis man da ikke stopper når mamma roper STOPP! så kan man faktisk bli påkjørt! Og DØ!

Det den-gang-3-åringen, en meget følsom sådan, fikk ut av prekenen var at om man ikke hører på mammaen sin så DØR man. "Men mamma! Jeg vil ikke døøhøø!" snufset han, mens tårene trillet.

Jatta. Superpedagogen.

Det der har jeg også sagt, Polyanna, men min er bare halvannet, så han skjønte ingenting av det, heldigvis.