En bønn om en julegudstjeneste (hele landet)

Både jeg og mannen er ateister og ikke tradisjon for kirkegangen i jula.

Femåringen var med barnehagen forrige uke, seksåringen skulle ha vært i dag, men han er sjuk. Jeg pleier å gå med mamma på julaften, det varierer om vi har med et utvalg barn eller ikke. De får velge sjøl. Jeg kan vel best betegnes som agnostiker, men liker stemninga. Jeg liker det fellesskapet med mennesker som ønsker noe godt for andre akkurat den dagen i året, det gir rom for refleksjon hos meg, og jeg liker å ønske andre i lokalsamfunnet her god jul. Jeg liker å gå innom grava til besteforeldrene mine og huske på dem litt. (Jeg har litt mer problemer med vanlige gudstjenester, må sies, så jeg er åpenbart en sånn som shopper religion etter eget forgodtbefinnende.) Mannfolka i familien lager julemat, de vil ikke i kirka likevel.

Så ja, jeg "sender" ungene i kirka, mer for kulturformidling enn for budskapet, så lenge de er så små at jeg reelt sett velger for dem. De som ikke ønsker sjøl får slippe. (De som er for små til å sitte stille får også slippe, så på julaften i år tar jeg med femåringen, om han fortsatt har lyst. Toåringen slipper. Seksåringen vil ikke sitte stille så lenge.) Mannen min leste en barneutgave av juleevangeliet som godnatthistorie her om dagen, med innlagte kommentarer om vitenskapshistorie og alternative forklaringsmodeller, så de får med seg litt av hvert.

Jeg er for aktiv påmelding når det er i skolesammenheng og for at det skal finnes et godt alternativ for skolebarn som ikke går. Jeg var fornøyd med infoen og påmeldinga førsteklassingen fikk - i barnehagen fikk vi bare opplyst at den dagen drar de, uten at jeg tenkte så mye over det der og da.

Når det gjelder alt oppgulpet av gamle nyhetssaker og "muslimene tar oss"-drama i sosiale medier, så må jeg puste i pose og se åpningsscenen i Love Actually for å få tilbake trua på menneskeheten. Og tenke på sosiologielevene mine, som knapt nok fikk i gang en diskusjon om temaet. Alle syntes det skal være aktiv påmelding, der alle får velge for seg og alle har å respektere andres valg; ferdig med det. Så det går an å håpe.

Niendeklassingen min er i kirken nå og varmer opp til skolegudstjenesten hvor hun skal være med å spille.

Jeg skal i kirken for å synge 1. juledag. Julaften utgår vanligvis med høye kneløft pga tidsnød og aversjoner mot folkemengder.

Om jeg ikke får det til på julaften, blir det i alle fall en tur i romjula. Jeg vil helst gå på julaften, men siden jeg liker best å gå i kirken i bydelen jeg er oppvokst i, blir det litt mye når jeg steller til jul her.
Men Floksa har jo rett da, det ER prioriteringer.

Jenta skal vel på julegudstjeneste i dag. Ho såg på meg med vantro blikk då eg sa at ho kunne velge mellom opplegget. Ho bur jo nermest i kirka, og var skuffa over at ho ikkje hadde fått oppgaver i år.

Ellers skal me på julafta, for koret hennar skal synge. Me hadde nok gått uansett, det er ei fin Innleiing til feiringa, og koselig å seie god jul til, og treffe venner der før me går heim til oss sjølve.

Om jeg ikke skulle jobbet frivillig, hadde jeg sikkert gått i gudstjeneste på julaften. Jeg skal jo være alene i år, og synes det er koselig i kirka på julaften. Det er irriterende at de kristne har de fineste sangene.

I år har begge guttene vært på julegudstjeneste faktisk. Tiåringen synger i koret og ville derfor, og i følge trettenåringen kunne det "umulig bli ENDA kjedeligere enn det alternative opplegget".

Jeg skal på julegudstjeneste i år. Jeg pleier ikke gjøre det, har ikke tid, orker ikke stå i kø, men i år har jeg reservert plass. Det er gudstjeneste både kl 14 og 16, jeg skal på den første. Ole Brumm og jeg skal synge vakre julesanger.

1 av 2 unger var på skolegudstjeneste for øvrig. Den eldste nektet, så jeg gav for en gangs skyld etter. Og siden det hadde vært pepperkaker og kos, så er lista lagt ...

Minsten var på gudstjeneste på mandagen. 6.klasse er ansvarlig for opptreden så min gutt var en av de som skulle skrives inn i manntallet.
Ikke noe tema om at han ikke skulle heller.

Eldstemann har frivillig oppmøte. De har gudstjeneste nå i dag. De som ikke vil i kirken møter på skolen kl. 10.

Vi går ikke i kirken i jula. Har heller ikke tid for det er alltid julaftenfeiring hos oss så er opptatt.

Jeg lar skolebarna velge om de vil bli med på skolegudstjeneste eller ikke, både i fjor og i år gikk de. Jeg kunne tenkt meg en tur i kirka på julaften, innrømmer at jeg er stemningsreligiøs når det passer. Men det ser ikke ut til at det passer med planene til resten av familien. Så da tilber vi heller guds frie natur med hyl og skrik og frisk luft noen timer før selskapelighetene slår inn.

Jeg sakl ikke i kirken til jul. Jeg er ikke rkisten.

Barna har vært på gudstjeneste med skolen. De får lov til å synge om vetter og troll og Jesus og engler selv om vi ikke tror på noe av det.

Nei, vi driver ikke med sånt, og ingen av skolene ungene går på heller. Minste fikk lapp om hun ønsket fritak fra juletregang, men hun fikk lov å være med under tvil.

Ungene var i forrige uke, de velger selv. Sønnen min angret for kompisen hadde visst fått spille Wii på biblioteket i stedet.

Vi er ikke medlem i statskirken og ikke kristne, så vi går ikke i kirken hverken på julaften eller på noen andre ordinære gudstjenester. Kun når vi er invitert til seremonier av andre.

Nei, vi er ikke kristne og drar derfor selvsagt ikke i kirken i julen (eller noen andre dager for den saks skyld, annet enn når vi er invitert til dåp, bryllup eller konfirmasjon). Barna får velge selv hva de skal gjøre på skolen/i barnehagen. Skolen har ikke julegudstjeneste, mens barnehagen har og våre har deltatt på det.

Ville og jeg, som begge er utmeldt av statskirka, har vært på hver vår julegudstjeneste. Hun var med skolen, selvvalgt, og jeg sang med koret på en julegudstjenesten Rotary har som avslutning hvert år. Vi har sunget der de siste 10? 12? årene, og det har blitt en tradisjon jeg synes er koselig. Programmet er så å si likt fra år til år, kollekten går til det lokale krisesenteret, og etterpå går vi ut og spiser.

Har vært med skolen, blir ikke flere. I fjor ble det to før jul (egen skole og datterskole), samt julaften. Det holder med den ene.

Floksa skrev:

Jeg steller fjøs to runder(22kyr, 50 øvrig storfe og 55sau), lager middag til tolv og lell rekker jeg gudstjeneste. Det handler om prioriteringer.

Men du er superwoman! (Og jeg er ikke ironisk, altså.)

Niks. Vi er ateister og jeg liker ikke stemninga. Hiawata går med skolen og får valget hvert år.

Nei. Jeg elsker riktignok sakral julestemning, og går gjerne på kirkekonsert en eller annen gang i førjulstida. Men ikke gudstjeneste.

Ja skal på opptil flere og skal også på bedehusjuletrefest, noe som jeg synes er utrolig hyggelig.
Ungene var på gudstjeneste tidligere i uka. De har aldri uttrykket ønske om fritak. Mellomste lurte dog på om noen syntes det var farlig i kirka etter å ha sett nyheter så det måtte vi snakke om.