Besteforeldre som ikke passer

Tenk å være besteforeldre og være så heldig å få lov å være sammen med barnebarna sine... Det er en gave det og, og slettes ikke alle som får. 🙁

Klart barnebarn er en gave, men verden er da full av mennesker som ikke vet å sette pris på det de har. I alle aldre og faser av livet. Jeg vet godt at det er sårt med uinteresserte besteforeldre, men hva som er å vise interesse er gjerne ikke avklart mellom generasjonene. Og det er mulig jeg er enkel, men jeg tenker som så at ønsker man seg noen som er engasjert i barna, og dette ikke er barnas besteforeldre, så får man lete etter noen andre. Tusenvis av mennesker rett rundt dørene til de fleste.

Jeg forstår godt at dere blir frustrert. Men personlig ville jeg aldri kjøpt billetter til noe før barnevakten var i boks!
Nå vet ikke jeg hvilke forhold dere har til deres foreldre, eller hvilke fysisk form de er i. Men man kan likevel ikke kreve at de tar barna en hel helg. SYns man kan forvente at de sitter barnevakt innimellom, men dessverre er det ikke alltid slik det blir. Er i ganske lik situasjon selv og syns det er kjempefrustrerende å få så lite delaktighet fra besteforeldrene. Men det er tross alt deres liv, og de må få bestemme selv.

Eg forstår rett og slett ikkje samanhengen i foreldre, svigers, mormor og fruen her, med mindre HI også er dame. Og det er jo meget mulig. Og sannsynlegvis lite relevant for sjølve spørsmålsstillinga, men eg måtte berre få det ut. :rar:

Hva med at hi er en mann? 😉

safran skrev:

Her er jeg uenig med deg. Som du sier har man ingen rett til å kreve hjelp, men jeg syns godt man har rett til å være sår over at besteforeldre ikke stiller opp for barn og barnebarn. Så absolutt. Jeg forventer faktisk at man i en familie stiller opp for hverandre, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at besteforeldre ikke gidder å passe barnebarna en sjelden gang. Virkelig ikke.

Enig i hver bokstav!

Hyacinth skrev:

Det er mange som ikke har vært på kjærestetur etter at de ble foreldre, spesielt når den eldste bare er fem.

Vi har aldri belaget oss på å legge opp livet med å være avhengig av andre. Ingen barnevakt her, - kun tilreisende noen ganger i året. Sånn er livet, barna var vårt valg, og livet er som det er. Noen har bedre forhold til foreldrene sine enn andre, noen involverer seg og andre ikke. Så legger man opp ting litt deretter. Vi har 3 som bryr seg og 1 som ikke gjør døyten for å bry seg, og sånn må det bare bli. Da forholder vi oss til de som bruker tid på oss, og proriterer også disse tilbake.

Tante Sofie skrev:

Eg forstår rett og slett ikkje samanhengen i foreldre, svigers, mormor og fruen her, med mindre HI også er dame. Og det er jo meget mulig. Og sannsynlegvis lite relevant for sjølve spørsmålsstillinga, men eg måtte berre få det ut. :rar:

Jeg og grublet litt på dette og konkluderte med at det er to mammer.

Men uansett, barnepass er luksus og 5 mil unna besteforeldrer som villig passer er da ingenting, 50 mil derimot er upraktisk, men det også går om man bare planlegger.

Koko skrev:

Hva med at hi er en mann? 😉

Nope. HI omtalar si mor som mormor. Det fungerte for meg heilt til h*n nevnte fruen. Men, det er jo også greit at hi er dame altså. Eg taklar det.

Ole Brumm skrev:

5 mil unna besteforeldrer som villig passer er da ingenting, 50 mil derimot er upraktisk, men det også går om man bare planlegger.

220 mil går også, om man bare gir beskjed litt på forhånd. (var på konsert i fjor vi )

Tante Sofie skrev:

Nope. HI omtalar si mor som mormor. Det fungerte for meg heilt til h*n nevnte fruen. Men, det er jo også greit at hi er dame altså. Eg taklar det.

Du er jammen mer våken enn meg gitt! Henger visst igjen i fortiden jeg. 🙂

Lille meg skrev:

Beklager at jeg var utydelig. Jeg mente vel "se barnebarn" som i "treffe dem for å bli kjent med dem og ha litt med dem å gjøre". Det er også mulig jeg tolket Wishmasters "Vi forstår på måten de svarer på at de overhodet ikke har lyst." litt mer negativt enn det var ment?

De kan da bli kjent med barnebarna sine selv om du ikke passer dem? 😕 Som sagt så passer ikke svigers mine barn, men de kjenner dem da og har da noe med dem å gjøre. Jeg synes fortsatt forskjellen er stor.

safran skrev:

Her er jeg uenig med deg. Som du sier har man ingen rett til å kreve hjelp, men jeg syns godt man har rett til å være sår over at besteforeldre ikke stiller opp for barn og barnebarn. Så absolutt. Jeg forventer faktisk at man i en familie stiller opp for hverandre, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at besteforeldre ikke gidder å passe barnebarna en sjelden gang. Virkelig ikke.

Jeg er helt enig med deg i dette. Som et resultat av en slik tankegang forstod jeg en gang for ganske mange år siden at jeg faktisk ikke hadde familie. Det å innse det ble et skritt på veien videre.

Til HI vil jeg si at dere jo har lært til en senere anledning at det ikke er spesielt lurt å kjøpe billetter og beregne at ting ordner seg. Neste gang er det sikkert greit å gjøre det i motsatt rekkefølge.

Jeg synes jo at besteforeldre må bestemme selv om de vil passe barnebarna. Og det avhenger jo av helsen deres og sånne ting.

Men om det på en måte ikke er noe i veien for at de kan passe barnebarna og at de ikke har lyst? Den har jeg faktisk marginalt med forståelse for altså. Om man ønsker å bli kjent med barnebarna og ha en selvstendig relasjon med dem, så må man ha alenetid med dem. Så om man bare ønsker å komme til dekket bord og bare se dem innimellom så må man skjønne at de barnebarna kommer neppe til å ta noe særlig kontakt når de blir store.

Familier hjelper hverandre, og om vi ikke får hjelp til barnevakt, så får ikke gamlisene hjelp når de blir litt eldre. What comes around goes around.

Selvsagt kan man gjerne hevde sin rett til å være sår, men jeg kan ikke se at det har noe for seg i lengden. Jeg tror ikke det gjør besteforeldrene mer gira på å være barnevakter, hvertfall.

Esme skrev:

Familier hjelper hverandre, og om vi ikke får hjelp til barnevakt, så får ikke gamlisene hjelp når de blir litt eldre. What comes around goes around.

Mulig jeg er naiv, men når den tid kommer, så sant jeg er i stand til det, så har jeg tenkt å vise mine barn at jeg er laget av helt annet materiale enn enkelte andre de kjenner. Jeg kommer til å hjelpe besteforeldregenerasjonen med det jeg kan, uavhengig av hva de har tenkt å bidra mens de kan. What goes around, comes around, ja. Og jeg vet hva jeg har lyst å sende rundt.

Niobe skrev:

Mulig jeg er naiv, men når den tid kommer, så sant jeg er i stand til det, så har jeg tenkt å vise mine barn at jeg er laget av helt annet materiale enn enkelte andre de kjenner. Jeg kommer til å hjelpe besteforeldregenerasjonen med det jeg kan, uavhengig av hva de har tenkt å bidra mens de kan. What goes around, comes around, ja. Og jeg vet hva jeg har lyst å sende rundt.

Ok, fint det. Jeg kommer ikke til å tenke at vi skal knekke nakken på å hjelpe de eldre slektningene som aldri hjelper oss, som er sure når vi ber dem om noe og som generelt bare er drital. Jeg synes det er helt greit at barna mine lærer at om man skal ha kjærlighet og støtte så må man gi noe selv også.

Jeg håper selvsagt ikke at noen knekker nakken.

Men jeg vil heller ikke være med på en runddans av evigsåre følelser, bitterhet og misnøye. Selvsagt kan man lære barna at man må gi for å få, men jeg synes også de kan lære at noen ganger har det faktisk verdi å være den som strekker seg lengst og gir først. Men det skal sies at det ikke er snakk om folk som oppfører seg direkte ufint.

Jeg er helt enig i at det er pussig at foreldrene dine knapt vil se barnebarna sine, men det kan ikke dere gjøre noe med. Det er ikke besteforeldrenes plikt å passe barnebarn, men det er klart det er litt rart at de knapt kommer på besøk heller. Dere får finne noen andre som barnevakt, ellers er jeg enig med dem som sier at man får prøve å være kjærester hjemme.

Jeg skjønner ikke helt at 5 mil er noe hinder for barnevakt da. Mine foreldre bor 3 mil unna, og passer ofte ungene. Det er ikke noe problem å kjøre til og fra dem. 5 mil er da ikke SÅ mye lenger.

Niobe skrev:

Jeg håper selvsagt ikke at noen knekker nakken.

Men jeg vil heller ikke være med på en runddans av evigsåre følelser, bitterhet og misnøye. Selvsagt kan man lære barna at man må gi for å få, men jeg synes også de kan lære at noen ganger har det faktisk verdi å være den som strekker seg lengst og gir først. Men det skal sies at det ikke er snakk om folk som oppfører seg direkte ufint.

Evigsåre følelser, bitterhet og misnøye? Da tror jeg vi snakker om forskjellige ting.

Det jeg snakker om er at om besteforeldre i praksis aldri hjelper til og har lite kontakt med barnebarn er at de må forvente en viss distanse, en kjølighet.

Kjærlighet og nærhet kommer av at man gjør ting for hverandre. Om man ikke er med på den kontrakten så får man ikke noe tilbake heller. Jeg synes det er helt greit og naturlig at de besteforeldrene som hjelper til og deltar i livet til barn og barnebarn får en helt annen kontakt, og det gjelder også tilbake når de trenger hjelp.