Lese Ringenes Herre (selv), hvilken alder?

Datteren min leste Ringenes Herre da hun gikk i 2. trinn, hun var vel åtte år da. Men hun var veldig moden for alderen og elsket (elsker) bøker. Hobbitten leste jeg høyt for de to eldste da de var seks og ni eller noe rundt der, og det var stas, husker jeg. Ikke veldig skummelt.

Maximillia skrev:

Meg også. Det hendte moren min mente jeg ikke ville skjønne så mye av enkelte voksenbøker da jeg begynte å lese det, men det syntes jeg var noe skikkelig tull: Jeg skjønte jo ALT! (Oppdaget da jeg leste bøkene noen år senere at det var ting jeg nok oppfattet på en litt annen måte, men hva så?) 🙂

Ja ikke sant. Hva så.
Jeg har i ettertid skjønt at en del av de bøkene jeg leste som liten handlet om noe helt annet enn det jeg klarte å oppfatte.
Jeg husker spesielt en bok jeg hadde lest anmeldelse om i en avis som jeg fikk tak i på bibliotekes. Der stod det noe om at han kjente på blomsten hennes og hun begynte å gråte elns. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor noen skulle gråte fordi en gutt kjente på blomsten hennes. 😮

Han sto hvertfall opp med boken i hånden i dag, og har kommet til side 38. Jeg hørte at han lo høyt flere ganger i går kveld, og leste også høyt enkelte setninger for meg, så det ser ut som han er med så langt.

Interference skrev:

Ja ikke sant. Hva så.
Jeg har i ettertid skjønt at en del av de bøkene jeg leste som liten handlet om noe helt annet enn det jeg klarte å oppfatte.
Jeg husker spesielt en bok jeg hadde lest anmeldelse om i en avis som jeg fikk tak i på bibliotekes. Der stod det noe om at han kjente på blomsten hennes og hun begynte å gråte elns. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor noen skulle gråte fordi en gutt kjente på blomsten hennes. 😮

Hihi, jeg hadde noe lignende da jeg leste Hulebjørnens klan da jeg var ca 10-11 år. I den boka tror jeg de snakker om at han tok henne på tappen hennes (tror jeg det var?), og at det var fantastisk, og jeg lurte fælt på hva det var. Menmen, jeg tok ikke noe skade av det akkurat, og jeg synes vi skal la barna få tilgang på det de vil lese. Skjønner de det så ok, hvis ikke så jaja. De kan fint ha glede ha boka likevel, og har de det ikke så slutter de å lese. Jeg hadde ingen begrensning på skumle ting heller da jeg var liten, og jeg leste mye mens mine foreldre ikke leste, de hadde ikke sjans til å følge med. 😀

Tror jeg var ca. 10 år første gangen jeg leste denne (så vi snakker om det hersens år 1982 eller 1983). Husker i hvert fall at det første som grep meg (jeg kom over boka tilfeldig i mormors bokhylle) var alle tilleggene bakerst, med kart og slekstrær og greier. Det så innmari dypt og interessant ut, og dermed ble jeg nysgjerrig og begynte forfra for å finne ut hva i alle dager dette var for noe.

Jeg leste Ringenes Herre første gang da jeg var ni-ti (da i den første norske oversettelsen), og det var naturligvis masse jeg ikke skjønte, men skummel er den ikke. Jeg leste den om igjen ganske raskt, og leste den flere ganger i årene som fulgte.

Som flere her sier er det jo en viss sjanse for at en god del barn vil synes den er kjedelig, men hvis de ikke synes det, er det ingen grunn til at de ikke skal lese den. Også er jeg også (overraskende nok ) helt enig i at det gjør ingenting om barn leser ting de ikke helt forstår. Den eneste risikoen jeg kan se ved å prøve å lese ting man ikke er moden nok til enda, er at man kan synes det er så kjedelig at man mister interessen for den aktuelle boken og ikke leser den senere heller.

Jeg var 12 da jeg leste den første gangen, det var i allefall ikke skummelt for meg.

Jeg hiver meg på koret som sier at hvis han er moden nok til å faktisk lese boken, så klarer han nok det skumle også.

Og det er i grunnen veldig praktisk at unger ikke alltid skjønner alt det refereres til i bøkene. :har akkurat lest Røvet av vikinger for Frøkna:

Det er altså Hobbiten han leser i første omgang. Jeg er som sagt helt uttafor når det gjelder Ringenes Herre, men det er Hobbiten som er begynnelsen?

Maximillia skrev:

Det er altså Hobbiten han leser i første omgang. Jeg er som sagt helt uttafor når det gjelder Ringenes Herre, men det er Hobbiten som er begynnelsen?

Hobbiten foregår før Ringenes Herre. Den skal visstnok være enklere. Jeg vet ikke, for jeg har ikke lest den, og det gikk helt greit å lese Ringenes Herre likevel.

Gutten min begynte også med Hobbiten. Etter Ringenes Herre leste han Silmarillion.

Hobbiten foregår før Ringenes herre og er faktisk skrevet som en barnebok.

Maximillia skrev:

Det er altså Hobbiten han leser i første omgang. Jeg er som sagt helt uttafor når det gjelder Ringenes Herre, men det er Hobbiten som er begynnelsen?

Den leste jeg for Frøkna i sommer, og hun syntes ikke den var (for) skummel.

Bra, da er jo det en grei start. Så ser han jo om han får lyst til å gyve løs på RH etterpå. Ser egentlig ut som han blir litt motivert av skikkelig TYKKE bøker ... 🙂 Narnia har vi som en tykk bok med alle bøkene i, og det er en bok han virkelig setter pris på.

Maximillia skrev:

Meg også. Det hendte moren min mente jeg ikke ville skjønne så mye av enkelte voksenbøker da jeg begynte å lese det, men det syntes jeg var noe skikkelig tull: Jeg skjønte jo ALT! (Oppdaget da jeg leste bøkene noen år senere at det var ting jeg nok oppfattet på en litt annen måte, men hva så?) 🙂

Dette kjenner jeg meg igjen i. Det blir spennende å høre om han fullfører.

Hobbiten er beregnet på forholdsvis små barn. Vi leste den for Poden for et par år siden - han skjønte ikke alt, og noen av passasjene var for kronglete og med for gammeldags språk til at han helt forstod dem, men han likte den absolutt. Og både dragen og kjempeedderkoppene var skikkelig spennende - det ene kapittelet med dragen tror jeg var hans første erfaring av at en bok kunne være på grensen til for skummel. (Men han var som sagt en god del yngre enn gutten din er nå.)

Ringenes Herre er forsåvidt en fortsettelse av historien fra Hobbiten, men er en bok skrevet for voksne - selv om, som sagt, veldig mange litt eldre barn også setter stor pris på den.

Teofelia skrev:

Og det er i grunnen veldig praktisk at unger ikke alltid skjønner alt det refereres til i bøkene. :har akkurat lest Røvet av vikinger for Frøkna:

Ja, ikke sant? :ikke klar for å forklare gruppevoldtekt av trellkvinner:

Jeg føler forresten en veldig dragning mot bokhandelen. Hobbiten!

Han er veldig opptatt av kronologisk rekkefølge, så han har ihvertfall startet med Hobbiten med ambisjonen om å lese Ringenes Herre etterpå. 🙂

Tinetoff skrev:

Ja, ikke sant? :ikke klar for å forklare gruppevoldtekt av trellkvinner:

"La henne ikke spørre om dette. La henne ikke spørre om dette. La henne ikke spørre om dette." Hun spurte ikke.

Maximillia skrev:

Han er veldig opptatt av kronologisk rekkefølge, så han har ihvertfall startet med Hobbiten med ambisjonen om å lese Ringenes Herre etterpå. 🙂

Frøkna ville også lese Ringenes Herre. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil dedikere de neste 40 ukene til å lese den boken ennå.

Skilpadda skrev:

Ringenes Herre er forsåvidt en fortsettelse av historien fra Hobbiten, men er en bok skrevet for voksne - selv om, som sagt, veldig mange litt eldre barn også setter stor pris på den.

Det er en del spor -- spesielt i de første kapitlene -- av at manuskriptet begynte sin tilværelse mer som en barnebok i omtrent samme stil som Hobbiten. Tonen skifter en del etter at hobbit-hovedpersonene kommer seg ut av hjemlige trakter.