Mor tropper opp på skolen for å hente sine håpefulle. Etterpå skal vi kjøre til byen for å hente togbilletter til påsketuren.
Jeg henter minsten på sfo, og blir stående å prate med en bekjent ute ved bilen mens vi venter på storesøster.
Hun og en venninne kommer etterhvert, og jeg avslutter pratingen med hun jeg snakker med. Beordrer ungene inn i bilen, og setter meg inn selv. Hører bakdørene slå igjen, så jeg starter opp og begynner å kjøre.
Inne på fortauet ser jeg en gutt fra storesøsters klasse. Han løper, med storesøster i full fart etter seg. Ikke et uvanlig syn, for de to elsker å jage hverandre. (øyner jeg en svigersønn?)
Men vent nå litt...STORESØSTER løper etter gutten...HMMM...
Tar en titt i passasjersetet...ingen storesøster...
Ser nok en gang ut og får bekreftet at det er hun som løper der, og ser nå at det var noe mistenkelig kjent med guttungen som løper bak henne igjen...minsten...
Det er nå mor rolig svinger inn tilkanten og foretar en aldri så liten varetelling i bilen...
Bak meg sitter en lattermild venninne, og ellers er bilen sørgelig tom. Erre mulig liksom.
Og det verste er at om storessøster hadde jagd han gutten motsatt vei, så hadde jeg nok kjørt et stykke før jeg oppdaget brøleren:o
Ungene syntes dette var hysterisk morsomt da
Fantastisk!
. Jeg klarte å kjøre rett forbi barnehagen en morgen. Får stadig påminning av minsten 
