Hva leser du nå? Tråd tre

Fikk endelig somla meg til å lese Mikael Niemis Koke bjørn.
Hvorfor har jeg ikke gjort det før!
Herrefred, for en leseopplevelse!

Katinka skrev:

Fikk endelig somla meg til å lese Mikael Niemis Koke bjørn.
Hvorfor har jeg ikke gjort det før!
Herrefred, for en leseopplevelse!

Er så enig!

Bare litt spesiell? En psykiaters dagbok av Marianne Mjaaland. Og terapiens gleder av Yrvin Yalom.

Leste ut Historien om Asta av Jon Kalman Stefansson på mandag, og ble både lei meg for at den var ferdig og smått desperat etter å dukke ned i en like fengslende stemning med en gang.

Hadde helt glemt at jeg har Slekters gang av Jan Kjærstad i bokhylla. Så nå gir jeg den en sjanse, selv om jeg for alltid er skeptisk til Kjærstad etter Jonas Wergeland-trilogien.

Testamente av Nina Wähä og Vindbaroner (lydbok) av Hogne Hongset.

Nå har jeg funnet en annen av bøkene Mutter'n har og begynner på "Tyskerjentene - Historien vi aldri ble fortalt" av Helle Aarnes (2009). Mamma var opptatt av behandlingen av barna norske kvinner fikk med tyske og østerriske soldater i Norge.

Jeg er tydeligvis krigersk for tiden. Nå har jeg begynt på den tredje krigsboka siste halvår, Paul Engstad sin "Også vi når det blir krevet. Hjemmefronten under krigen 1940-1945" er akkurat åpnet. Denne boka fikk Mutter'n som delegat på LO-kongressen i 1985.

Jeg har nettopp lest ferdig Vi puster fortsatt ,Yohan Shanmugaratnam. Vel verdt å lese! Han har en viktig stemme og gode perspektiv.

Jeg er også snart ferdig med Året med 13 måneder, Åsa Linderborg. Spennende beretning om me too-året i Sverige.

Strå skrev:

Jeg er tydeligvis krigersk for tiden. Nå har jeg begynt på den tredje krigsboka siste halvår, Paul Engstad sin "Også vi når det blir krevet. Hjemmefronten under krigen 1940-1945" er akkurat åpnet. Denne boka fikk Mutter'n som delegat på LO-kongressen i 1985.

Tja, jeg vil vel ikke anbefale denne for de som vil vite noe om motstandskampen i okkupasjonsårene. Den er springende skrevet, litt uten å fullføre noe som helst. Jaja, den var i det minste kort og med mye bilder.

Andrzej Sapkowski: The Lady of the Lake. (Jeg ble så irritert over Witcher-bøkene til slutt at jeg måtte ha omtrent et års pause. Men nå tenkte jeg det var greit å ta den siste.)

Nå leser jeg Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg - i morgen du.

Jeg oppfatter det som en avbefaling om Witcherserien Toffskij.

I leiligheten til Mutter'n fant jeg Richard Herrmanns "Mine gleders by - London gjennom 200 år" fra 1983. Jeg liker skrivemåten, hele tiden halvt ironisk og helt spissfindig i formuleringene. Koser meg.

Jeg forbereder meg på kvinnedagen og leser Azra Gilani, En muslimsk mors kamp. Den er god og definitivt verdt å lese.

Min mor var besatt. Sakprosa.
Shuggie Bain. Bookerprisvinner.

Fortsatt kvinnekamp: Laial Janet Ayoub, Min vei til frihet.

Jeg skal skrive opp de to siste bøkene du logget her Blondie. De virker som noe jeg vil ha nytte av.

Jeg holder på med Maus, en overlevendes fortelling av Art Spiegelmann. Det er nok en krigshistorie.

The All Souls Trilogy av Deborah Harkness

Strå skrev:

Jeg skal skrive opp de to siste bøkene du logget her Blondie. De virker som noe jeg vil ha nytte av.

De er vel verdt å lese, nyttige perspektiv.

Jeg fortsetter å lese om #metoo i Sverige, denne gangen Klubben av Matilda Gustavsson.

Det er lenge siden sist jeg hadde stamina nok til å lese en bok på over 500 sider. Men det har jeg gjort denne uken, Brønnøya av Stein Sørensen. Ser ut som en krimbok når du leser bakpå, men det er den virkelig ikke. En litt annerledes bok, om barndom og oppvekst, og merksnodige mennesker som passerer. Det var nesten noe litt John Irvingsk over historien. Absolutt lesverdig, men vær obs på de små romertallene i teksten, du må fortløpende slå opp bak for å få med deg en sidehistorie. Det hadde jeg ikke fått med meg om det ikke var for en bokanmeldelse jeg leste i forkant.

Toffskij skrev:

Andrzej Sapkowski: The Lady of the Lake. (Jeg ble så irritert over Witcher-bøkene til slutt at jeg måtte ha omtrent et års pause. Men nå tenkte jeg det var greit å ta den siste.)

Og en måned senere er jeg ikke mer enn litt over halvveis. Det skyldes både ekstremkjør på jobb og Sapkowskis hang til irriterende synsvinkler. Og verdens lengste slagscene.