The Handmaid’s Tale

Jeg synes det går litt sakte når episoden er over, men mens jeg ser på episoden er jeg fullstendig oppslukt. Etter å ha sett de andre to sesongene så synes jeg egentlig at det var sånn med dem også.

Pesten skrev:

Kommer June seg noen gang til Canada?

Ikke i dette tempoet.

Veldig estetisk flott! Den scenen der de går i den vindeltrappen!

Sist, da hun fikk den babyen uti huttaheiti, så satt jeg og så på kartet og prøvde å beregne hvor vanskelig det kunne være å lunte rolig gjennom skogen til Canada - det er ikke SÅ langt, lzm!

At hun ikke fikk opp den garasjedøra.....

Men jeg synes det er en helt annen ro over henne i denne sesongen og jeg gleder meg til å se planen hennes utspille seg.

Madicken skrev:

Ikke i dette tempoet.

Jeg syns også det går litt treigt, og hadde håpet at vi ville sett en litt tydeligere motstandsbevegelse. Men man blir jo virkelig sugd helt inn.

Jeg synes den underliggende spenningen er helt magisk! Utrolig gode skuespillerprestasjoner, feks den scenen med lesing på sengekanten i forrige episode.

Trodde det kom ny episode i dag.

Jeg elsker at det bygges opp så sakte. Når hun ikke kan forhaste seg synes jeg det er et fint fortellergrep. Og så er det altså så vakkert filmet. Den trappescenen altså.

Pesten skrev:

Trodde det kom ny episode i dag.

Ser ut som det er torsdager nye episoder slippes.

Mex skrev:

Ser ut som det er torsdager nye episoder slippes.

Ok. Vet ikke hvorfor jeg har hørt onsdag. Jaja. Belønning etter trening i kveld da.

Det er nok onsdager i USA. Game of Thrones ble lagt ut typ klokka3 på natta påfølgende døgn, antar det er mye det samme her.

Jeg synes det er et helt riktig grep å la det gå sakte. Da får vi en bedre følelse av hvordan dagene sleper seg avgårde for June.

Jeg digger at det går så sakte, for da kommer også mye av dybden i karakterene godt fram. Fantastisk prestasjon av hun som spiller June, spesielt i gårsdagens episode.

Hun er helt FANTASTISK!!

Det er utrolig hvor mye hun klarer å uttrykke av "indre liv" i helt enkle ansiktsutrykk. Trass, skrekk, avmakt, skadefryd, utspekulerthet, kjærlighet og sorg.

Og så er det fascinerende at de "lar" henne være "stygg". I andre filmer, når den kvinnelige hovedpersonen utsettes for prøvelser som preger hvordan de ser ut, så blir de liksom bare litt bustete på håret og får litt kledelig søle på kinnet, eller noen små skraper i pannen. Hun blir "stygg" som sånn vi andre blir stygge de dagene livet er jævlig: Grå, dratt, usminket, naken, hudløs og med dårlig hår. Og kostrasten til tilbakeblikkene når hun er lykkelig (og har fått sovet, sminket seg litt og stelt håret) blir enda større.

Det Polyanna sa.

.... Men nå må det vel skje noe snart?