K: "Nå måtte vi sende hjem E. Hun kastet opp."
Meg: "Å nei, håper ikke det går på huset nå da."
K: "Nei, men hun er jo muslim så det er ikke så rart at hun kaster opp. "
Meg (med et MEGET vantro blikk): "hæh?! Hva mener du med det?!"
K: "Hun pleier jo det."
Her må det bemerkes alt jeg begynner å bli LITT irritert over smålige, ufattelig teite utsagn, og bærer preg av det i hele min framferd.
Meg: "Hvordan kan du si noe sånt?! Det er jo helt idiotisk!"
K: "...men det er jo sant!!"
Nå er jeg hissig, og setter meg ytterst på stolen mens jeg HØYT sier: "Hvor i himmelens navn har du det fra at muslimer kaster mer opp enn andre?!!"
Her får hun først et fjes som tilsvarer noen som faller ned fra månen, før hun brøler av latter...
K: "Hun har MYE SLIM, og da kaster hun ofte opp!"
Jaja, sånn gikk den pausen.
