Induksjon av fødsel - et pengespørsmål?

http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/166027

Fagmiljøene er uenige mht når en fødsel bør bli igangsatt, og ulike sykehus har ulike retningslinjer for igangsetting. I Trondheim og i Lillehammer får kvinnene selv velge når de har gått en uke over termin, dette med bakgrunn i forskning som viser at risikoen for dødfødsel øker dramatisk på dette tidspunktet. Ellers i landet er praksisen at man skal vurdere igangsetting etter 2 uker, men dette skal selvsagt vurderes individuelt, og kvinnen har lite eller ingenting hun skal ha sagt dersom babyen ser ut til å ha det bra i magen.

I hvilken grad tror dere at retningslinjene fra Norsk Gynekologisk Forening er preget av økonomiske hensyn? Det vil selvfølgelig koste samfunnet enormt mye om alle fødsler skulle igangsettes en uke over termin.. Selv mener jeg at gravide i alle fall burde ha større påvirkning på avgjørelsen når det nærmer seg 2 uker på overtid.

Jeg bør vel kanskje nevne at jeg selv er 12 dager på overtid, og dermed over gjennomsnittet opptatt av problemstillingen.

Synes 2 uker over tid er mer enn nok. Jeg gikk 16 dager over med Christian. Var på 14 dagers kontroll på sykehuset men siden det var på en fredag fikk jeg beskjed om å komme tilbake på mandag. Enda legen som tok ul på meg da sa at alt var bra men lite vann igjen. Når jeg kom på mandagen og ble satt igang og de skulle ta vannet var det jo såklart ikke noe vann igjen. Det er skummelt synes jeg. Men som førstegangsfødende ante jeg jo ingenting.

Jeg endte jo med hastesnitt til slutt og fikk en infeksjon i kroppen som de aldri fant ut av. Hanglet i flere måneder etterpå.

Så presset som sykehusene er på økonomi for tiden, så er jeg relativt overbevist om at økonomiske hensyn preger retningslinjene.
Samtidig er det vel faktum at det er bedre om fødselen starter av seg selv, så det er sikkert en eller annen hårfin balansegang ute og går.

Så lenge man ikke har nasjonale retningslinjer felles praksis og vet hva man kan forholde seg til; så må det jo være andre hensyn enn rent medisinske?
De må jo ha vektet det medisinsk-faglige opp mot noe for å komme frem til forskjellige retningslinjer praksis ved hver enkelt fødeavd.?

@Ru: Dette er fra veilederen til Norsk gynekologisk forening:

Tiltak/behandling/oppfølging
Ved ca dag 294 gjøres en overtidsvurdering. Hvis cervix er moden (Bishop score ≥ 6), kan kvinnen tilbys induksjon av fødsel. Hos de øvrige anbefales at man gjør føtometri, estimering av fostervannsmengde, cervixvurdering og CTG. Bishop score registreres.

Induksjon av fødsel anbefales ved
Estimert fostervekt <2900-3000 g (tilsvarer 2,5 percentilen for 41-42 uker)
AFI (Amniotic Fluid Index) ≤5 cm og/eller dypeste lomme ≤2 cm
TUL >14 dager senere enn termin Naegele6,7
Kontroll med CTG og estimering av fostervannsmengde etter 3-4 dager. Ved moden cervix vurderes induksjon individuelt. Som hovedregel startes induksjon av fødsel ved 301 dager (IV).

Praksisen varierer likevel fra sykehus til sykehus, og ellers i Europa + i USA er det vanlig å sette i gang fødsler langt tidligere. Veldig betryggende, ikke sant?

Først av alt bør vi jo ikke akkurat sammenligne oss for mye med USA - landet der kvinner knapt føder vaginalt og uten å være igangsatt i det hele tatt ...

Jeg rettet litt opp i innlegget mitt, jeg mente selvsagt praksis. Retningslinjene har de jo.

Som en overtidsgåer så er jeg sjeleglad for at vi her i Norge ikke tvinges til å bli igangsatt før uke 40 omtrent. Jeg har selv sett vantroen i ansiktet til en lege etter å ha takket nei til induksjon 10 dager over termin. Men det er fordi jeg vet at jeg har lengre svangerskap enn snittet og generelt har barna hatt meget godt med både fostervann, fosterfett og andre tegn på gode forhold selv ca 2 uker etter termin.

Derfor mener jeg at det ikke kan være en retningslinje. Man må vurdere hver enkelt. Induksjon er ikke bare positivt, det er et hjelpemiddel man trenger innimellom og da er det supert, akkurat som med keisersnitt. Så lenge kompetente mennesker kan vurdere et barn i magen til å ha det bra, så håper jeg det fortsetter slik at man ikke igangsettes over en lav sko. Dog bør man være veldig oppmerksom på tegn til at barnet ikke har det bra og man bør kanskje tilby stress-tester f.eks. på helsestasjonen, som man jo som oftest har lettere tilgang til.

Jeg mener ikke at alle bør igangsettes en uke etter termin, men jeg synes at mor burde ha mer å si ift induksjon/ikke induksjon. Mors fysiske og psykiske helse burde veie tyngre, slik jeg ser det (for min egen del er det psyken som er verst).

I Norge har Dr Nakling funnet at 20 dødfødsler kunne vært unngått hvert år dersom alle ble satt i gang en uke etter termin:

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.1668586

Nei, jeg syns ikke mors psykiske helse burde veie noe som helst her. Kvinner er unødvendig engstelige veldig ofte i svangerskap. Hadde kvinner fått bestemme selv, så tror jeg det hadde blitt tatt mange ukloke valg.

Jeg synes kvinnen bør få muligheten til å komme med sitt en uke etter termin.
Spesielt med tanke på at de tviholder på UL termin, uansett ha man sier.
Med mellomste hadde jeg termin 28 september, datoen ble flyttet til 10. oktober og han kom den 17. oktober.
Fostervann hadde jeg mer en nok av (fikk konstatert for mye fostervann i siste svangerskap), men mellomste hadde gått ned i vekt og hadde lav kropstemeratur når han ble født. (i lang tid måtte han ha det veldig varmt for å roe seg) I tillegg var han en slapp sak som måtte vekkes de første døgnene for å få i seg mat (han hadde ikke gulsot).
Jeg tror nok vi hadde sluppet unna mye av dette om han var født litt før.

Jeg syns det er galskap at de ikke har med noe om høy fostervekt i forhold til mor i disse retningslinjene sine.

Har du røntgen av bekkenet ditt? Siden dere har en familiehistorie med skulderforløsninger?

Ettersom det ble kritisk rundt fødselen til minsten her, ( satt i gang 17 dager over termin, det endte i hastesnitt) og jeg måtte tilbringe en del dager ekstra på sykehuset, har jeg satt meg litt inn i akkurat dette.

Det er ikke uproblematisk å la kvinner gå så langt over termin, og vurderingene rundt hvordan det står til i magen er nokså usikre, er mitt inntrykk etter å ha snakket med flere leger om overtidsfødsler.

Det er visst kun Skandinavia som lar kvinner gå så langt, og man har begynt å forandre rutinene ved flere sykehus her nå. Overlegen på sykehuset der jeg fikk CHampion var tysk, og der lar man så å si aldri noen gå mer enn 8 dager over, av frykt for komplikasjoner. Han var nokså sjokkert når han fikk høre vår fødselshistorie. Han mente at risikene for barnet ved å bli hentet ut "for tidlig på overtid" var veldig små, og sto ikke i forhold til hva som kunne gå galt når man gikk for lenge og barnet får skader på grunn av det.

Godt mulig jeg er farget av egne opplevelser, altså, vi holdt på å miste Champion. Dette var kun på grunn av at jeg gikk så langt over, og at tilstanden hans ble feilvurdert- noe legen senere fortalte var nokså vanlig. Ifølge han var det veldig vanskelig å se om barna fortsatt har det bra etter å ha ligget så lenge inne i magen. Å kun sjekke om det er nok fostervann og navlestrengen holdt ikke mål, mente han.

Så kjedelig at du går så mye over, Pida! Noen av oss ser ut til å ha lenger svangerskap enn andre. Jeg har gått ti og fjorten dager over. Siste gangen ble jeg da igangsatt den 14. dagen over ved at de tok vannet (ikke noe piller eller noe, men det krevde uansett ekstra tilsyn osv).

Da jeg var på overtidskontroll og prøvde å mase meg til å bli satt i gang, fikk jeg høre at statistikken viser at risikoen for komplikasjoner/dødfødsel ved å la være å sette i gang først øker over risiko for komplikasjoner/dødfødsel ved igangsetting ved 16 dager over. Derfor har de 16 dager over som absolutt siste dag på Haukeland. Jeg tror og håper at det ikke er et økonomispørsmål, men et spørsmål om statistikk og sannsynligheter for at det skal oppstå problemer under fødselen. Det ER jo best om det går av selv, ikke sant.

Men jeg forstår veldig godt frustrasjonen din altså. Synes også at 16 dager er veldig mye over! Forhåpentligvis skjer det noe hos deg før den tid.

Jeg gikk 14dager over med førstemann før jeg ble indusert og han var over 5kg og det gikk veldig bra, med jentungen så var de obs på stort barn og legen på føden røsket meg godt 14dager før tiden og han hadde veldig lyst til å ta vannet men gjorde ikke det, etter 2 dager gikk vannet men jeg kom ikke i gang med riier selv og måtte nok en gang induserest.
Så jeg tror rett og slett at noen må hjelpes i gang.

Hvordan går det med deg? Skjønner godt om du både er frustrert, usikker og lei. Jeg fødte på St. Olavs og va veldig betrygget av at jeg fikk være med på å bestemme det der selv. Det at jeg visste at jeg kunne få igangsettelse gjorde meg fakatisk tryggere på å "vente til kroppen satte i gang selv", for jeg visste at jeg når som helst kunne si at nå er det nok, nå vil jeg ha hjelp til igangsettelse. De "strippet meg" på overtidskontroll en uke etter termin og det var faktisk nok til at det i løpet av noen timer satte i gang selv og regnes vel ikke som igangsatt fødsel. Lykke til Snart har du babyen i armene dine.

Oi sann, nå tror jeg at jeg la inn et innlegg på feil plass - det skulle inn under den tråden din som jeg tror du skrev i går... eller er det samme tråd...? Hmm. Uansett så svarte jeg vel deg ikke på spørsmålet ditt, men ønsker deg masse lykke til uansett!!!

@Rabarbra: Jeg syter og klager overalt, så det er ikke så rart at trådene går litt i surr. Min ordentlige klagetråd ligger i graviditetsforumet. Takk for at du bryr deg!