11-åringer med selvmordstanker

Jeg funderte VELDIG, men landet på strikker.

På en måte er vel jeg heldig, jeg flyttet for snart fem år siden bort fra hele mitt nettverk og familie, venner og hele pakka, og hva har jeg her, jo barna mine. Noen få venner og ja, men det har ikke blitt så mye tid til det. Så, når jeg får, sitter jeg og ser på hva guttene gjør, lærer litt, forsøker å forstå litt, undres litt, og snoker litt. (på nettby og på facebook). Forsøker å finne ut hvem deres venner er, og legger til rette for at de skal ta med venner hjem. Og ikke minst snakker med dem, og er opptatt av hva som opptar dem. Jeg vet mye mye mer om mine barn enn hva mine foreldre gjorde om meg.

Jeg hadde selv selvmordstanker som 11-åring og lukket meg mye inne på jenterommet. Istedetfor at foreldrene mine fikk hjelp til meg kalte de meg innegris/stuegris og sa at jeg måtte ut og få meg frisk luft. . . Ikke alle som klarer å forstå barna sine, eller skjønne når de kunne trengt noe hjelp.
Syns det er veldig trist at så unge barn skal gå rundt med slike tanker og ikke ha noen å snakke med. Tror skolene bør informere mer om hjelpetelefoner og tjenester.

smurfine skrev:

Jeg hadde selv selvmordstanker som 11-åring og lukket meg mye inne på jenterommet. Istedetfor at foreldrene mine fikk hjelp til meg kalte de meg innegris/stuegris og sa at jeg måtte ut og få meg frisk luft. . . Ikke alle som klarer å forstå barna sine, eller skjønne når de kunne trengt noe hjelp.

Dette kunne jeg skrevet selv, bare at jeg var nok rundt 12 år. Moren min kjeftet og sa jeg var helt unormal som satt så mye inne og aldri hadde venner med hjem.

tinkadott skrev:

gutten min prater om barn på skolen som kaller seg Emo? jeg vet forlite merker jeg. Men han "Emo" kaller seg det fordi han klorer seg til blods. Sønnen min har nevnt det at han gutten sier han skjærer seg med kniv. Jeg har sagt at de skal høre med ahn om han gjør dette, og om det er tilfelle skal jeg ta det videre. Nå sier sønnen min at han klorer seg tilblods han kameraten, og jeg merker jeg vet ikke helt hva jeg gjør videre.....

da er det tatt videre. Skolen/helsesøster skulle følge opp saken. Håper alt blir bedre for denne gutten snart...

tinkadott skrev:

da er det tatt videre. Skolen/helsesøster skulle følge opp saken. Håper alt blir bedre for denne gutten snart...

Flott!!! Det er så viktig at noen bryr seg. Kjempebra. Jeg håper dere har en skole med ansatte som bryr seg både med og om, og som ikke gir opp. 🙂
Og snakk litt med sønnen din om hvor viktig det er for barn som sliter at de har venner og får være med sammen med alle andre, i friminuttene, i gymtimer, i fotball og ellers alt som foregår. At de også blir valgt, selv om de kan oppleves som litt rare og skumle.

Så bra, tinkadott!
Det er godt at noen tør å bry seg når de hører om adferd som kan være en risiko for noens liv og helse på sikt. Det står respekt av slike mennesker.