Bank i bordet!

Sier dere "bank i bordet"? Og mener dere noe med det? Altså, tror dere at det hjelper, eller er det bare noe dere har blitt vant til å si?

Jeg er ekstremt lite overtroisk når det gjelder sånne ting, og bruker ikke å si "bank i bordet". Men jeg kjenner flere som sier det, og jeg tror en del av dem sier det for at de tror eller håper det kan avverge at f.eks. sykdom skal ramme dem.

Jeg sier det innimellom, og gjør det en sjelden gang iblant, og mener absolutt ingenting med det.

Jeg gjorde det ofte før. Sa det høyt inni meg og banket tre ganger i noe av tre, eller noe som var veldig likt tre.

Jeg sier og gjør det en gang i blant, men tror ikke det har noen hensikt.

Sier det til tider ja, men legger ikke så mye mer i det enn at det er et uttrykk/handling.

Skilpadda skrev:

Jeg sier det innimellom, og gjør det en sjelden gang iblant, og mener absolutt ingenting med det.

Her også.

Jeg sier det vel mest for at situasjonen krever det; for å understreke et poeng nærmest. "I dag ser det jammen ut til at Felix tar en langdupp - bank i bordet", og da mener jeg at det er sjelden kost og at jeg håper det varer.

En gang i blant og sier/gjør det mer for å understreke noe enn at jeg tror det har noen som helst virkning.

Sier og gjør det en gang i blant uten at jeg legger noe mer i det enn rent "symbolsk", som et uttrykk for noe.

Uten at jeg egentlig har noen tro på virkningen bankes det i bordet stadig vekk her
Samboeren min er veldig opptatt av at jeg må banke når han banker, og han banker ofte. Grunnen til at det er blitt sånn er en humoristisk greie oss i mellom der vi drar ting alt for langt og angrer litt etterpå (enn om det går troll i ord??? ) også banker vi for å veie opp

Det hele er med andre ord ganske latterlig

Hos meg var det nærmest en nevrose.
Dersom jeg tenkte på noe grusomt, måtte jeg si det inni meg og banke. Uansett om jeg sto og stelte en bruker/pasient på jobb, så banket jeg 3 ganger i sengen o.l.
Ikke hardt såklart, og ikke synlig.
Jeg følte at tankene mine ville bli en sannhet dersom jeg ikke gjorde det.

Nå skal det sies at det ikke var forkjølelse, langdupp og slike småting jeg tenkte på, men dødsfall, ulykker og sykdom. Grusomme ting.

Jeg banker i bordet både titt og ofte.

Jeg sier det alltid i de riktige sammenhengene og mener det helt oppriktig.

Jeg gjør det innimellom, og det er mer en lettvint måte å signalisere til andre at jeg håper det jeg snakker om vil skje/ikke skje.

Jeg har ingen overtro knyttet til det, og jeg banker heller aldri.

Manglet et alternativ:
Sier det nå og da men mener ingenting med det. Er mer et uttrykk jeg har hatt med meg siden barndommen.

Fibi skrev:

Jeg banker i bordet både titt og ofte.

Jeg også.. sist jeg ikke gjorde det, var når jeg i uke 34 tullet med mamma som var på besøk, og sa "jeg kan jo bare føde nå, for du er jo allerede her så slipper jeg ringe etter barnevakt"... To timer etterpå gikk vannet. 🙄

*overtroisk*

Jeg banker stadig vekk, men som et "statement" over at jeg håper det vi/jeg snakker om (ikke) skal skje. Og jeg tror overhodet ikke at det har noen betydning.

Men jeg tenker over at jeg banker i plast dersom vi er i bilen etc, og jeg ikke banker i et bord (eller er det tre som er gangbart materiale, uansett form?)

Veldig ofte, alltid når det er på sin plass liksom, men mener ikke noe med det.

Jeg sier det, og mener vel egentlig noe med det.

Jeg er ikke overtroisk, men er vokst opp til å ha stor respekt for ordets makt, så det har jeg. Nå tror jeg ikke at det at jeg banker i bordet har noen innvirkning på noe som helst, men det gir et signal til ...tja, hvem det nå måtte gjelde, om at jeg ikke flåser eller tuller med alvorlige ting.

Jeg sier det ofte, gjør det ikke fullt så ofte og mener ikke så mye med det.

Det Lille Ru sa.