Egoistisk

.....

Vanskelig...

Jeg tror jeg på en måte syns det er egoisme... og så er det egoisme...

Jeg ser på det som egoisme på en positiv måte om man realiserer drømmene sine, det være seg barn, dyrking av ulike hobbyer, prioriterer utdannelse - noe som gagner både en selv og sine omgivelser. Egoisme og egenkjærlighet på et positivt vis - å bli glad og sterk selv for å kunne gi noe godt til andre - barn, familie og venner - samfunnet.

Men å være egoist på måter som visse personer jeg kjenner er - det vil si at de svært gjerne ser at alle står på pinne for dem, men de legger ikke to pinner i kryss for å hjelpe til den andre veien - det er en form for egoisme jeg har vondt for å takle.

Jeg føler at selv voksne mennesker er veldig lite flinke på å skille mellom person og handling. Man er ikke en egoist selv om man gjør en egoistisk handling, og egoistiske handlinger må man gjøre i blant for å ta vare på seg selv. Problemet er at når noen andre stempler det en gjør som egoistisk, så blir de så redde for at andre ser på dem som egoistiske. At andre ikke skal se forbi den ene tingen og at de skal generalisere det til å gjelde hele dem som person. :der kommer NN som er så egoistisk, *hviske-tiske*:

Jeg synes det er bra og riktig å ta hensyn til og ha respekt for seg selv, og å gjøre ting man selv har lyst til og glede av. Men å være generelt selvsentrert i den forstand at man ikke bryr seg om eller tar hensyn til andre, er ikke bra. Om dette er to ulike betydninger av "egoistisk", eller om det bare er snakk om balanse, er jeg ikke sikker på, eller kanskje heller: det kommer an på hvordan man bruker ordene. Som DM sier, så er det forskjell på å karakterisere en enkelthandling og en hel person.

Det er ingenting galt i å være egoist, så lenge det ikke går ut over andre mennesker. At andre ser på dine handlinger som egoistiske og ergo negative, trenger ikke nldvendigvis ha noen som helst betydning.

Hm.. Kan man si at det finnes positiv og negativ egoisme? Med negativ mener jeg at egenhensyn i for stor grad går utover andre mennesker.

Noen vil vel uansett synes at det å reise fra barna en helg er en egoisme av arten som går for mye ut over andre mennesker. Andre ikke. Så da er vi vel tilbake til "start" ifht problemstillingen. Jeg tenker at dette også med etikk og holdninger å gjøre.

Egoisme som generelt begrep gir meg mer negative assosiasjoner enn når vi snakker om en egoistisk handling. Da da definerer man hele personen. Generelt i samfunnet tror jeg nok uansett begrepet egoisme oppfattes som noe negativt. Vi kan jo begynne å prøve og ufordre folk ifht begrepet framover, da blir det nok litt rabalder.

Jeg kjenner jeg går litt i forsvarsposisjon om noen skulle kalt meg egoist, for meg er det et negativt ladet ord. Ja jeg ser den delen om at man må tenke på seg selv, eller ta vare på seg selv, men i de tilfellene bruker jeg flere ord for å forklare hva jeg mener.

Egoistisk er et negativt ladet ord, for meg. Jeg ønsker ikke å bli kalt det, selv om jeg sikker gjør noen valg som andre kan kalle egoistiske.

Jeg assosierer egoisme med Frp-tankegang, noe jeg holder meg laang unna. Egoisme blir da en form for selvhevdelse som ikke nødvendigvis går direkte utover andre, men som ihvertfall ikke gavner fellesskapet. Jeg vet at jeg innimellom må pleie meg selv, mine tanker og mine interesser for å fungere som mamma, kjæreste, venninne og kollega. Det er kanskje egoisme i øyeblikket når jeg sniker meg unna for å hvile og lese Harry Potter, men jeg kommer tilbake som en mer fornøyd og velfungerende del av fellesskapet.

Med egoisme tenker jeg også på spisse albuer og liten tanke for/respekt for andre mennesker rundt.

Det å stille retoriske spørsmål som "er jeg egoistisk når..." synes jeg vitner om litt dårlig samvittighet og kanskje dårlig selvbilde. Det er ikke alltid man trenger å påberope seg dårlig samvittighet for å stelle litt med seg selv, det blir litt martyr-aktig.

På en måte er jeg enig i Sitron, men så lenge det ikke går utover andre mennesker så tenker jeg at man ikke er egoister. Det bør da være naturlig for oss damer også å være midpunktet i eget liv.

Jeg synes også egoist eller egoisme er negativt ladet ord i utgangspunktet.
Men når det er sagt så gjør vi vel alle ting som vi synes er best for oss selv og kanskje ikke akkurat i øyeblikket tenker på det som særlig egoistisk.
I et parforhold er dette også greit, men for meg blir det mindre egoistisk hvis f.eks sambo sier han skal ut med venner og men spør meg først om det er greit, framfor at han bare hadde gjort det uten tanke på om det i det hele tatt passer at han gjør det.

Hattifnatten skrev:

Problemet ligger i at jeg vil tolke andres utsagn om meg som egoistisk til å mene at min egoisme da går ut over noen andre. Det ligger på en måte underforstått.

Ja, enig. Det er langt mer sjelden folk føler seg nødsaget til å påpeke helt åpenbare og ikke negative ting.

I ordet "egoistisk" så legger jeg at det ikke bare er motivert ut av egeninteresse, men også uten hensyn til andre.

Jo for meg er det litt egoistisk å ikke snu om livet sitt litt annerledes etter at en får unger. Hvis en skal jobbe 7-17 hver dag selv med unger så går det på bekostning av ungene, de får ikke sett foreldrene sine så mye de vil/behøver.

Har et eksempel der moren er offshore, faren er hjemmearbeider, sender ungen 7-17 i barnehagen og kl. 18 er det natta. En time er denne ungen sammen med faren, mens moren er bortreist på jobb. Dette er meget egoistisk og går utover ungen her.

macy skrev:

Jo for meg er det litt egoistisk å ikke snu om livet sitt litt annerledes etter at en får unger. (...)

Nå var det vel ikke akkurat hva man synes er egoistisk som var spørsmålet her, men hva man legger i begrepet egoisme og om det (nødvendigvis) er negativt. (Ikke at jeg ikke ofte sporer av diskusjoner selv, altså.)

Ok, men bare svarte jeg. 🙂

Hattifnatten skrev:

Er det ikke først når egoismen går ut over andre at det er problematisk?

Det er mulig at min tolkning er gal, men for meg ligger det implisitt i uttrykket egoisme at egoismen går ut over andre. Egoistiske handlinger er handlinger der noens interesser veies foran andres, på bekostning av andre.

Etter min definisjon er ikke en kjærestehelg for foreldrene når ungene er hos trygge, gode barnevakter en egoistisk handling, men som sagt er det kanskje min definisjon det er noe i veien med.

Jeg er som du ser enig med Nenne. Jeg tror at et ord for "tjener meg selv", uten at det ligger noe negativt i ordet, er "egeninteresse".

Her var det en del om temaet:

http://egoist.info/

Polyanna skrev:

I ordet "egoistisk" så legger jeg at det ikke bare er motivert ut av egeninteresse, men også uten hensyn til andre.

Eg er einig med Polyanna.

Her har vi eit uttrykk som seier: "Først meg sjølv (og så meg sjølv) og så min neste. Dersom det er til mitt eige beste..." Det er egoisme for meg.

Jeg synes hele begrepet egoisme er litt vanskelig... Nettopp fordi det er så negativt ladet i dagligtalen.

Jeg mener vel innerst inne at alle er (og bør være?) grunnleggende egoistiske. Men sosialiseringen av et individ gjør at det etterhvert ser utover sine egne umiddelbare behov, og forstår at handlinger har konsekvenser.
Jeg tror ikke det finnes mange virkelige altruister, eller altruistiske handlinger for den saks skyld. Vi gir positivitet til omverdenen fordi vi behøver aksept, anerkjennelse, hjelp og kjærlighet tilbake.