Jeg har ikke gjort noen digre bomturer i livet mitt, men gubben og jeg holdt på å miste bryllupsreisa vår. Vi var dønn sikre på at flyet gikk kl 18 om kvelden. En gang midt på svarte natta før vi skulle reise, fikk gubben det for seg at han måtte sjekke flybilettene... Woops - flyet gikk visst klokka 10, det.
Ellers holdt venninna mi og jeg på å gjøre en bomtur til Paris, men det var bare moro. Vi hadde nemlig farta Irland rundt i nesten tre uker, og hadde båtbilett og alt videre til Frankrike, hvor vi så skulle møte ei jente i Paris og bo hos henne noen dager.
Vel - hva gjør man på fergeleiet i Dun Laoghaire når det er noen små timer til båten går, og man ennå har irske pund i lomma? (Dette var før Euroens tid.) Jo, man finner nærmeste pub og drikker opp pengene.
Og jo dypere man kommer ned i Guinnessglassene, jo mindre lyst har man til å forlate Irland. Jeg mener - hva har vel Paris å by på, som ikke Dublin har?
Så når man er full nok, og glad nok, og slett ikke vil forlate Irland, så går man på fergekontoret, veksler tilbake fergebilettene, og med lomma full av irske pund, deretter ringer man venninna i Paris og beklager veldig: "eh - vi mista visst båten..." - alt dette, mens båten ennå ligger ved kai.
Så finner man første tog, og setter nesa mot Dublin igjen.
