Gaver - salg/ordinær pris?

Altså. Jeg tenker på om man feks er enige om at man skal kjøpe gave til hverandre til jul, og at prisen skal være ca 300 kr.
Og så finner man noe på salg, og prisen blir kanskje 150-200 kr - men opprinnelig er den på 300 +.
Kjøper du da sånn at totalprisen blir 300, eller går du ut i fra gavens "verdi" før salg?

Jeg pleier å handle for summen vi har blitt enige om.

handler for summen vi ble enige om. Kjøper gjerne den til redusert pris om jeg fant en perfekt ting, men da kjøper jeg mer attåt.

guniss skrev:

Altså. Jeg tenker på om man feks er enige om at man skal kjøpe gave til hverandre til jul, og at prisen skal være ca 300 kr.
Og så finner man noe på salg, og prisen blir kanskje 150-200 kr - men opprinnelig er den på 300 +.
Kjøper du da sånn at totalprisen blir 300, eller går du ut i fra gavens "verdi" før salg?

Nå er jeg like spent som deg på hva andre svarer. For det samme "dilemmaet" har jeg. Men føler jeg "snyter" dem hvis jeg ikke gir litt ekstra utenom hvis gaven har vært på salg.

Om man er blitt enige om en sum, holder jeg meg til det og ville da kjøpt en liten ting til.

Jeg tenkte bare på det her en dag. Jeg er en person som alltid har handlet en del på salg, og finner masse på salg. Derfor får ofte folk gaver som kanskje har en verdi på 600 kr, selv om vi bruker kjøpe til rundt 300 kr.

Nå har jeg kjøpt noen julegaver som koster rundt 200 kr, men det er på salg. Den faktiske prisen nok ligger rundt 400 kr. Og så har vi blitt enige rundt 300. Jeg kommer nok til å kjøpe en liten ting - til ca 100 kr - sånn at det blir 300 kr totalt. Men samtidig kjenner jeg at det egentlig er litt tull?

Dette har jeg faktisk ikke tenkt på før, men det er vel verdien som er interessant? Jeg hadde i hvert fall ikke brydd meg en døyt om at f.eks broren min hadde kjøpt en gave til en av gutta på salg, selv om vi hadde blitt enige om en sum å kjøpe for, og denne gaven på salg var billigere.

sjuggerpløm skrev:

Dette har jeg faktisk ikke tenkt på før, men det er vel verdien som er interessant? Jeg hadde i hvert fall ikke brydd meg en døyt om at f.eks broren min hadde kjøpt en gave til en av gutta på salg, selv om vi hadde blitt enige om en sum å kjøpe for, og denne gaven på salg var billigere.

Ja, sant?
Men jeg kjenner at det ligger liksom i meg å måtte bruke 300 kr når det er avtalt. Selv om det på en måte blir bare en "tulleting" i tillegg til 100 kr for å få det til å gå opp. 😮

Jeg inngår ikke sånne avtaler jeg, så jeg handler for så mye jeg har råd til. Det eneste jeg noengang har inngått avtale om er mer en makspris.

Jeg synes det er litt tullete å drive å bytte gaver til en eksakt pris. Det er jo tanken som teller. Om du har funnet en flott ting til en verdi av 400, og du tror gaven faller i smak hos vedkommende, kan jeg ikke begripe at du skal måtte kjøpe noe mer.

Noe annet er det selvsagt om du kjøper noe folk ønsket seg i 1998 og ikke i 2008, og du har fått det billig fordi det er så gammelt.

guniss skrev:

Nå har jeg kjøpt noen julegaver som koster rundt 200 kr, men det er på salg. Den faktiske prisen nok ligger rundt 400 kr. Og så har vi blitt enige rundt 300. Jeg kommer nok til å kjøpe en liten ting - til ca 100 kr - sånn at det blir 300 kr totalt. Men samtidig kjenner jeg at det egentlig er litt tull?

Jeg er litt på linje med deg her Guniss.
Feks min mor som kjøper sølvbestikk til barnebarna til jul.
Noen ganger i året er det slike tilbud som feks 6 kakegafler til prisen av 4.
Da kjøper hun det. Så sparer kanskje et barnebarn på et annet mønster enn det som er satt ned og hun må betale full pris. Da blir det veldig feil å kompensere opp de som hun fikk rimeligere bare fordi man skal bruke like mye penger i krone og øre pr. barnebarn.Tror det ville blitt oppfattet urettferdig.

Får jeg tak i et eller annet fordi det er superdager og -20% på alle ordinære varer , som dagen etter er til vanlige priser, kompenserer ikke jeg opp om jeg fikk dette 50,- billigere en summen vi ble enige om.

Nooria skrev:

Jeg synes det er litt tullete å drive å bytte gaver til en eksakt pris. Det er jo tanken som teller. Om du har funnet en flott ting til en verdi av 400, og du tror gaven faller i smak hos vedkommende, kan jeg ikke begripe at du skal måtte kjøpe noe mer.

Enig

Jeg handler for summen vi er blitt enige om.
Det med salg er litt så som så, noen butikker fjusker med før/etter prisen, noen blåser opp noe som kjempesalg - som viser seg å vare året rundt osv.

Jeg handler gjerne på salg og mener det er varens verdi, ikke den faktiske prisen du betalte som gjelder. Jeg har heller ikke avtaler om hvor mye man må kjøpe for, men heller en makspris. Får man tak i noe fint, som gjerne er på ønskelista til en billigere pris på salg så er jo det en vinn-vinn situasjon er det ikke?

Si at alle Barbiedukker koster 199,- og maksprisen man er enig om er 200,-. så er det supersalg på en lekebutikk som fyller 50 år, alt til 50%. Man får da Barbiedukka som koster 199 til kr 99,50. Jeg synes da at man ikke trenger å kjøpe noe i tillegg, for man får jo ikke en dårligere gave selv om kjøperen fikk den på tilbud.

Herregud, føler at jeg bare snakker rundt grøten og vaser jeg, noen som skjønte hva jeg mente?

Jeg forholder meg til summen vi ble enige om. Det flotte med å finne ting på salg er at man får mer for pengene. Hvis man ikke er enig om sum i forkant, gjør jeg ikke det.

Jeg er så glad for min familie og venner.
Slike ting er aldri et tema her.
Finner vi noe som vil passe den personen perfekt, spiller det ingen rolle om det er kjøpt på salg eller kostet mindre enn den gaven man fikk i fjor.

Det sagt, om jeg skulle ha avtalt en pris, ville jeg gjort som deg, guniss, og kjøpt noe ekstra for å få det til å gå opp.

Syns igrunn begge deler er litt snålt, jeg da.

Enhjørning skrev:

Jeg er så glad for min familie og venner.
Slike ting er aldri et tema her.
Finner vi noe som vil passe den personen perfekt, spiller det ingen rolle om det er kjøpt på salg eller kostet mindre enn den gaven man fikk i fjor.

Jeg også. Har ingen avtaler om sånt. Og hvis jeg finner noe kjempefint på salg, betyr jo kanskje det at noen får en finere gave enn de ellers ville fått.

Eksempel: Du har avtalt med søsteren din at gaveprisen skal være 400. Du finner en flott veske som er akkurat det hun ønsker seg, nedsatt med 70% så du betaler 300 istedet for 1000 kroner. Går du da ut og kjøper f.eks. en lipgloss til en hundrelapp i tillegg? 😕

Søsteren din får jo en mye finere gave enn forventet. Hvis hun holder seg til prisen og kjøper en genser til full pris 400, og hun får en veske som egentlig har kostet 1000, så har jo hun fått en mer verdifull gave sånn jeg ser det. For meg mister ikke ting verdi om de er på salg. Forutsatt at det ikke bare er noe jalla man kjøper bare fordi det er på salg, selvfølgelig.

Maimor skrev:

Herregud, føler at jeg bare snakker rundt grøten og vaser jeg, noen som skjønte hva jeg mente?

Jeg skjønte det, og er enig med deg.

Jeg hadde nok blitt litt grinete om jeg fant ut at en jeg hadde avtalt gavepris med hadde handlet på salg. Altså ikke det å handle på salg i seg selv, men jeg hadde handlet for hele summen, og hadde forventet det samme tilbake om det var avtalen.