Kjøkken tilknytta spisestue: Hva slags farger og materialer?

Vi har tenkt å bytte ut det veldig basic kjøkkenet vårt i hvit høyglans med noe mer funksjonelt, men også noe som ser bedre ut og har mindre kjøkkenpreg. Kjøkkenet skal være i samme rom som spisestua, som vi kommer til å bruke mye til det meste (hobby, spise, sitte og skravle osv), og det skal også være et par lenestoler ved vinduet (altså et lite stueinnslag). Det er derfor viktig at kjøkkenet får så lite typisk kjøkken-preg som mulig, dvs alt annet enn hvit høyglans.

Men, hva er lurt å velge? Når det gjelder materialer og farger lurer jeg på hva dere mener holder seg litt i tiden (vi vil ikke bytte ut med det første, og vil at det skal holde seg litt i tilfelle salg etterhvert) - samtidig som at det altså ikke er "typisk kjøkken" men også passer inn ved siden av et stuemiljø?

Kan dette være noe, for eksempel? Litt tilfeldig valgte bilder, men jeg liker begge stilene. Aller best hvit eik kanskje, med bare litt svart (som på det første bildet), men blir det "ut" neste år? Jeg er ikke så opptatt av det selv, men mtp mulig salg på et eller annet tidspunkt er det lurt at det ikke er veldig typisk 2020 eller noe.

Eik blir vel ikke ut, men sort er det nye hvit høyglans, tror jeg.

Det eikekjøkkenet var kjempefint da, og hadde mer stil "sjenk" enn kjøkken, og burde jo sånn sett fungere i en løsning som du skisserer.

Jeg drømmer om mørkeblått kjøkken med marmorbenkeplate og gulldetaljer. Men jeg er glad i blått, da:)

Liker sånn hel vegg, hvis kjøkken og stue skal gå i ett.

Marla Singer skrev:

- samtidig som at det altså ikke er "typisk kjøkken" men også passer inn ved siden av et stuemiljø?

Jeg tenker at det kommer mye an på hvilken stil dere har på det øvrige stuemiljøet; golv, tak, vegger, møbler, materialer, osv.

Hos oss hadde for eksempel lys eik kjøkkeninnredning passet godt inn i øvrig miljø, mens svart kjøkkeninnredning hadde vært litt kræsj.

Og tenkt nok benkeplass eventuell en øy.

En ide er å ha kjøkkeninnredningen som er på vegg i eik og en øy i annen farge/materiale på skapene og samme benkeplate på alt.

Jeg tenker at eikespiler og matt sort risikerer å bli datert ganske raskt i alle fall. For å ha fleksibilitet ville jeg valgt en enkel, hvit front som passer med alle stiler. Håndtak/knotter kan varieres for å få et tydeligere preg/stil, vegger kan males i hvilken som helst farge og møbler/gardiner/pynt kan også angi stil, samtidig som om det er enkelt å endre.

sindrome skrev:

Jeg tenker at eikespiler og matt sort risikerer å bli datert ganske raskt i alle fall.

Kjøkkenet med eikespiler ligner jo litt på et Unoform-kjøkken (mulig dette er fra en annen produsent). Det har vært i produksjon siden slutten av 60-tallet så er tidløst enn det skal det vel godt gjøres å få det. Jeg er enig i at svarte kjøkken kanskje ikke er like tidløse

Hvis jeg skulle ha minst mulig "kjøkken-preg" på kjøkkenet så ville jeg sørget for at hvitevarene var minst mulig synlige. Dvs. integrert kjøleskap og oppvaskmaskin, ingen synlig mikrobølgeovn, koketopp som går mest mulig i ett med benkeplaten og ingen kjøkkenmaskiner/kaffertrakter o.l på benkene. Valg av farge/materialer tror jeg har mindre å si for å få til stue-preg. Jeg hadde heller fokusert på rene og enkle farger.

Hvilken stil liker du ellers? Har du en lys og luftig stil, så kan et hvitt kjøkken gli godt inn og gi stuepreg. Liker du derimot mørkere farger på vegger og møbler, så vil den hvite innredningen "poppe" mer fram. Liker du en mer landlig stil, så tror jeg at det ville passet med mer profilerte fronter, kanskje malt i en farge som du trives med

Det var kjøkken med eikespiler i huset vårt da vi tok over for 12 år siden (mer naturfarget, rødlig og litt gulnet eik), og jeg vil si det står seg fremdeles. Har ikke noe behov for å skifte det ut med det første. Veldig glad det ikke var hvitt i alle fall. Eller sort, for den saks skyld. Flekker synes veldig godt på begge deler. Men det har mye å si hva man har rundt, jeg var ikke så glad i det tidligere, da kjøkkenveggene var i noe a la dempet sort, og gulvet var sorte høyglansfliser. Men etter at vi skiftet til et annet gulv, og malte veggene i en annen, lysere farge, kom kjøkkeninnredningen mye mer til sin rett, og nå elsker jeg fargen på den. Føler ikke at det lyser 2006 av den heller (som er da jeg tror det ble pusset opp av de som bodde her før oss). Men nå har jeg ikke noe forhold til hva som var typisk på den tida heller (var det da alt skulle være hvitt og shabby chic? ).

(bilder i innlegg #37 denne tråden, med før-bilde i innlegg #42)

Vi har forresten også kjøkken i tilknytning til stua, og her endte det faktisk opp med at de to fargene på kjøkkengulvet går igjen på veggene i hhv stua og kjøkkenet (ca), og fargen på kjøkkeninnredninga går igjen i eikeparketten på stuegulvet. Synes det ble et fint og rolig helhetsinntrykk.

Jeg synes generelt at tre-fronter på kjøkken er vanskelig. For meg er det noe som daterer innredning.

Vi har for øvrig også stue og kjøkken felles - vi har på ingen måte pusset det opp selv, men synes det funker sånn delvis. Har hvite skap vi altså - men samme farge på vegger gjør at kjøkkenet liksom ikke tar så mye plass.

Jeg er kanskje inhabil siden jeg bygde kjøkken med glatte eikefronter ca på samme tid som My sitt kjøkken. Syns det står seg fremdeles, har flytta derfra men er innom av og til.
Det er mer utforming av fronter; rammer, profilering og håndtak og knotter som gjør at såkalte tre-kjøkken kan virke utdaterte.
Kjøkken som Unoform er en klassiker jeg hadde tatt imot any day.

-ea- skrev:

Jeg er kanskje inhabil siden jeg bygde kjøkken med glatte eikefronter ca på samme tid som My sitt kjøkken. Syns det står seg fremdeles, har flytta derfra men er innom av og til.
Det er mer utforming av fronter; rammer, profilering og håndtak og knotter som gjør at såkalte tre-kjøkken kan virke utdaterte.
Kjøkken som Unoform er en klassiker jeg hadde tatt imot any day.

Ja, dette tenker jeg også. Grunnen til at jeg opplever vårt kjøkken som (relativt) tidløst er at det er ganske enkelt, uten noe særlig fiksfakseri som det er mulig å epokefeste veldig eksakt. Litt på samme måte som det plassbygde 50-tallskjøkkenet til min mormor, som med bare litt maling og nye knotter kom seg fint gjennom både 70-, 80- og 90-tall, med æren i behold. Mens Sigdal-kjøkkenet i furu fra 80-tallet som svigerforeldrene mine har, med profilering i dørene, er veldig tydelig fra den perioden (noe sånt som dette, random bilde fra internett). Fint det også, på sin måte, og fullt mulig å modernisere (de har malt sine skapdører gjentatte ganger og skiftet knotter på dem også, og ære være dem for å gjøre det i stedet for å bytte et fullt brukbart kvalitetskjøkken bare fordi de er lei utseendet), men det har fortsatt veldig tydelig det samme preget, på grunn av den klassiske, lett gjenkjennelige profileringen. Men jeg kjenner at jeg ikke synes det gjør så mye. Det kan være helt fint å ha noen slike "tidsvitner" også, så lenge det er god kvalitet. Mye bedre dette, enn "plasthelvete" fra 70-tallet, der alle fronter, knotter etc knakk og løsnet i tur og orden. Det er vel en grunn til at mange skiftet kjøkken akkurat på samme tid på 80-tallet da dette var moderne, siden 70-talls-skrammelet ramlet fra hverandre, og folk hadde plutselig litt bedre råd. Og siden dette er solide saker som varer og varer er det mange som har det fremdeles. Det liker jeg. Håper vårt kjøkken kan vare like lenge, selv om det skulle bli fullstendig utdatert sånn trendmessig sett.

Beklager treghet fra min side her. Tusen takk for alle innspill og gode tips!

Jeg tror vi lander på lys eik, med svart benkeplate, vask osv. Det siste står seg kanskje ikke så godt, men er ikke krise å bytte ut senere. Svart blir nemlig så innmari fint til den fine grønnfargen jeg vil ha på veggen. ()

Teflona skrev:

Liker sånn hel vegg, hvis kjøkken og stue skal gå i ett.

Tenker du på at kjøkkendelen males i en annen farge, for å skape ulike soner?


Morsomt å se bilder, My, stor forskjell! Og: speilblanke fliser på kjøkkenet.

Det kommer til å bli dritlekkert! Og som du sier, benkeplate og vask er lettere å skifte enn resten, hvis man skulle vise seg å bli lei. Men jeg er typen som med tiden blir så vant med ting at jeg ikke tenker over dem lenger, heller enn å bli lei. Med mindre det er noe som er direkte plagsomt og upraktisk selvsagt, slik som de helsikes flisene. Tenk at vi levde med dem i nesten tolv år før vi fikk gjort noe med det!

Haha, jo, men jeg er som deg og kunne også gjort det (at det er enklere å bytte det ut er mer med tanke på hvis vi skal selge etterhvert). Nå, for eksempel, bor jeg i et institusjonspreget eggehvit-helvete, og det har jeg gjort i noen år. Hadde det ikke vært for foreldrepermisjon + pandemi hadde jeg trolig ikke tenkt så mye over hvordan det ser ut her.