Tar du ting på sparket?

En annen tråd fikk meg til å tenke på noe.

Søndag sto jeg med brøddeig til albuene, den hadde ekplodert utover kjøkkenet mitt under elting, huset var totalbombet og jeg hadde ikke så mye som en Mariekjeks i skapet......

Gubben var sendt ut med alle 3 ungene så jeg skulle få rydder og bakt.
Og inn velter alle tre ungene, gubben, og en familie bestående av 2 voksene og 3 barn.....

Hvordan takler du uforutsette ting?
Besøk, ting som skjærer seg, biler som ikke starter når de må osv?

(besøket fikk vaffler og kaffe, etter at mannen stjal egg hos svigermor )

Jeg må rett og slett si at jeg hater å bli overrumplet på den måten der. Jeg gremmes om det er rotete, og har ingen ok opplevelse med gjestene mine hvis det ser bomba ut rundt meg.
Så NEI, jeg tar ikke ting på sparket. Jeg er veldig spontan når jeg får tenkt meg om

Jeg er flink til å ta ting på sparket og elsker plutselige utfordringer. Problemet mitt er at jeg sliter med å samle trådene etter å ha sluppet alt jeg hadde i hendene for ett eller annet redningsprosjekt, og at det er ganske slitsomt når både jobben og livet går ut på å drive "branslukking".

Når jeg er sliten i utgangspunktet kan uforutsette hendelser kjøre meg i grøfta av selvmedlidenhet. Men det bruker å hjelpe med en troika og litt kos.

Jeg takler det bra.
Men må innrømme at jeg ikke liker det så veldig godt.

Overraskelsesbesøk kan være utrolig koselig, men pga. mannens rotete natur synes jeg ofte at det er pinlig og unødvendig rotete her. Så om de kommer på tider hvor jeg ikke har rukket å rydde, som etter frokost i helgene eller under legging av barn, så får jeg litt hetta

ref. en annen tråd (); det kommer helt an på dagsformen.....

Men biler som står takler jeg dårlig, helt til jeg innser at jeg får gjort veldig lite med det selv.

Synes du taklet det besøket der med glans!

Jeg har lært å ta livet som det kommer seg, men jeg skal tilstå at jeg har panikkryddet en gang eller ti mens den uventede gjesten har kledd av seg ute i entreen.

Jeg er ikke så glad i "å bli tatt på senga", men tar alltid imot og gjør det beste ut av det.
Det er veldig viktig for meg, etter å ha blitt avvist/møtt med en kald skulder ved spontane besøk til et nært familiemedlem. Det var spesielt vondt når jeg var nybakt mor.

Må mann, så må mann. Jeg innbiller meg at jeg klarer det jeg utsettes for, om enn muligens noe stresset i perioder.

Nå får vi aldri uforutsett besøk. "uforutsett" for oss er stort sett de som ringer kvelden før, eller tidligere på dagen. Sånn er det bare, det er rett og slett ingen som kommer på besøk til oss som bor i samme by som oss. (Kanskje litt trist, men sånn er det. Det er en sterkt medvirkende årsak til at jeg ønsker å flytte, det å være i en situasjon hvor noen "bare stikker innom" er noe jeg savner.) Derved rekker jeg å fjerne det mest graverende rot, og skaffe et-eller-annet på butikken. Så din situasjon har jeg ikke opplevd på noen år, kan du si...

sjuggerpløm skrev:

Jeg må rett og slett si at jeg hater å bli overrumplet på den måten der. Jeg gremmes om det er rotete, og har ingen ok opplevelse med gjestene mine hvis det ser bomba ut rundt meg.
Så NEI, jeg tar ikke ting på sparket. Jeg er veldig spontan når jeg får tenkt meg om

Jeg tror jeg bare signerer denne, det hørtes veldig ut som meg.

Jeg blir superstressa av sånne ting! Syns det er pinlig hvis alt flyter, vil at ting skal se sånn noenlunde anstendig ut. Generelt sett er jeg fryktelig dårlig til å ta ting på sparket, dessverre.

Biler som ikke starter og andre uforutsette hendelser tar jeg på strak arm.

Kommer man uanmeldt, så får man vann, saft, kaffe, te eller lignende, jeg gjør ikke mer enn det.

Spontanbesøk synest eg bare er koselig, og rekner med at gjestene har forståelse for at da ikkje er strøkent her. Om dei ikkje gjer da, får dei slutta å komma uten forvarsel.
Andre ting er eg ikkje så veldig god på til å ta på sparket, men eg har som regel ikkje noko valg.

Er ikke overbegeistret over spontanbesøk, nei. Som regel går det bra og blir veldig koselig allikevel da. Mannen har forøvrig sørget for at svigers aldri kommer uanmeldt lenger og godt er det!

Andre ting enn besøk tar jeg på strak arm også. På jobb kan jo det meste skje, og der fikser jeg det som måtte komme, men besøk? Nææ!
Meeen jeg skjuler det jo selvsagt for de som kommer på besøk, og får alltids til noe. Vafler f.eks ja, der har man jo alltid ingrediensene i hus. Stort sett i hvert fall. Is har jeg nesten alltid det også.

Jeg tar nemlig normalt sånt på strak arm.
Og synes det er både hyggelig og stas, men da var jeg så innstilt på å få unna litt, mens gubben kosa seg med ungene at jeg kjente et visst behov for bare kaste dem ut igjen
Og da de reiste dukket ny familie opp, men de er her ofte, vi satt ute og de fikk bare saft og kaffe
Men ryddinga gikk til helvet da, så vi vasser fortsatt i sand inne men nå gidder jeg i allefall ikke rydde, morgendagen bringer 7 unger, 6 fedre og 3 felles måltider håper i allefall det ikke blir fødsel i natt, DA blir jeg stressa...

sjuggerpløm skrev:

Andre ting enn besøk tar jeg på strak arm også. På jobb kan jo det meste skje, og der fikser jeg det som måtte komme, men besøk? Nææ!
Meeen jeg skjuler det jo selvsagt for de som kommer på besøk, og får alltids til noe. Vafler f.eks ja, der har man jo alltid ingrediensene i hus. Stort sett i hvert fall. Is har jeg nesten alltid det også.

Vafler er universalløsninga ja.
Men jeg får ikke til vafler uten egg, men heldigvis hadde svigermor.
Is funker også, men nå som jeg er gravid nytter det ikke å ha is i frysen.....:o

Eg har blitt bedre.

Jeg takler det vel greit, men jeg liker det ikke. Jeg er ikke voldsomt spontan av meg, for jeg har stort sett alltid en plan. Den planen kan godt være "gjøre ingenting"; men da liker jeg ikke at det blir endret til "gjøre noe".

Floksa skrev:

Jeg tar nemlig normalt sånt på strak arm.

Ellers tipper jeg at du neppe hadde startet tråden.

Nei, jeg takler ikke sånne ting. Heller.