- Den klarer seg uten all verdens stell
- Man trenger bare en
- Den virker morsom å observere
- Barna "har et dyr" med alt det positive det innebærer av ansvarslæring og kjærlighet
- Den har ikke vemmelig hale 😮
- Den lever ikke så lenge
- Jeg mistenker at dyret fort kan miste nyhetens interesse for barna, spesielt etter å ha sett tantebarna mine forsømme marsvinene sine etter 2-3 uker. Jeg tenker det er verre å ikke kunne kose de første ukene, enn å la være å kose et dyr som har behov for det, de siste 7 årene av dens liv.
Noen synspunkter, innspill eller erfaringer å dele?