Kva med organdonasjon når du er frisk og rask?

Ser i tråden "Hvordan forholder du deg til organdonasjon?" at dei fleste ville donert vekk organ når dei ikkje treng dei meir, dvs er hjernedød etter ulykke og liknande.
Men det er jo også mulig å donere vekk den eine nyra mens ein fremdeles er i live. Kor mange her ville gjort det? Og kven ville du i såfall donert til? Egne barn? Mann/samboer? Foreldre? Venner og bekjente? Eller kanskje til og med heilt fremmede personar?

Eg er i den situasjonen at eg føler eg burde donere vekk ei nyre. Men eg vil ikkje, og føler meg som ein superegoist.
Dersom det hadde vore mine barn eller min samboer hadde eg ikkje vore i tvil. Men det er mora mi det er snakk om. Eg er livredd for at det skal oppstå komplikasjonar og at eg ender opp med å gjere mine eigne barn morlause....

Godt spørsmål. Jeg synes det er veldig annerledes å gi bort organer på denne måten enn å gjøre det som død. Som død trenger man dem jo ikke lenger og slipper å forholde seg til komplikasjoner osv. Jeg er velidg i tvil om jeg hadde turt. Selvsagt, for barna hadde jeg gjort alt, men for andre? Jeg vet ikke, som du sier så hadde jeg også vært redd for å dø fra barna mine.

Jeg hadde gladelig gitt en nyre til familien min og gode venner.
Bekjente vet jeg ikke helt.
Det kan vel også doneres bort deler av leveren (om jeg ikke er på bærtur)

Hadde ikke nølt når det gjelder folk som står meg nær, men hadde nok vært mer i tvil ang bekjente og ukjente.

Familie ja, uten tvil! Venner tja. Bekjente enda mere i tvil.

Uten å nøle hadde jeg donert bort det jeg kan, til familien min.

Å donere vekk en nyre er en ganske stor ting, så jeg hadde gjort det kun for aller nærmeste familie. Og jeg er i tvil om jeg hadde gjort det til familiemedlemmer over 70 faktisk, man kan risikere å måtte gå i dialyse selv.
En leverbit hadde jeg derimot vært mer behjelpelig med.

Kan man donere organer når man ikke kan gi blod?

Signerer Esme, litt gnukk på nyrene jeg også.

Esme skrev:

Å donere vekk en nyre er en ganske stor ting, så jeg hadde gjort det kun for aller nærmeste familie. Og jeg er i tvil om jeg hadde gjort det til familiemedlemmer over 70 faktisk, man kan risikere å måtte gå i dialyse selv.
En leverbit hadde jeg derimot vært mer behjelpelig med.

Ok, jeg har lurt litt på dette, for jeg har en venninne som har bruk for en nyre, og jeg har tenkt på at hun kunne få en av mine, for jeg trodde at det bare ville være tiden rundt operasjonen som ville være plagsom for meg, men jeg risikerer altså å bli alvorlig syk selv? Altså, rent bortsett fra at jeg er klar over at det er et stort inngrep og at alle inngrep osv.

Hvordan kan man finne ut om man matcher?

Jeg hadde donert nyre til mann og barn, og antageligvis mine søsken om jeg var eneste match.

nolo skrev:

Ok, jeg har lurt litt på dette, for jeg har en venninne som har bruk for en nyre, og jeg har tenkt på at hun kunne få en av mine, for jeg trodde at det bare ville være tiden rundt operasjonen som ville være plagsom for meg, men jeg risikerer altså å bli alvorlig syk selv? Altså, rent bortsett fra at jeg er klar over at det er et stort inngrep og at alle inngrep osv.

Hvordan kan man finne ut om man matcher?

Som aller oftest går det jo bra, og jeg vil jo absolutt ikke påvirke deg til å la være å gjøre noe bra for noen du er glad i. Men likevel, det er en stor ting som man skal tenke grundig over.
Her er et informasjonshefte om dette med å donere bort en nyre.

En nyre hadde jeg gitt min mann og mine barn, kanskje også min søster. Om jeg hadde gitt til en av mine foreldre er jeg mer i tvil om.

Jeg hadde nok ikke donert bort organer mens jeg var i levende live. Selvsagt, mann og barn hadde fått alle hvis det stod om liv, men fremmede? Nei, det tror jeg ikke. Jeg hadde også gladelig donert til øvrig familie.

Jeg hadde selvsagt donert det jeg kan til mann og barn, og muligens til øvrig familie, men der er jeg usikker.
Agående nyrer og dialyse, så har jeg litt angst for å havne i den gruppen.

Til mann og barn. Kanskje søsken og nieser/nevøer.

Barn og partner klart, venner veit ikke helt, med barn jo kansje -til venners barn ja, folk over 60 nei.
Men det er litt sånn at de reservedelene man har kan ungene komme til å trenge så det sitter langt inne. leverslajser og ryggmarg kan de som vil ha få.

Dersom det gjelder egne barn hadde jeg utvilsomt stilt opp når som helst. For ektefellen min hadde jeg vurdert det, men jeg vet ikke hva svaret vil blitt akkurat nå som vi ha to små barn. Om noen år, når barna er større, kunne jeg også ha vurdert å gitt til andre nære familiemedlemmer.

Til barn og mann, så absolutt. Også til mine søsken. Andre hadde jeg måttet vurdere, tenker litt som Esme.

Jeg har lyst til å si at jeg ville donert bort det jeg kunne klart meg uten til hvem som helst hvis det reddet liv.

Men jeg vet ikke helt om jeg mener det eller om jeg bare vil mene det.

Jeg er registrert som ryggmargsdonor, men finnes det register for nyrer og slikt også?