"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1832468.ece

Kvinnens advokat mener at det neppe ville skjedd hvis det var en alenepappa som var i samme situasjon.

Jeg synes det er en rar sak.
Det er vanskelig å si noe om beslutningen er riktig, men man må jo anta at dette har vært en grundig vurdering fra barnevernets side. Det er tross alt ganske ekstremt når man mister omsorgen. Jeg synes også at hun fikk veldig lite samvær når det tross alt ikke er snakk om direkte fysisk/psykisk mishandling. 8 timer i måneden er lite

Samtidig så har jeg vanskelig for å se hvordan en oppegående frisk mor kan forsømme sitt barn slik at det går så langt. Advarsler og hjelpetiltak i hjemmet burde jo få de fleste til å revurdere sine prioriteringer.

Hadde jeg blitt aleneforsørger nå, måtte jeg definitivt ha byttet jobb, og det tror jeg ikke ville kostet meg så mange kalorier og kvaler. (Antakelig bare en masse penger)

Synspunkter?

Jeg tenker at det må ligge mer her enn at damen jobbet mye. Hun har vel blitt fradømt omsorgen pga. omsorgssvikt? Det sto nevnt mangelfull påkledning og matpakke, og sånt har ingenting med arbeidstid å gjøre.

Jeg kan ikke annet enn å stole på rettens vurderinger.

Slike saker er nok alltid vanskelig, og bortimot umulig for oss utenforstående å si noe som helst om.
En ting vet jeg dog, og det er at det er uhyre vanskelig for Barnevernet å få vedtak på ta fra foreldre omsorgen, så her er det nok mye vi ikke vet.

Stakkars barn!

8 timer en gang pr mnd? Altfor lite, med mindre hun er truende til fysisk eller psykisk å ødelegge barnet.

Koma skrev:

Jeg synes også at hun fikk veldig lite samvær når det tross alt ikke er snakk om direkte fysisk/psykisk mishandling. 8 timer i måneden er lite

Å neglisjere barnet er også omsorgssvikt og kan være veldig belastende på et lite barn. Dersom moren i utgangspunktet hadde svært lite overskudd og tid til barnet, så kan det jo hende timene er satt til så få for å unngå avlysninger og mer ustabilitet for barnet.

Saken er jo ikke bare at moren jobber mye, men at barnet sliter med det og i tillegg har barnet ekstrabehov som moren ikke kan dekke. Jeg er enig med deg Koma, i at det er utrolig rart at ikke moren klarer å prioritere annerledes. Men jeg er uenig i det som står i artikkelen om at det var fordi moren var kvinne og dersom det var en alenefar, så ville det ikke skjedd. Dette har med barnets behov som ikke blir dekket å gjøre, og å prøve å gjøre det til en kjønns-sak synes jeg er et tåpelig utspill (og et forsøk på hersketeknikk).

Ellers, så er det jo alltid mye som ikke kommer frem i en slik sak i media. Heldigvis og dessverre.

Gutten har flere ganger gitt uttrykk for at han følte seg sviktet av mor, og en gang skrev han: "Hvis jeg dør, tror du mamma har tid til å komme i begravelsen min?"

Tragisk historie synes jeg. Håper at gutten får det godt hos fosterforeldre, og at moren kanskje skjerper seg så mye at de kan få det fint sammen senere.

Det høres da vitterlig ut som om det har vært omsorgssvikt her og det hadde ikke en mann sluppet unna med heller. Hun er ikke blitt behandlet dårlig fordi hun er kvinne, hun er blitt behandlet som hun fortjener fordi hun ikke tar vare på ungen sin.

Høres ut som omsorgssvikt spør du meg.
Det er litt samme grunn som gjør at jeg går tre år til på skole nå. Må ha en 8-4 jobb.

Guttens kommentar sier veldig mye synes jeg da...

Sitron skrev:

8 timer en gang pr mnd? Altfor lite, med mindre hun er truende til fysisk eller psykisk å ødelegge barnet.

Dette er så lite tid, at det på sikt vil ødelegge grunnlaget for at mor og sønn kan få et bedre forhold senere.

Jeg syns guttens kommentar var hjerteskjærende. Ut over det ser jeg ingen grunn til å synse om slike saker. De er bare vonde og tragiske for de involverte parter og har ingenting å gjøre i avisen.

Jeg er så sær at jeg mener det er flott at noen endelig tar tak i denne type problemstilling også. Det er mange barn som neglisjeres av foreldre med god råd.

Jeg tror denne typen omsorgssvikt kan være vel så krenkende for et barn som fysisk vold.


Jeg tror barn som denne gutten har godt av å være et sted over tid og få blitt prioritert av omsorgspersoner. Jeg synes jo ofte det taes altfor mye hensyn til foreldrenes rettigheter. Her virker det som barnet faktisk er tatt mere hensyn til enn moren.

Det skal MYE til for at skoler, SFO osv bringer inn barnevernet.

Nenne skrev:

Det høres da vitterlig ut som om det har vært omsorgssvikt her og det hadde ikke en mann sluppet unna med heller. Hun er ikke blitt behandlet dårlig fordi hun er kvinne, hun er blitt behandlet som hun fortjener fordi hun ikke tar vare på ungen sin.

Nettopp. Og det handler faktisk ikke om hvordan et voksen menneske er behandlet, så mye som hvordan en omsorgsperson neglisjerer ett barn.

Kjønn er uvesentlig.

Det skal svært mye til før barnevernet velger å ta over omsorgen for et barn -mange ganger skal det formye til. Når mor i tillegg kun har fått 8 timer i måneden, skriker det ut at her er det snakk om mer enn en mor som jobber for mye. Antageligvis ligger det en god del skjult i det lille som står om mors valg av barnevakt ifht miljøer, dømmekraft og oppvekstvilkår, i tillegg til uviljen til hjelpetiltak.
Jeg synes det er altfor lettvint å ta avissaker av denne typen som en uttøemmende presentasjon av fakta, og dømme eller synse på bakgrunn av den.

Gaia skrev:

Jeg syns guttens kommentar var hjerteskjærende. Ut over det ser jeg ingen grunn til å synse om slike saker. De er bare vonde og tragiske for de involverte parter og har ingenting å gjøre i avisen.

Jøss. Eldste min kan spytte ut hårreisende kommentarer også, som "pappa liker meg ikke" hvis hun ikke får is i butikken, eller noe. Kommentaren alene er ikke noe jeg hevet øyenbrun over. Men det virker veldig rart hvis dette er førstetiltaket til barnevernet, at andre ressurser ikke er prøvd først.

Der jeg leste om saken (Dagbladet?), sto det også at gutten hadde en diagnose som gjorde at han trengte ekstra stabilitet og faste rutiner i hverdagen (det kan jo f.eks. være noe innenfor autismespekteret?), og om det er tilfelle, høres det i hvert fall ut som omsorgssvikt, det moren har gjort/unnlatt å gjøre, og også som en forståelig grunn til at hun skulle få så lite samvær.

Uansett er det umulig å gjøre seg opp en ordentlig mening ut fra et tabloidoppslag.

Snippa skrev:

Det skal svært mye til før barnevernet velger å ta over omsorgen for et barn -mange ganger skal det formye til. Når mor i tillegg kun har fått 8 timer i måneden, skriker det ut at her er det snakk om mer enn en mor som jobber for mye. Antageligvis ligger det en god del skjult i det lille som står om mors valg av barnevakt ifht miljøer, dømmekraft og oppvekstvilkår, i tillegg til uviljen til hjelpetiltak.
Jeg synes det er altfor lettvint å ta avissaker av denne typen som en uttøemmende presentasjon av fakta, og dømme eller synse på bakgrunn av den.

Gode poenger.

Jeg vil si at problemet ikke er at mor jobber for mye, men at barnet ikke prioriteres, og barnets velferd er mindre viktig enn andre ting.

Maz skrev:

Det skal MYE til for at skoler, SFO osv bringer inn barnevernet.

Uenig.

Det skal ikke alltid mye til. Det finnes en god del ansatte i både skole og SFO som ikke helt klarer å skille mellom ting som skal løses i et vanlig skole-hjem-samarbeid etc. og ting som handler om omsorgssvikt.

Og det skal de jo heller ikke måtte gjøre for å kunne melde sin bekymring. Det er jo riktig at man overlater vurderingen til barnevernet når man er usikker. Tvilen skal komme barnet til gode.

Men mitt inntrykk er at det skal MYE til for at barnevernet, som jo er fagekspertisen her og som vet hva omsorgssvikt er, skal være så enige at de går for omsorgsovertakelse til slutt. Og i denne saken hadde de jo gjort en del ting først også. Med miljøarbeider i hjemmet osv.

Ellers er jeg fullstendig enig i at det er godt å se at barn av ressurssterke foreldre også blir sett. Som en helsesøster jeg var i hospiteringspraksis hos sa til meg: Det er like mye i de rike bydelene som i de fattige bydelene. Men i de fattige bydelene er det så mye lettere å nå frem med hjelpen fordi foreldrene ikke bruker så mye ressurser på å bevare fasaden når de faktisk trenger hjelp.

Kie: du har vel et poeng der. Det er forskjell på folk som jobber nær barn også.

Jeg, som Maz, opplever at de ofte ikke tar tak i ting som jeg ville tro de skulle si fra om.

Jeg snakket i fjor med namsmann i byen her. Han fortalte at de ikke hadde hatt praksis for å levere bekymringsmeldinger. De så ufattelig mye som de reagerte på å se barn oppi, men de hadde altså ikke levert bekymringsmeldinger. Dette skulle de heldigvis endre på.

At folk i de "bedre" bydeler er opptatt av fasaden er ingen overaskelse. Det som er aller mest trist er jo at det der ikke er mye unnskyldninger de kan komme med.